Typer feilslutninger: kjennetegn og eksempler

Vi har alle hatt den tanken som virket veldig logisk og overbevisende i starten, men så innser vi at den ikke ga mye mening. Noen ganger kommer hjernen vår til konklusjoner som virker gyldige, men i virkeligheten ikke er det. Disse feilene i resonnementet er kjent som feilslutninger, og du har sannsynligvis trukket dem på et tidspunkt. I denne artikkelen gir vi deg eksempler på alle typer slik at du kan identifisere dem.

Setninger som «Kjæresten min har vært utro i tidligere forhold, så han kommer sikkert til å være utro mot meg i fremtiden» eller «Han tror han kan mye om politikk, men han fullførte ikke engang videregående» virker som absolutte sannheter, men de er langt fra det, og de er begrunnet med antagelser eller generaliseringer. La oss finne ut mer.

Formelle feilslutninger

Formelle feilslutninger er feil i måten argumenter konstrueres på. Selv om premissene kan være sanne, er ikke konklusjonen korrekt utledet fordi logikken er feilanvendt. Det vil si at problemet ikke ligger i hva som sies, men i hvordan informasjonen er koblet sammen. Blant dem skiller følgende seg ut:

1. Konsekvensfeilslutning

Denne logiske feilen oppstår når du tror at hvis noe skjer, må det ha vært av en bestemt grunn. For eksempel sier vennen din til deg: «Når det regner, er jeg i dårligere humør.» Noen timer senere, når han føler seg irritert, konkluderer han: «Det er helt sikkert regnet».

Dette kan kanskje gi mening, men det er en feil å tro at den eneste grunnen til at du er i dårlig humør er fordi det har regnet, når det faktisk kan være andre årsaker som ikke er relatert til regnet, for eksempel arbeidsstress, et personlig problem eller at noen behandler deg dårlig.

2. Forutsetningsfornektelse

I den feilslutningen som kalles «forutsetningsfornektelse» tror man at hvis en forutsetning ikke er oppfylt, så kan heller ikke resultatet inntreffe, men dette er ikke alltid sant. For eksempel sier du: «Hvis jeg leser, står jeg på eksamen.» Og så tenker du: «Fordi jeg ikke studerte, sto jeg ikke på eksamen.»

Denne resonneringen er feil, ettersom du kan lese og stryke på eksamen. Eller omvendt, du kan stå på eksamen av andre grunner, for eksempel fordi du har forkunnskaper eller fordi den var lett.

3. Bekreftelse av en disjunksjon

Dette skjer når noen feiltolker en disjunksjon (en setning som presenterer to alternativer forbundet med et «eller»), i den tro at hvis ett av de to alternativene er sant, må det andre være usant, selv om begge i virkeligheten kan være sanne.

Et eksempel på en disjunksjonssetning er når noen sier til deg: «Enten kjøper du en ny bil, eller så fortsetter du å bruke offentlig transport.» Feilslutningen, i dette tilfellet, er å tenke at hvis du kjøper en bil, vil du slutte å bruke offentlig transport, når du kan gjøre begge deler eller velge alternativer som å sykle eller kjøre motorsykkel.

4. Feilaktig benektelse av konjunksjonen

Dette skjer når det antas at hvis én del av en felles påstand er usann, må den andre delen også være usann. Men dette er ikke det eneste mulige scenarioet, siden usannheten til én del ikke innebærer at den andre også er usann.

Hvis vi for eksempel sier «det regner og er kaldt», ville feilen være å konkludere med at hvis det ikke regner, så er det ikke kaldt. Eller å tro at «enhver interessant bok fenger deg fra starten av», og når den ikke gjør det, kan den ikke være noe bra. Selv om dette kan være sant i noen tilfeller, er det ikke en universell regel.

5. Feilaktig disjunktiv syllogisme

Dette består i å tenke at hvis ett av de to alternativene i et dilemma ikke forekommer, så må det andre forekomme. Eller, for å si det på en annen måte, hvis A antas å være usant, så må B være sant, noe som ikke gjelder i alle tilfeller.

