Slik kan du lese pensum uten motivasjon: triks og strategier for å holde fokus

Å lese pensum uten motivasjon er en vanlig utfordring, men den kan overvinnes med de riktige strategiene. Noen ganger kan manglende interesse for faget, en følelse av å ikke få synlige resultater, tretthet, press fra eksamen, frykt for ikke å lykkes eller mangel på tid gjøre læring vanskeligere.
Uansett årsak, vil gode studievaner hjelpe deg med å få bedre karakterer og forbedre din intelligens og hukommelse. Det beste er at ved å bruke strategier som å lage en plan med mål, lese pensum med venner eller bruke lapper med positive ordtak, kan forberedelsene bli morsommere og mer underholdende. Vi lærer deg hvordan du bruker disse metodene for å finne oppmuntring når du føler deg nedstemt.
1. Organiser omgivelsene dine
Selv om det kan virke som mindre viktig, påvirker omgivelsene der du lese pensum motivasjonen din. Hvis plassen din er rotete, vil det sannsynligvis føre til at du prokrastinerer, føler deg stresset og gjør det mye vanskeligere å konsentrere seg.
Ifølge Princeton University Neuroscience Institute liker hjernen orden. Når det er mye desorganisering, tømmes kognitive ressurser og konsentrasjonsevnen reduseres. På den annen side, med en organisert plass, øker produktiviteten. Hvordan oppnår vi dette?
- Hold gjenstander du trenger regelmessig i nærheten.
- Gjør dette området innbydende og komfortabelt, slik at du vil tilbringe tid der.
- Forhindre at ting hoper seg opp og gjør situasjonen så ille at du ender opp med å rydde som en form for prokrastinering.
- Ryd dette området for alt som er unødvendig (som papir du ikke bruker ofte), støv og bli kvitt søppel.
2. Husk hvorfor du studerer
Uansett hvor mange distraksjoner du eliminerer, vil du ofte finne en måte å utsette lesingen på. Som Fuschia Sirois fra Bishop’s University i Canada påpeker: «Du må grave litt dypere og finne personlig mening med oppgaven.» Det vil si at en måte å holde fokus på er å finne noe verdifullt eller positivt i studiene.
Når du kjeder deg eller ikke har lyst til å lese pensum, spør deg selv hva som holder deg gående. For eksempel: «Hvorfor var jeg interessert i disse studiene i utgangspunktet?» «Hva liker jeg best med dem?» «Hva håper jeg å oppnå når jeg er ferdig?» Å svare på disse spørsmålene kan gi deg det pushet du trenger for å fortsette.
3. Ha en konkret plan og visualiser mål
Å ha en plan kan mobilisere deg slik at dine handlinger og tanker er orientert mot å oppfylle den. For å gjøre dette må du ta hensyn til noen aspekter:
- Tid: Dette inkluderer organiseringen av lesingen din, dvs. hvilke dager, til hvilke tider og hvor lenge. For eksempel bestemmer du deg for at du skal lese pensum mandag til fredag fra 17.00 til 19.00
- Måten å planlegge på: For komplekse aktiviteter er det mer motiverende å lage en huskeliste. Planlegg for eksempel å gå gjennom alt og ta en prøveeksamen dagen før, gjennomgå tvilen din to dager før, eller foreta en intensiv gjennomgang en uke før, osv.
- Mål: Husk hvilke resultater du forventer, slik at du vet hvor du er på vei. Noen spesialister synes det er nyttig å dele store mål inn i minimål, slik at de er lettere å nå. For eksempel kan hovedmålet ditt være å få en god karakter, og de mindre målene dine kan være å lese algebra den første uken, geometri den andre og gjennomgå alt den tredje.
4. Start med enkle oppgaver
Når du har bestemt deg for dine mål og overordnet plan, vil du sannsynligvis føle deg mer motivert til å lese pensum. Men i andre tilfeller kan det være vanskelig å komme i gang. Ifølge Kearns og Gardiner: «En del psykologisk forskning viser at handling skaper motivasjon, som igjen skaper mer handling.» Så det viktigste er å begynne å handle.
En måte å starte på er å ta på seg små, enkle oppgaver som tar mindre tid. Når du har fullført disse, vil du føle deg mer entusiastisk til å takle vanskeligere eller lengre prosjekter. Følelsen av prestasjon fra å fullføre enkle oppgaver vil holde deg i gang.
