Feminismens forskjellige grener

Feminisme kan sies å være bevegelsen med sterkest sosial kraft de siste årene. I denne artikkelen vil vi forklare dens opprinnelse og forskjellige grener.

Feminisme er en sosial og politisk bevegelse som avslører og kritiserer ulikheten mellom kjønn samtidig som den hevder og fremmer kvinners interesser og rettigheter. Det er en bevegelse som oppsto som et resultat av at kvinner ble bevisste sin underordnede status i samfunnet.

Men i dag er det fortsatt stor forvirring angående dette begrepet. Det er vanlig å finne setninger i media der feminisme blir brukt som et synonym eller antonym til machoisme, noe som er feil i begge tilfeller.

I denne artikkelen skal vi studere konseptet feminisme, og forklare hvorfor det ikke kan sammenlignes med machoisme.

De tre bølgene

Bevegelser som kjempet for likestilling ble født på det attende århundre. De var knyttet til den franske revolusjonen. Imidlertid var det et århundre senere da konseptet om den frigjorte kvinnen ble født.

Siden den gang har feminisme hatt en tendens til å bli sett på som en sekvens av historiske bølger. Likevel må vi huske på at disse stadiene ble innledet av verker av feministisk karakter, selv før begrepet ‘feminisme’ dukket opp.

• Den første bølgen dukket opp gjennom det nittende og tjuende århundre, hovedsakelig i England og USA. I løpet av denne første perioden kjempet kvinner for rettigheter i ekteskapet. Etter dette kjempet de for stemmerett.
• Den andre bølgen fokuserte på å kreve rettigheter. For eksempel familie-, seksuelle, arbeids- og reproduktive rettigheter.
• Den tredje bølgen (fra 1990 til i dag) søker å fikse feilene i den andre bølgen. Med andre ord, å vise at kvinner kan utvikle seg på flere områder, ta risiko og være konkurransedyktige og uavhengige. Denne bølgen er relatert til frigjøring av kvinner. Det er basert på solidaritet og støtte: på søsterskap.

Grunnleggende punkter for å forstå feminisme

For det første, og som vi nevnte før, har feminisme en lang historie og er ikke noe nytt. Derfor er det nødvendig å vite hvordan man skal plassere bevegelsen i hvert historisk øyeblikk og forstå dens fødsel og utvikling. På denne måten vil vi kunne forstå hvordan den utvikler seg for tiden.

For å forstå feminisme, er det viktig å erkjenne at den ikke søker kvinners overlegenhet over menn, men snarere likestilling i sosiale, kulturelle og økonomiske aspekter.

Når man snakker om en søken etter like rettigheter, har menn en ekstremt viktig rolle i feminismen. Dette betyr at de også er en del av bevegelsen.

Feminisme forsvarer synspunktet om at vi alle er forskjellige. Den søker ikke at kvinner og menn skal betraktes som like, men at det skal være like rettigheter og muligheter for begge.

Feminisme er ikke relatert til en måte å kle seg på. Den forsvarer ideen om at kvinner har friheten til å velge hva de bestemmer seg for å ha på seg.

Typer feminisme

Til tross for opprinnelsen og grunnlaget som har etablert den feministiske bevegelsen, har den også delt seg og fått forskjellige egenskaper i forskjellige grener av samfunnet.

Radikal feminisme

Denne bevegelsen nyter stor popularitet og er relatert til antikapitalisme, marxisme, miljøvern, antimilitarisme, antirasisme, antiliberalisme og pasifisme. Det er bevegelsen som forsvarer at vi må kjempe mot patriarkatet, systemet som råder i store deler av verden.

Abolisjonist-feminisme

Denne grenen tar på seg egenskapene til radikal feminisme og posisjonerer seg i tillegg åpent mot prostitusjon, pornografi og surrogati.

Transfeminisme

Dette er relatert til queer-teori og har den siste tiden blitt sterkere. Den argumenterer for at biologisk kjønn er sosiale konstruksjoner.

Likestillingsfeminisme

Den deler med de tidligere grenene ideen om at kjønnsroller ikke eksisterer og at de er en konsekvens av utdanningen og kulturen vi får ved fødselen. Den er basert på ideen til Simone de Beauvoir om at “man ikke blir født, men snarere blir en kvinne”.

Forskjellsfeminisme

I motsetning til likestillingsfeminismen, forsvarer ikke denne grenen en dualitet som må likestilles. I stedet hevder den at den feminine naturen har sine egne egenskaper. Det omfatter ideen om at “å være kvinne er vakkert”. Denne bevegelsen blomstret i Frankrike og USA på 1970-tallet.

Sosialistisk feminisme

Demme hevder at kvinner lider under undertrykkelse, ikke bare fra patriarkatet, men også fra kapitalismen. Den hevder at kvinner er en gruppe, som sådan, en sosial klasse.

Økofeminisme

Økofeminisme hevder at patriarkatet sidestiller kvinner med naturen og utøver en kraft av overlegenhet, utnyttelse og undertrykkelse mot begge. Kvinner blir forstått som drivkraften bak en økologisk revolusjon.

Filosofisk feminisme

Denne grenen forklarer at filosofien må revideres fordi den utelater kvinnelige forfattere og deres ideer. Faktisk har kjønnsskjevhet utviklet seg i den akademiske disiplinen filosofi over tid.

Faktisk eller vitenskapelig feminisme

Den forsvarer likestilling av muligheter. Den anerkjenner at det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner. Disse forskjellene påtas uten å være til hinder for effektiv likestilling.