• «Maria er enten en lærer eller en mor.» Så hvis Maria ikke er en lærer, må hun være en mor. Denne feilslutningen overser imidlertid det faktum at Maria kan være begge deler samtidig.
• «Enten er du smart eller så er du atletisk.» Det ene utelukker ikke det andre, og en person burde ikke måtte velge mellom det ene eller det andre, ettersom de kan være begge deler uten problemer.

Uformelle feilslutninger

Også kjent som argumentative feilslutninger, stammer disse feilene i resonnementet fra problemer med innholdet eller konteksten i argumentet, som påvirker gyldigheten av premissene. For eksempel når manipulerende taktikker brukes til å prøve å fremstille en idé som sann, selv om det ikke finnes tilstrekkelig bevis for å støtte den. Det finnes et bredt utvalg av uformelle feilslutninger.

1. Personangrep (ad hominem)

Det består i å diskvalifisere eller bagatellisere noens personlighet eller historie, i stedet for å diskutere ideene og argumentene deres. Det er et av de vanligste tilfellene og stammer vanligvis fra fordommer og uvitenhet. Det skaper konflikter i kommunikasjonen, siden den andre personen uunngåelig føler seg angrepet eller fornærmet. Eksempler:

• «Jeg tror ikke på noe av det du sier, du har alltid vært overdramatisk.» Det er en måte å dempe noens meninger på uten å lytte til dem, basert kun på en subjektiv merkelapp som ikke lar en se en mulig sannhet.
• «Hva vet du om troskap og forpliktelse hvis du er homofil?» Langt fra fordommen om at en homofil person er promiskuøs, har seksuell legning ingenting å gjøre med en persons lojalitet i et forhold.

2. Omstendighetsfeilslutning (ad hominem circumstantial)

Det skjer når vi ugyldiggjør det noen sier, ikke på grunn av selve innholdet, men på grunn av deres personlige omstendigheter, som jobb, alder, økonomisk situasjon eller romantiske forhold. Ideen blir avvist ikke fordi den er usann, men fordi vi tror at den andre personen ikke er den rette personen til å si det.

• «Hvordan skal du gi meg kjærlighetsråd hvis du aldri har hatt en kjæreste?» Det at man ikke har hatt et forhold tidligere, kan hindre en i å se kompleksiteten i et kjærlighetsforhold, men det betyr ikke at man ikke kan ha et godt argument.
• «En person som er konkurs vet åpenbart ingenting om økonomi.» Antagelsen om at fordi noen ikke har penger, vet de ingenting om emnet er en feilslutning. En person som sliter økonomisk kan vite mye om økonomi, selv av erfaring.

3. Argument fra uvitenhet (ad ignorantiam)

Dette skjer når vi hevder at noe er sant bare fordi det ikke har blitt bevist å være usant. Eller omvendt, når vi anser noe som usant fordi det ikke har blitt bevist å være sant. Med andre ord, mangel på bevis brukes som avgjørende bevis, noe som er urimelig.

• «Ingen har bevist at spøkelser ikke eksisterer, så de må være ekte.» Mangel på bevis er ikke nok til å hevde dette. Mangel på støtte gjør ikke noe ekte.
• «Jeg har aldri sett partneren min være utro, så det har de sannsynligvis aldri vært.» Bare fordi partneren din ikke har gitt deg noen grunn til å mistro dem, betyr det ikke at de ikke har hatt en affære uten at du har innsett det.

Ifølge en studie utført av Ibero-American Journal of Argumentation er ikke alle argumenter ad ignorantiam ugyldige. For eksempel, når en lege ikke anbefaler visse behandlinger fordi det ikke finnes nok studier som viser deres effektivitet, kan dette være en klok konklusjon, ikke en feilslutning.