5. Prøv studieteknikker for å få motivasjon
Hvis det er veldig kjedelig å lese pensum og du har mistet motivasjonen, er det verdt å ta med noen studieteknikker. Det finnes mange metoder, så du kan prøve dem til du finner den som passer best for deg. Her er noen:
Pomodoro-teknikk
Pomodoro-teknikken innebærer å lese pensum i 25-minutters økter (kalt Pomodoro-økter) og deretter ta en kort pause for å bruke sosiale medier eller gå ut. Hvile bidrar til å utsette distraksjoner og fremme konsentrasjon og motivasjon til å begynne å lese pensum igjen. Måten å implementere det på er som følger:
- Velg et studietema og still inn en tidtaker på 25 minutter.
- Les til den ringer.
- Når den ringer, ta en 5-minutters pause for å gjøre hva du vil.
- Gjenta prosessen fire ganger.
- Etter disse fire Pomodoroene, ta en lengre 20-minutters pause.
SQ3R-metode
Denne strategien er laget for å forstå tekster første gang de leses. Dette er oppdelingen av trinnene:
- Få oversikt (survey): Før du begynner å lese, gå gjennom tittelen, introduksjonen, målene og elementene du finner i begynnelsen og slutten av kapittelet for å få en generell idé om teksten.
- Still spørsmål (question): Når du er ferdig med utforskningen lager du spørsmål for ulike deler av teksten før du leser den.
- Les (read): Mens du leser, prøv å svare på spørsmålene som ble stilt i forrige trinn.
- Se over (recite): Prøv å få et overblikk over det du har lest, og om det er noe du er usikker på, les disse delene igjen.
- Vurder (review): Reflekter over hovedideene i teksten du nettopp har lest prøv å relatere det til noe du kan eller har opplevd før. Prøv å henge innholdet på eksisterende knagger, og om du har behov for det, kan du gå noen steg tilbake og gjøre dem igjen.
SOAR-metoden
Målet med denne teknikken er å forbedre læringen uten å bli uinteressert eller lei mens du leser. I dette tilfellet er det basert på fire trinn:
- Velg (Selection): Så mye viktig informasjon som mulig samles inn ved hjelp av notater.
- Organiser (Organization): Innholdet klassifiseres, og deles inn i kategorier i grafiske tabeller eller konseptuelle kart.
- Assosiasjon (Association): Det søkes etter ytre assosiasjoner, som relaterer det som leses med forkunnskaper, og indre assosiasjoner, som relaterer kategoriene klassifisert i forrige trinn gjennom deres felles faktorer.
- Reguler (Regulation): Det som er lært vurderes gjennom en egenvurdering eller spørsmål.
6. Gi deg selv belønninger
Belønninger er en av de mest brukte strategiene for å lese pensum når du er umotivert, fordi du ikke trenger å vente til du når et veldig viktig eller stort mål for å belønne deg selv. Faktisk kan det å feire små mål faktisk utløse hjernens belønningssystem og holde deg motivert. Noen eksempler er:
- Nyt favorittlunsjen din etter å ha lest et emne.
- Ta en pause for å gå en tur eller få frisk luft etter å ha fullført en studieøkt.
- Gi deg selv en ettermiddag eller hviledag hvis du har fullført det månedlige målet ditt.
- Se en film eller serie i helgen hvis du klarte å fullføre de ukentlige målene dine.
7. Snakk med deg selv
Det er svært gunstig å ha en indre dialog om studieprosessen og dens resultater. Det er en ferdighet som hjelper til med å regulere følelser, forbedre produktiviteten og takle kravene til eksamener. Ifølge forskning fra Frontiers in Psychology er selvsnakk forbundet med forbedret ytelse, aktivering og innsats.
I stedet for å fokusere på negative tanker som «Jeg kommer aldri til å klare det», prøv mer produktive bekreftelser. For eksempel: «Hvis jeg begynner å tvile på meg selv, skal jeg huske at jeg har ferdighetene.« Andre eksempler er som følger:
- Når du føler deg sliten: «Selv om jeg er sliten, bringer hver studieøkt meg nærmere målet mitt.»
