De 15 beste studievanene du kan bruke i hverdagen

Hvor mange ganger har du ikke håpet at noen få timer med studier skulle føre til en god prestasjon? Realiteten er at dette sjelden fungerer. Nøkkelen til akademisk suksess ligger nemlig i å opprettholde gode studievaner: små daglige handlinger som gjør læringen mer effektiv og mindre stressende. Vi snakker om å ha en plan, styre tiden eller unngå multitasking når du studerer. La oss se på et eksempel.

Edvard studerer jus. I morgen er det første deleksamen i romersk rett, et fag han sliter med på grunn av det tette og detaljerte innholdet. Han var sikker på at han med én natts intens lesing ville klare å dekke alle emnene. Han pugget hvert eneste ord, gikk gjennom notatene og trodde han ville gjøre det utmerket. Men strategien hans fungerte ikke som han hadde håpet. Selv om han prøvde hardt, fikk han ikke den karakteren han ønsket. Vi gir deg noen praksiser som ville vært nyttige for Edvard, og som helt sikkert vil hjelpe deg også.

1. Lag en studieplan og sett en tidsplan

En godt strukturert plan lar deg lære mer rolig, unngå angst og tretthet. Før du begynner å studere, se gjennom innholdet og organiser det strategisk.

Ikke alle emner er like komplekse og krever like mye innsats; det er bedre å dele dem inn i håndterbare blokker. Hvis du for eksempel må gå gjennom ti kapitler i løpet av en uke, bør du sette av to kapitler per dag og ta høyde for overbelastning. Det er også viktig å sette av tid til repetisjon, for det er like viktig å repetere det du har lært som å studere det for første gang.

Det er også viktig å lage en timeplan for studiene, slik at du opprettholder konsistens og disiplin. Noen presterer bedre om morgenen, mens andre gjør det bedre om ettermiddagen eller kvelden. Ideelt sett bør du velge det tidspunktet der du har mest energi og konsentrasjon.

For at planen skal fungere, er det viktig å ha den i sikte, enten i en notatbok, på en tavle eller i en digital applikasjon. Det viktigste er konsistens, ikke perfeksjon. Du kan bruke digitale verktøy som Notion, Google Kalender eller Trello for å organisere deg selv, angi påminnelser og bedre visualisere fremgangen din.

Og hvis du en dag ikke klarer å studere alt du har planlagt, ikke straff deg selv for det. Det beste du kan gjøre er å justere rutinen og fortsette med et bærekraftig tempo, alltid respektere pausene dine og passe på å ikke prokrastinere.

Én dårlig dag definerer ikke hele studieprosessen, men en godt strukturert plan kan utgjøre forskjellen mellom å bli overveldet eller å gå videre med selvsikkerhet og trygghet.

2. Bruk Pomodoro-metoden

Noen ganger er det utmattende og ineffektivt å studere i lange perioder uten pauser. Konsentrasjonen har en grense, og når vi overskrider den, synker ytelsen. For å forhindre at dette skjer, prøv Pomodoro-metoden, en praktisk tidsstyringsteknikk for å øke produktiviteten og forhindre mental tretthet.

Det fungerer enkelt: Studer i 25 minutter uten avbrudd, og ta deretter en pause på 5 minutter. Hver 25-minutters syklus kalles en «Pomodoro», og etter fire slike sykluser anbefales en lengre pause på 15-30 minutter for å lade opp energien.

Effektiviteten til denne teknikken ligger i at du utnytter øyeblikk med maksimal konsentrasjon uten å bli utslitt. I løpet av de 25 minuttene du studerer, er nøkkelen å eliminere distraksjoner, som å sjekke mobiltelefonen eller multitaske, og fokusere helt og holdent på emnet. Den korte pausen øker konsentrasjonen, reduserer trettheten og får tankene til å slappe av uten at man mister tempoet.

Til denne strategien trenger du en tidtaker eller en app som hjelper deg med å måle tiden, for eksempel Toggl, Forest eller Focus Keeper. Det er viktig å respektere intervallene og ikke forlenge pausene, da dette vil bryte flyten i arbeidet. Du kan tilpasse teknikken etter dine behov: Hvis du synes at 25 minutter er for kort tid, kan du prøve økter på 45-50 minutter med 10-15 minutters pauser.

Ikke ta pause hvis du gjennomgår et emne eller et kapittel, i så fall tar du pause når du er ferdig. Denne metoden definerer starten og slutten på hver økt.

3. Lag oppsummeringer og tankekart

Det er ikke alltid nok å lese og lese notater på nytt. For at informasjonen skal feste seg i minnet, er det viktig å bearbeide og reorganisere den. Oppsummeringer og tankekart er to effektive verktøy som gjør det lettere å forstå og huske det man har studert.