4. Appell til popularitet (ad populum)

Feilslutningen «ad populum» er basert på ideen om at en premiss er sann eller usann avhengig av dens popularitet (eller upopularitet) blant folk. Denne typen kommentarer bruker relevansen til et emne for å bevise dets gyldighet, selv om det ikke finnes reelle bevis som støtter det.

• «Alle vennene mine kjøper denne kremen; den må være den beste.» Bare fordi et produkt fungerer for mange mennesker, betyr det ikke at din hudtype vil reagere på samme måte.
• «Millioner av mennesker tror på astrologi, så det må være sant.» Antallet astrologitroende gjør ikke påstandene reelle eller verifiserbare; det beviser bare at det er et populært tema.

5. Fra gambleren

Også kjent som gamblerens feilslutning eller Monte Carlo-feilslutning, er det en logisk feilslutning som oppstår når folk feilaktig tror at tidligere hendelser kan påvirke fremtidige hendelser, spesielt i aktiviteter der flaks er nøkkelen, som poker, bingo, rulett og andre sjansespill og veddemål. Her er et par eksempler:

• «Det har allerede vært 5 kroner på rad, nå må det være mynt.» Mynter har ingen hukommelse om sine tidligere resultater, og siden de lander på er tilfeldig og uavhengig.
• «Vi har tapt tre kamper på rad, jeg er sikker på at vi vinner den neste.» Dette kan gi litt trøst til mange fans, men oddsen for å vinne avhenger av mange faktorer, ikke bare en rekke kamper.

6. Autoritet (ad verecundiam)

Dette refererer til de typiske kommentarene der folk tror at noe er sant bare fordi noen berømt eller tilsynelatende autoritativ sier det. Folk som bruker disse feilslutningene er ikke interessert i å analysere om informasjonen er sann eller usann; i stedet antar de at det er et faktum, til og med nevner folk som ikke har noe med emnet å gjøre.

• «Middelhavsdietten er fantastisk, Angelina Jolie anbefaler den.» Det er sant at denne dietten har store helsefordeler, men dens gyldighet bør ikke være basert på meningen til én skuespillerinne, men heller på dens vitenskapelige støtte.
• «Motivasjonscoachen min fortalte meg at depresjon er grunnet dårlig holdning.» Depresjon er en alvorlig psykisk lidelse som går utover mangel på motivasjon. Disse utsagnene bagatelliserer situasjonen og fraråder folk å søke profesjonell hjelp.

7. Falsk årsak (post hoc)

Grunnlaget er ideen om at én ting skjedde før en annen, og derfor forårsaket den første den andre. Men korrelasjon betyr ikke årsakssammenheng. Selv om dette noen ganger kan være tilfelle, hindrer det å ta disse påstandene for gitt oss i å vurdere andre mulige alternativer eller søke troverdige bevis for å støtte forholdet.

• «Jeg hadde en krystall i sekken min og sto på eksamen.» Å bære en stein med deg kan gi deg en følelse av trygghet, men mest sannsynlig har du bestått eksamen fordi du studerte nok eller fordi det var emner du behersket.
• «Siden jeg begynte å skrive dagbok, har angsten min forsvunnet.» Dagbokskriving bidrar til å forbedre emosjonelt velvære, men å gi det all æren ignorerer andre mulige faktorer, som livsstilsendringer, terapi eller meditasjon.

8. Av konsekvens (ad consequentiam)

Det skjer når noen hevder eller avviser noe rett og slett fordi de liker (eller er redde for) konsekvensene det kan få. I stedet for å bruke reelle bevis for å støtte argumentet, fokuserer personen på hva som kan skje hvis det var sant eller usant.

• «Mannen min kan ikke være utro mot meg, for han vet at det hadde knust hjertet mitt.» Ingen konkrete bevis presenteres her; muligheten for utroskap blir rett og slett benektet på grunn av smerten og frykten en slik situasjon kan forårsake.
• «Gud eksisterer fordi hvis han ikke eksisterte, ville ikke livet hatt noen mening.» Utover tro finnes det ingen måte å bevise Guds eksistens på, og denne feilslutningen er basert på en personlig frykt for at livet ikke ville være det samme uten ham, ikke på gyldige bevis.