- Hvis prokrastinering holder deg tilbake: «Jeg vet at dette første trinnet er det vanskeligste, men når jeg først begynner, kommer jeg til å føle meg så mye bedre.»
- Når du føler deg overveldet av mengden innhold: «Jeg klarer dette, ett skritt av gangen. Hvis jeg blir sliten, tar jeg en liten pause og fortsetter.»
- Når du står overfor et tema du ikke forstår: «Å ikke forstå alt med en gang er en del av prosessen. Jeg kan slå opp eksempler eller be om hjelp hvis det trengs.»
- Hvis du føler deg frustrert fordi du ikke gjør den fremgangen du ønsker: «Dette er ikke lett, men alle anstrengelser tar meg i riktig retning. Det er normalt å møte hindringer på veien.»
8. Spill musikk
For mange mennesker hjelper det å lytte til musikk som en studiestrategi når de føler seg umotiverte, siden lyden av favorittsanger eller -band overdøver distraksjoner. I tillegg har musikk en positiv innvirkning på humøret og oppstemtheten, noe som kan gjøre det lettere å prestere.
Selv om det ikke finnes noen avgjørende bevis for dets innflytelse, tyder studier som den publisert av Music & Science at det kan øke motivasjonen og forbedre konsentrasjonen i skolesammenheng.
Lag en spilleliste med sanger som motiverer deg og er positive, men som hjelper deg å lese pensum i stedet for å underholde deg.
9. Eliminer distraksjoner
Hvis du har telefonen på skrivebordet, er det helt sikkert at det er mye vanskeligere å fokusere enn hvis du ikke har den i nærheten. Og dette er en av hovedgrunnene til at du ikke har lyst til å lese. Det hender at du mister interessen for å lese pensum når du står overfor hyggeligere muligheter rundt deg. Så her er noen løsninger:
- Demp irriterende bakgrunnsstøy, for eksempel TV eller radio.
- Skjul telefonen eller la den ligge i et annet rom for å redusere tiden din på sosiale medier.
- Installer en appblokkering slik at du ikke får tilgang til sosiale medier eller spille spill.
10. Les med venner eller en veileder
Å ha en partner eller kollokviegruppe bidrar til å opprettholde entusiasme fordi du deler dine prestasjoner og bekymringer med andre. Noen synes det er mer stimulerende og underholdende.
Dessuten, når du studerer i en gruppe, vet du at det kommer til å finnes støtte når du har spørsmål, og du kan konsentrere deg bedre enn om du studerte alene. Det skal være en liten gruppe, med engasjerte studenter som kan delta på faste møter på et tidspunkt som passer for alle.
Selv om gruppestudier kan ha sine fordeler, er det ikke en komplett erstatning for selvstendig studie.
11. Få en god natts søvn
Det er allment kjent at det å sove for lite eller legge seg for sent har konsekvenser for hverdagen. Når det gjelder studier, ser det ut til å være en sterk sammenheng mellom karakterer og hviletimer. Å få en god natts søvn styrker ikke bare hukommelsen, men reduserer også utmattelse og døsighet forårsaket av tretthet mens du leser pensum. Forskere antyder at prestasjonsevnen synker ved dårlig søvnkvalitet og når man legger seg etter kl. 02.00, selv om man får 7 timers søvn.
Vi har alle hørt uttrykket: «Sov godt, så får du en god dag i morgen.» Det viser seg at dette ikke har noen sammenheng med eksamensprestasjoner i det hele tatt. I stedet er det søvnen du får i løpet av læringsdagene som betyr mest.
Derfor er det svært viktig å opprettholde god søvnhygiene under studiedagene, legge seg tidlig, i rolige omgivelser, unngå stimulerende mat i timene før leggetid og sove mellom 7 og 9 timer i døgnet.
12. Ha snacks og vann for hånden
For å unngå latskap eller distraksjon på grunn av sult eller tørst, er en annen enkel strategi for å lese pensum uten motivasjon å ha med deg en flaske vann og et sunt mellommåltid. De kan være nøtter, granola eller en frukt. Disse gjør at du føler deg mett og energisk til å lese.
Unngå svært sukkerholdig mat, da den gir rask energi, men like raskt blir omdannet til døsighet.