Et sammendrag gir deg muligheten til å sammenfatte informasjon med dine egne ord, eliminere det unødvendige og fokusere på det vesentlige. Du forstår innholdet og har nytte av å aktivt bearbeide det du leser. For å lage et godt sammendrag bør du ikke kopiere setninger ordrett, men konsentrere deg om å skrive enkelt og tydelig. Bruk også nøkkelord og lister.

På den annen side er tankekart et veldig nyttig visuelt verktøy for å organisere ideer grafisk. De fungerer godt på komplekse eller omfattende emner, da de lar deg visualisere forholdet mellom ulike konsepter. Blant de viktigste fordelene er at det oppmuntrer studentene til å forbedre leseforståelsen.

I disse kartene plasserer du hovedtemaet i midten og legger til grener med de viktigste ideene. Bruk av farger, ikoner og diagrammer gjør det mer dynamisk og lettere å huske. Hvis du sliter med å huske viktige fakta eller trenger å organisere ideene dine bedre, kan denne ressursen utgjøre en stor forskjell for å bli en god student.

4. Gjennomfører øvingseksamener

Å ta øvingstester er en av de mest nyttige strategiene for å styrke kunnskapen din. Gjennom dem kan du vurdere hvor godt du forstår et emne, identifisere svakheter og styrke områder der du fortsatt trenger å forbedre deg.

Simuleringer bidrar også til å redusere angst, ettersom du blir kjent med spørsmålsformatet og tidsbegrensningen. Det finnes gratis plattformer som Kahoot, Typeform eller Quizlet, der du kan finne ferdige quizer eller lage dine egne.

På samme måte kan du utforme skreddersydde prøver med åpne spørsmål og flervalgsoppgaver basert på notater og lærebøker. Et annet effektivt alternativ er å gjøre selvevalueringer, der du svarer uten å konsultere notatene dine og deretter sjekker hva du svarer. Eller be en venn om å stille deg spørsmål og evaluere svarene dine.

5. Bruk 5-sekundersregelen

Når du føler deg fristet til å utsette å studere, tell mentalt til fem og start oppgaven før tallet slutter. Dette trikset fungerer fordi sinnet ditt ikke leter etter unnskyldninger eller distraksjoner, og i stedet tvinger deg til å handle. Når du først har startet, er det lettere å fortsette.

Hvis du har problemer med å konsentrere deg, kan du kombinere denne teknikken med andre metoder, for eksempel å sette små studiemål eller bruke en timer for korte økter. Det viktige er å ta det første steget, for når du først fordyper deg i oppgaven, avtar motstanden mot å studere og produktiviteten øker.

6. Ta effektive notater i løpet av forelesningen

Å skrive ned alt foreleseren sier er ikke alltid den beste måten å ta notater på. Det er mer nyttig å identifisere essensielle konsepter og etablere forbindelser mellom hovedideer.

Det finnes flere teknikker for å gjøre notatene dine mer effektive og lettere å huske. En av dem er Sketchnoting, en visuell metode som kombinerer tekst med enkle tegninger, symboler og diagrammer som representerer informasjon på en tydelig og attraktiv måte. Denne tilnærmingen er ideell for å huske komplekse emner, da den lar deg knytte konsepter til bilder. Hvis du for eksempel lærer om strukturen til et atom, kan du ved å tegne et diagram i notatene dine visualisere det bedre i stedet for bare å lese beskrivelsen.

Hvis du foretrekker et mer strukturert system, er Cornell-metoden et utmerket alternativ. Den består av å dele arket i tre seksjoner: en kolonne for å skrive ned nøkkelord eller viktige spørsmål, et stort rom for hovednotatene, og et oppsummeringsområde hvor du oppsummerer informasjonen med dine egne ord. Denne teknikken gjør gjennomgang enklere og lar deg organisere innhold mer effektivt.

Uansett hvilken metode du velger, er det lurt å ta sikkerhetskopi av notatene dine, slik at du ikke mister dem uventet og samtidig har tilgang til dem når du har behov for å gå gjennom dem. Du kan digitalisere dem ved å ta et bilde eller lagre dem i skyen, hvis du bruker elektroniske notater.

7. Unngå multitasking mens du studerer

I stedet for å dele oppmerksomheten mellom ulike aktiviteter, er det mer funksjonelt å fokusere fullstendig på et enkelt tema eller oppgave om gangen. Dette vil tillate deg å behandle informasjonen og bidra til din forståelse.

For dette formål, eliminer distraksjoner som mobiltelefoner, sosiale nettverk eller TV. Å skape et passende miljø er også viktig: et stille rom uten forstyrrelser vil lette konsentrasjonen og gjøre studietiden mer produktiv.