9. «Du også»-feilslutning (tu quoque)

Ifølge en studie publisert i tidsskriftet Logos forsøker denne feilslutningen å diskreditere den andre personens mening ved å påpeke at de opptrer på samme måte som personen de kritiserer, noe som virker inkonsekvent for den andre personen. I disse tilfellene blir budbringeren angrepet i stedet for å svare med argumenter.

For eksempel, noen sier til deg : «Du burde ikke røyke; det er dårlig for helsen din.» Du svarer: «Men du har røykt i årevis!» Dette er ikke en påstand om at denne vanen er veldig skadelig (noe den er), men snarere et forsøk på å ugyldiggjøre rådet basert på den andre personens oppførsel.

Et annet tilfelle ville være hvis partneren din sier til deg : «Ikke kjefte på meg når vi krangler.» Og du svarer: «Det gjør du alltid.» Det faktum at partneren eller vennene våre har kjeftet på oss tidligere gir oss ikke rett til å gjøre det i fremtiden, og det ugyldiggjør heller ikke poenget deres.

10. Appell til frykt (ad terrorem)

Disse feilslutningene søker å overbevise folk om at en idé er sann eller usann, ikke gjennom gyldige argumenter, men gjennom frykt, trussel eller de negative konsekvensene den kan ha. De er en type kontrollfeilslutning som forsøker å manipulere, nedvurdere andre eller skape katastrofale scenarier uten reelle bevis eller grunn.

• «Innvandrere kommer for å stjele jobbene våre.» Denne typen kommentarer generaliserer og stigmatiserer folk som innvandrer, utelukkende basert på ubegrunnede fordommer og frykt, ikke på objektive data.
• «Hvis denne kandidaten vinner, kommer landet vårt til å bli et diktatur.» Med mindre verifiserbare data presenteres (som autoritære resultater, antidemokratisk retorikk eller radikale politiske holdninger), har denne vurderingen kun som mål å skremme.

11. Appell til barmhjertighet (ad misericordiam)

Blant typene uformelle feilslutninger forsøker disse å vinne en diskusjon ved å vekke den andre personens følelser og få dem til å føle medlidenhet eller medfølelse, i stedet for å presentere solide bevis. Ingen konkrete bevis presenteres for å støtte påstanden; den andre personens følelser appelleres til for å overbevise den andre personen om å akseptere synspunktet eller være enig i argumentet.

• «Ikke slå opp med meg på grunn av dette. Det betydde ingenting for meg.» Angrer over utroskap visker ikke ut det faktum at avtalene i et forhold ble brutt.
• «Du må gi meg en jobb, ellers får ikke familien min noe å spise.» Selv om det kan være en veldig vanskelig situasjon, beviser eller garanterer ikke dette at personen er den beste personen for jobben.

12. Sirkulær argument (petitio principii)

Sirkulære argumenter eller begjæringsfeil oppstår når vi prøver å bevise noe ved å bruke den samme ideen som vi ønsker å bevise, i stedet for å fremlegge logiske bevis. De kjennetegnes ved at det man ønsker å bevise, gjentas.

• «Demokrati er det beste systemet fordi det fungerer best.» Det høres kanskje logisk ut, men i virkeligheten gjentas den samme ideen uten gyldige argumenter.
• «Tarot fungerer fordi kortene har kraft.» Det virker som om det gis en grunn, men man bruker bare troen på esoterisme som bevis på kortenes kraft, og omvendt.

13. Feilslutning i komplekst spørsmål

Det skjer når et spørsmål er formulert på en slik måte at vi ender opp med å anta at noe er sant uten å bevise det. Dette er spørsmål som tar ting for gitt uten å la den andre personen benekte eller stille spørsmål ved disse antagelsene. Og når de svarer på spørsmålet, må de implisitt akseptere argumentet.