13. Søk etter videoer eller podcaster
Noen studenter foretrekker å bruke disse verktøyene fordi de føler at video eller lyd er med på å supplere studiene deres og synes de er mer underholdende. Du kan prøve å søke etter videoer på YouTube som forklarer, på en enkel måte, emnet du trenger å lære. Det er også muligheten til å lytte til podcaster som dekker emnet på en annen måte og hjelper deg å se det fra et annet perspektiv.
14. Les til rett tid
Hver person er mer produktiv til bestemte tider. Noen kan føle seg mer komfortable med å stå opp tidlig og lese pensum i disse timene, mens andre kan trenge å sove lenger og begynne på lesingen senere.
For å gjenvinne motivasjonen er det viktigste å velge et tidspunkt du føler deg komfortabel med og som passer best for deg. Velg en tid der du ikke er trøtt og det ikke er mange distraksjoner.
15. Oppretthold en rutine
Å sette en tidsplan kan hjelpe med motivasjonen. På denne måten følger du en rutine. Med en fast timeplan vil du begynne å assosiere den tiden på dagen med å lese pensum, og det blir lettere å holde seg på sporet, selv når du ikke føler deg inspirert.
«Bruk en digital eller trykt kalender og tildel blokker med studietid i dagene dine. Dette skaper en vane, åpner for konsistens og skaper en assosiasjon mellom bestemte tider på dagen og studier.»
16. Bruk motiverende lapper
Positive og oppmuntrende ord kan trøste deg og gi deg den energien du trenger for å fortsette. Skriv dem ned eller skriv dem ut på papir og plasser dem der du kan se dem mens du leser, slik at du kan huske dem ofte. Noen motiverende setninger for studenter er følgende:
- «Du klarer dette.»
- «Å studere i dag er å investere i morgendagen.»
- «Utholdenhet er veien som fører til suksess.»
- «Hvert minutt med lesing er fremgang mot målet ditt.»
17. Ikke klandre deg selv for å prokrastinere
Hvis du straffer deg selv for å utsette arbeidet, blir det bare vanskeligere å konsentrere seg. I stedet for å klandre deg selv, prøv å være bevisst og gjør det til en vane å begynne å lese igjen så snart som mulig. Fokuser på positiv forsterkning, for eksempel oppmuntrende beskjeder og belønninger hver gang du fullfører en oppgave. Tenk på følgende:
- Ikke sammenlign deg selv med andre.
- Godta at alle utsetter på et tidspunkt.
- Anerkjenn ikke bare dine feil, men også dine prestasjoner.
- Bruk positivt selvsnakk for å forsterke at du kan klare det.
- Bruk Pomodoro-metoden eller apper for å slutte å prokrastinere, for eksempel Focus To-Do og Forest.
18. Ta pauser
Pauser er nødvendige for å forbedre motivasjonen og unngå tilbakevendende distraksjoner. Mikropauser på mindre enn 10 minutter kan være til fordel for ytelsen din og redusere tretthet. Gå en tur, få litt frisk luft eller hør på en sang du liker. Nå, når det kommer til veldig slitsomme oppgaver, kan det hende du trenger en pause på mer enn 10 minutter.
Når du føler at du trenger en pause, prøv å ta den på et punkt hvor det er fornuftig å stoppe. Dette vil gjøre det lettere å komme inn i lesingen igjen.
19. Utvikle interesse for faget
Begynn å lese pensum fra de delene du synes er mest interessante eller lettest å forstå. Hvis du ikke er tiltrukket av et bestemt emne, prøv å finne en forbindelse til noe du er interessert i, for eksempel dine hobbyer eller fremtidige mål.
For eksempel, hvis du studerer matematikk og liker videospill, undersøk hvordan matematikk brukes i spillprogrammering. Ved å finne sammenhenger mellom innholdet og hobbyene dine, blir studiet mer relevant og motiverende.
20. Reduser stresset ditt
Angsten og stresset som bygger seg opp mellom eksamenene kan påvirke konsentrasjonen og hukommelsen din. Som et resultat hindrer det deg i å lese pensum og nå ditt fulle potensial. For å unngå dette, pass på kostholdet ditt, hvil når du trenger det, tren og bruk avspennings- og pusteteknikker. Om nødvendig, avhengig av situasjonen, kontakt en terapeut, pedagog eller lærer for å få hjelp.