8. Bruk flashcards for å se gjennom

Dette er kort hvor du skriver et spørsmål, begrep eller ord på den ene siden og definisjonen eller forklaringen på baksiden. Dette systemet er ideelt for å huske viktige data, tekniske termer, historiske datoer eller matematiske formler. En annen fordel er at de forsterker langtidshukommelsen ved å oppmuntre til aktiv henting av informasjon.

For å få mest mulig ut av dem, lag dem for hånd eller bruk apper som Anki eller Quizlet, som gjør det enkelt å organisere og vurdere innhold.

9. Lag gjennomgangssykluser

University of Minnesota foreslår at du leser og organiserer notatene dine daglig, gjør oppsummeringer eller fullfører øvelser relatert til dagens undervisning; på denne måten behandler du informasjonen umiddelbart og fikser den i minnet. De legger til at du i løpet av uken kan gjøre notatene dine om til en strukturert veiledning eller ta en øvelsestest for å vurdere hvor mye du husker.

Å opprettholde denne vanen vil gjøre det mer utholdelig å studere til eksamen, siden mye av innholdet vil bli lagret i langtidshukommelsen din.

10. Bruk repetisjon med mellomrom

Denne metoden består i å gjennomgå informasjonen med progressive intervaller. Du kan for eksempel gå gjennom et emne i dag, gå gjennom det på nytt om to dager, så en uke senere, og så videre. På denne måten, hver gang du studerer innholdet på nytt, forsterker du lagringen.

En slik tilnærming har vist seg å være svært effektiv, fordi den lar hjernen bearbeide data dypere og forhindrer kognitiv overbelastning. Du kan bruke flashcards, gjøre sammendrag eller praktiske øvelser og planlegge gjennomgangene dine i en planlegger eller på apper som Anki, som er utviklet for å legge til rette for repetisjon med mellomrom.

Ved å inkorporere denne teknikken i rutinen din, hjelper du med å beholde kunnskap uten å måtte ty til lange, ineffektive studieøkter.

11. Finn en studiepartner

Å studere med en partner hjelper deg å holde deg motivert, forstå emnene og forsterke det du har lært gjennom utveksling av ideer.

Når du studerer ved å lese høyt, hjelper du ikke bare partneren din, men du styrker din egen oppbevaring av informasjon.I tillegg gjør det å jobbe i team det mulig å løse tvilstilfeller raskere, ettersom alle kan bidra med ulike perspektiver og strategier. En annen fordel er at en studiepartner fungerer som en konstant påminnelse om de akademiske målene dine, noe som oppmuntrer til disiplin.

For at dette skal være effektivt, er det viktig å velge noen som deler ditt engasjement og fokus. Dere kan organisere strukturerte økter, bryte ned emner for å forklare hverandre og gjennomføre øvelsestester. Hvis du foretrekker et digitalt alternativ, kan du studere med klassekamerater eksternt via videosamtaler eller grupper på plattformer som Discord eller Google Meet.

En god studiepartner gjør ikke bare læringen mer utholdelig, men gir også bedre akademiske prestasjoner og økt selvsikkerhet når du skal ta eksamener eller gjøre gruppearbeid.

12. Prioriter oppgaver

Ved å lage en oppgaveliste fokuserer du på det som er viktigst og føler deg ikke overveldet av en endeløs oppgaveliste. Hvis du ikke vet hvor du skal begynne, kan du bruke Eisenhower-metoden, et verktøy for å organisere aktivitetene dine i fire prioritetsnivåer:

• Haster og viktig: Noe som krever umiddelbar oppmerksomhet, som å forberede seg til eksamen neste dag.
• Viktig, men haster ikke: Relevante ting som kan planlegges på forhånd, for eksempel forhåndslesing eller sammendrag.
• Haster, men ikke viktig: Saker som kan delegeres, som å svare på ikke-hastemeldinger eller utføre mindre oppgaver.
• Verken haster eller viktig: Noe som tar tid, men som ikke gir verdi til studiene dine, som å sjekke sosiale medier uten en klar hensikt.

Hvis du lærer deg å prioritere, kan du optimalisere studietiden din og unngå å samle opp arbeid i siste liten.

13. Forklar temaet som i en presentasjon

Denne metoden tvinger deg til å strukturere informasjonen på en tydelig måte, noe som gjør det lettere å forstå og huske på lang sikt. For å sette den ut i livet kan du velge et emne du trenger å gjennomgå, og presentere det høyt ved å forestille deg at du står foran et publikum. Gjør det foran et speil, ta opptak av deg selv eller forklar det til en venn eller et familiemedlem.