• «Hvordan unngår du å betale skatt?» Dette spørsmålet alene forutsetter at den andre personen unndrar skatt, men det gir ingen grunner til å bevise det eller bekrefte at de faktisk gjør det.
• «Hvorfor er du alltid så uansvarlig?» Foruten å være en generalisering, antar dette spørsmålet at den andre personen alltid oppfører seg på samme måte, selv om det ikke finnes bevis for at dette er tilfelle.

14. Generaliserende

Her anvendes en generell regel i et spesifikt tilfelle der den ikke er oppfylt, uten å ta hensyn til de spesielle omstendighetene som forårsaker dette. Med andre ord, en generell regel tas og anvendes upassende i eksepsjonelle situasjoner.

• «Alle fugler flyr.» Det er feil å anta at alle gjør det, siden pingviner også er fugler og ikke kan fly.
• «Alle pattedyr føder ungene sine.» Dette er en feilslutning basert på tilfeldigheter, siden nebbdyr og maurpiggsvin er monotreme pattedyr og legger egg.

15. Forgift brønnen

Det er en variant av ad hominem som søker å fullstendig diskreditere en persons mening og «forgifte atmosfæren» slik at alt de sier virker mistenkelig eller upålitelig. Det kan virke uskyldig, men dette er en strategi for å unngå debatt og dermed ugyldiggjøre andres stemmer fra starten av.

• «Du trenger ikke å høre på eksen din, alle menn lyver.» Dette er ikke en generell regel, og disse kommentarene undergraver troverdigheten på en urettferdig måte.
• «Du kjenner Lisa, hun ser alt gjennom et feministisk perspektiv.» Det faktum at Lisa er feminist gjør ikke argumentene hennes ugyldige eller overdrevne, men den kommentaren kan utløse fordommer hos andre.

16. Forhastet generalisering

I generaliseringsfeil trekker vi en konklusjon basert på noen få personlige tilfeller eller erfaringer. Med andre ord antar vi at noe om en person eller en hel gruppe er sant bare fordi vi har opplevd lignende situasjoner eller kjenner til noen få eksempler, selv om disse ikke er relevante.

• «Alle homofile menn er feminine.» Å anta at alle homofile menn oppfører seg på samme måte er en forhastet generalisering som bare forverrer stereotypier.
• «Denne mannen lukter skikkelig vondt, han er sannsynligvis fransk.» Å dømme en hel nasjonalitet basert på én dårlig opplevelse med en utlendings kroppslukt er urettferdig og betyr ikke at alle har dårlig kroppshygiene.

17. Stråmannsfeilslutning

Denne resonnementsfeilen oppstår når en person forvrenger en annens argument, og overdriver det for å gjøre det lettere å angripe. De svarer ikke på det som faktisk ble sagt, men snarere på en karikert versjon som har til hensikt å ugyldiggjøre den opprinnelige ideen.

For eksempel sier Jon: «Jeg synes ekteskap mellom personer av samme kjønn burde være lovlig i alle land.» Og Jens svarer: «Å ja! Nå vil alle ville gifte seg med hunden sin.»

Et annet eksempel ville være Maria som sier: «Barn burde bruke mindre tid foran skjermer.» Og Dag som svarer: «Så du vil at de skal leve i steinalderen, uten teknologi?»

Viktigheten av å identifisere feilslutninger

Enten de er formelle eller uformelle, kan feilslutninger lure vår sunne fornuft og få oss til å tro at noe er sant når det ikke er det. Det viktigste er å lære å identifisere dem for å forbedre våre kritiske resonneringsevner og ta mer informerte beslutninger.

Husk: nøkkelen er å unngå falske oppfatninger eller fordommer, og å være mer bevisst på hvordan vi konstruerer argumentene våre.