«Midt i eksamensstormen, finn trøst i pusten din. Pust inn mot. Pust ut tvil.›
Velg din ideelle strategi, den som motiverer deg mest til å lese pensum
Det finnes uendelige strategier for å lese pensum når du føler deg umotivert, siden hver person kan finne noe forskjellig nyttig. Det viktige er å oppdage teknikken som motiverer deg til å fortsette med studiene. Når du først har funnet det, kommer du til å oppdage at det er mye lettere å konsentrere deg uten å raskt kjede deg.
Husk at det ikke finnes noen faste metoder eller «riktig» måte å oppnå dette på. Det vanskeligste er å sette seg ned og begynne å lese pensum. Men når du starter og når noen av målene dine, føler du deg mer entusiastisk til å fortsette.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Albalawi, F. H., & Al-Hoorie, A. H. (2021). From Demotivation to Remotivation: A Mixed-Methods Investigation. SAGE Open, 11(3). https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/21582440211041101
- Albulescu, P., Macsinga, I., Rusu, A., Sulea, C., Bodnaru, A., & Tulbure, B. T. (2022). “Give me a break!” A systematic review and meta-analysis on the efficacy of micro-breaks for increasing well-being and performance. PloS one, 17(8), e0272460. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9432722/
- Biwer, F., Wiradhany, W., Oude Egbrink, M. G. A., & de Bruin, A. B. H. (2023). Understanding effort regulation: Comparing ‘Pomodoro’ breaks and self-regulated breaks. The British Journal of Educational Psychology, 93(2), 353–367. https://bpspsychub.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/bjep.12593
- Chandler, D. L. (1 de octubre de 2019). Better sleep habits lead to better college grades. Science Daily. https://www.sciencedaily.com/releases/2019/10/191001083956.htm
- Cook, D. A., & Artino, A. R., Jr (2016). Motivation to learn: an overview of contemporary theories. Medical education, 50(10), 997–1014. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5113774/
- Durham, S. (19 de septiembre de 2023). How do I Motivate Myself to Study? The South African College of Applied Psychology. https://www.sacap.edu.za/blog/interviews-and-webinars/how-do-i-motivate-myself-to-study/
- Jaffe, E. (29 de marzo de 2013). Why Wait? The Science Behind Procrastination. Association for Psychological Science. https://www.psychologicalscience.org/observer/why-wait-the-science-behind-procrastination
- Kearns, H., & Gardiner, M. (2011). Waiting for the motivation fairy. Nature. 472, 127. https://www.nature.com/articles/nj7341-127a
- Lane, A. M., Totterdell, P., MacDonald, I., Devonport, T. J., Friesen, A. P., Beedie, C. J., Stanley, D., & Nevill, A. (2016). Brief Online Training Enhances Competitive Performance: Findings of the BBC Lab UK Psychological Skills Intervention Study. Frontiers in Psychology, 7, 413. https://www.frontiersin.org/journals/psychology/articles/10.3389/fpsyg.2016.00413/full
- Mae, G. (28 de enero de 2022). 6 Effective Strategies to Stay Motivated to Study. International Career Institute Blog. https://icieducation.co.uk/blog/6-effective-strategies-to-stay-motivated-to-study/
- Murakami, M. N. D. (2024). Comparación de dos métodos de estudio SQ3R y SOAR para una mejor comprensión lectora. European Public & Social Innovation Review, 9, 1-19. https://epsir.net/index.php/epsir/article/view/408
- Park, J., Lu, F.-C., & Hedgcock, W. M. (2017). Relative Effects of Forward and Backward Planning on Goal Pursuit. Psychological Science, 28(11), 1620-1630. https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0956797617715510
- Sander, L. (25 de marzo de 2019). The Case for Finally Cleaning Your Desk. Harvard Business Review. https://hbr.org/2019/03/the-case-for-finally-cleaning-your-desk
- University of North Carolina at Chapel Hill. (s.f.). Study Groups. Consultado el 1 de abril de 2025. https://learningcenter.unc.edu/tips-and-tools/study-partners/
- Vigl, J., Ojell-Järventausta, M., Sipola, H., & Saarikallio, S. (2023). Melody for the Mind: Enhancing Mood, Motivation, Concentration, and Learning through Music Listening in the Classroom. Music & Science, 6. https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/20592043231214085
Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.