Hvis du under presentasjonen synes det er vanskelig å huske visse begreper, eller hvis du merker at noen ideer ikke er helt klare, er dette et tegn på at du må forsterke disse poengene. Du kan også stille hypotetiske spørsmål og forsøke å svare på dem på samme måte som en lærer ville gjort. Jo mer detaljert og flytende forklaringen din er, desto bedre vil du ha tilegnet deg innholdet.

Denne øvelsen gjør det lettere å bli tryggere på å snakke offentlig og anvende kunnskapen sin i eksamener eller akademiske debatter.

14. Utsett aldri den planlagte studieøkten

Det er lett å bli fristet til å utsette en studieøkt, spesielt når det dukker opp andre aktiviteter eller du bare ikke har lyst til å begynne. Men hvis du utsetter studiene, vil arbeidsmengden bare øke, noe som igjen øker stresset og påvirker prestasjonene dine.

Forplikt deg til planleggingen din og hold deg til tidsplanen du setter. Vurder å studere som en fast date med deg selv, akkurat som du ville gjort et viktig møte. Hvis du på noe tidspunkt føler deg umotivert, start med en enkel oppgave for å komme inn i rytmen eller bruk 5-sekundersregelen.

Hvis det dukker opp noe uventet som faktisk hindrer deg i å studere til den planlagte tiden, omorganiser timeplanen din og sørg for at du tar igjen den tiden på et annet tidspunkt på dagen. Nøkkelen er å opprettholde konsistens og disiplin, siden effektiv læring er resultatet av repetisjon og kontinuerlig øving.

15. Start med det vanskeligste emnet

Når man studerer er det vanlig å ønske å starte med de fagene som er lettest for å føle seg produktiv. Denne strategien kan imidlertid føre til at når du kommer til de mer komplekse temaene, vil du være sliten og ha mindre energi til å konsentrere deg. Derfor er det bedre å starte med det emnet som er vanskeligst for deg eller som krever mest innsats.

I de første timene av studietiden er hjernen din friskere, og du har større evne til å huske. Utnytt dette til å ta fatt på de mer utfordrende konseptene, ettersom konsentrasjonsnivået ditt vil være høyere. Når du har kommet i gang med de mer kompliserte fagene, blir det lettere og mer motiverende å studere resten av fagene.

For å lette denne prosessen, kombiner teori med praktiske øvelser. Hvis du føler at du sitter fast, bruk studieteknikker som å forklare høyt. Å ta i bruk denne vanen hjelper deg med å administrere energien din og forbedre effektiviteten til studieøktene dine.

Hvorfor er det viktig med gode studievaner?

Å ha gode vaner fremmer akademiske prestasjoner, letter læring, reduserer stress og optimerer tiden. Det handler ikke om å studere mer, men om å studere bedre. På samme måte bidrar det å innlemme vaner i studiehverdagen din på følgende måter:

• De fremmer informasjonsoppbevaring: God studieteknikk befester kunnskapen og forhindrer at du glemmer det du har lært etter en eksamen.
• Reduser stress og angst: Å studere på forhånd og med effektive metoder reduserer presset fra tidsfrister og utbrenthet på grunn av intensive og uproduktive økter.
• Forbedre tidsstyring: En godt strukturert studieplan fordeler fagene på en balansert måte, uten opphopninger i siste liten og lar deg vurdere i god tid.
• De utvikler selvdisiplin og organisering: Gode studievaner bidrar til å styrke evnen til å planlegge, prioritere og holde seg til forpliktelser – viktige ferdigheter både i akademia og i yrkeslivet.
• De forvandler læring til en mer dynamisk prosess: Når du studerer på en strukturert måte, blir det mer utholdelig og mindre monotont. I denne forbindelse vil implementering av solide vaner gjøre læringen raskere og enklere, og øke ytelsen og selvsikkerheten din.

Suksess ligger i hvordan du studerer, ikke hvor mye du studerer

Når du studerer, er det viktig å være konsekvent og bruke metoder som passer din egen læringsstil. I tillegg spiller omgivelsene en viktig rolle for konsentrasjonen og produktiviteten din. Hjernen forbinder rom med bestemte aktiviteter, så det å ha det rette stedet å studere på kan gjøre en forskjell for konsentrasjonsnivået ditt.

Finn et sted som er fritt for distraksjoner, godt opplyst og ryddig, med alt nødvendig materiale innen rekkevidde. Hvis du synes det er vanskelig å konsentrere deg, kan du vurdere å bruke hodetelefoner med hvit støy eller instrumentalmusikk for å minimere avbrytelser. Det er også viktig å tenke på ergonomien: En komfortabel stol og en god kroppsholdning vil hjelpe deg å unngå tretthet og holde fokus. Begynn å implementere disse strategiene i dag, og du vil merke en betydelig forbedring i prestasjonene dine.