Kognitiv stimulans: enkle øvelser som virker

oktober 30, 2019
I dag skal vi se nærmere på noen enkle, men svært effektive øvelser for kognitiv stimulans.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på noen grunnleggende øvelser for kognitiv stimulans.

Det vi har fått lære om hjernen vår i løpet av de siste årene er svært verdifull kunnskap. Først og fremst vet vi nå at hjernen er elastisk og at det går an å forandre dens strukturer. Vi vet også at den har kognitive reserver som spiller en svært viktig rolle når vi står ovenfor trusselen av en nevrodegenerativ lidelse. Derfor skal vi i dag se nærmere på noen enkle, men svært effektive øvelser for kognitiv stimulans.

For å kunne gjøre dette må vi imidlertid først forklare forskjellen mellom stimuli, rehabilitering og kognitiv trening.

Ulike former for kognitiv terapi

  • Innen feltet for kognitiv rehabilitering kan vi inkludere aktiviteter som er rettet mot gjenopprettingen av skadede kognitive funksjoner. Disse skadene kan ha sitt opphav i trauma, mild kognitiv svikt eller depresjon.
  • Kognitiv stimulans inkluderer aktiviteter som utføres for å forsinke eventuell kognitiv svikt.
  • Som tredje form for kognitiv terapi finner vi kognitiv trening som består av sett med aktiviteter som skal optimalisere eller rett og slett bevare den kognitive ytelsen. Det er en god måte å forhindre fremtidig kognitiv forringelse og forbedre de kognitive reservene på.

Disse tre måtene å jobbe med våre kognitive funksjoner på er en form for ikke-farmakologisk intervensjon. Det har vist seg at ved å applisere disse strategiene, kan man forbedre sine kognitive evner, eller i det minste bremse deres gradvise forringelse.

Ifølge Jara (2007) kan eldre mennesker med kognitiv svikt dra fordel av disse strategiene som kan ha stor påvirkning på livskvaliteten deres.

Eldre, smilende mann.

Kognitiv stimulans

I dag skal vi derimot fokusere på kognitiv stimulans. Ifølge Villalba og Espert (2014), har denne behandlingsformen mange fordeler. Det påpekes blant annet at den ikke har noen bivirkninger og at den heller ikke innebærer noen form for medisinering.

I tillegg fører denne behandlingsformen til en mer personlig kontakt med terapeuten så vel som med andre mennesker. Dette har igjen positive konsekvenser for pasientens atferd og forbedrer deres kognitive ferdigheter.

Det er en form for aktivitet som hjelper deg med å trene allerede etablerte ferdigheter og viser pasienten hvordan de best kan ta i bruk ressurser som de allerede besitter.

Til sist er det viktig å nevne at kognitive stimulanser også ofte er betydelig billigere enn andre alternativer.

Vi skal nå se på noen enkle øvelser som du kan gjøre selv i ditt eget hjem. Øvelser som har vist seg å ha svært positive resultater.

Noen enkle nøkkeløvelser for kognitiv stimulans

Det finnes en rekke øvelser du kan gjøre for å stimulere dine kognitive evner. De varierer fra klassiske aktiviteter som hjelper oss å forbedre oppmerksomheten og hukommelsen, til hjernetrening som tar i bruk nye teknologisk avanserte hjelpemidler.

Øvelser for hukommelsesrelatert stimulans

  • Bilder og fotografier. Disse elementene tillater oss å jobbe med korttidsminnet. Først ser vi nøye på bildet og så skal vi etter noen minutter forsøke å huske flest mulig detaljer ved bildet.
  • Spill som memo, der vi parer sammen like bilder etter at vi har lagt dem med bildesiden ned, hjelper oss også å jobbe med hukommelsen vår.
  • Til sist kan vi også arbeide med ordlister som leses opp av en annen person. Du kan finne ferdiglagede lister på Internett, men du kan også lage dine egne om du foretrekker det.
Eldre kvinne leser bok

Aktiviteter for å bedre konsentrasjonsevnen

En måte å trene konsentrasjonsevnen på er å lese ulike former for tekster høyt for deg selv. Du kan enten lese disse tekstene selv eller så kan du be noen om å lese dem for deg. Når du er ferdig med å lese bør du spørre deg selv eller den som har lest teksten spesifikke spørsmål rundt teksten.

Vi kan også jobbe med bilder akkurat som vi gjorde i øvelsene for å forbedre hukommelsen. Men denne gangen skal vi fokusere på de spesifikke detaljene ved hvert bilde.

Aktiviteter som forbedrer vår evne til å beregne og kalkulere

Vi kan jobbe med denne egenskapen på mange forskjellige måter. En måte å gjøre dette på, er å sortere tilfeldige nummer fra de laveste til de høyeste og vise versa.

Du kan også gjøre mentale beregninger. Begynn med enkle regnestykker og øk vanskelighetsgraden gradvis.

En annen måte er å begynne med et høyt nummer og så gradvis trekke fra spesifikke nummer. Du kan for eksempel begynne med nummer 27 og så be en person trekke fra 3.

Aktiviteter relatert til orientering og bevissthet

Når det kommer til våre orienteringsevner og vår bevissthet, bør du arbeide med tre ulike områder: tid, plass og sosiale kretser. For å forbedre den generelle bevisstheten – noe som alltid er viktig når en person begynner å vise tegn på kognitiv svikt – kan vi jobbe med daglige spørsmål som:

  • Hvilken dag, måned eller år er det?
  • Hvilken årstid er vi i?
  • Ulike tider på døgnet og aktiviteter vi gjør på de ulike tidspunktene (vi spiser for eksempel frokost på morgenen)
  • Fødselsdato og alder
  • Stedet de bor på (by og gatenavn)
  • Deres eget navn og navn på familiemedlemmer

Kognitiv stimulans: Knytt det til din egen hverdag

Alle disse øvelsene vil være langt mer effektive om de på en eller annen måte er relatert til vår hverdag. Det er en ting å lage huskelister med navn på konger og historiske personer, men langt mer effektivt om du i stedet bruker handlelister for å trene hukommelsen. Og det finnes en rekke øvelser for kognitiv stimulering der vi kan ta i bruk daglige gjøremål og aktiviteter.

Det finnes selvfølgelig også eksperter der ute som kan hjelpe oss. Vi kan lese en bok eller en artikkel og forsøke å sette oss inn den tilgjengelige forskningen, men når det kommer til stykket er det mennesker der ute som har utdanning og erfaring som gjør at de er de best egnede til å hjelpe oss.

De kan fortelle oss hvordan vi bør utføre ulike aktiviteter og hvilke mål vi bør sette oss. De kan hjelpe oss å velge de redskapene som vil være mest nyttige for oss i vår spesifikke situasjon. I tillegg vil de ofte motivere oss til å fortsette arbeide, selv om vi ikke alltid ser resultatet før flere måneder eller år senere.

  • Madrigal, L. M. J. (2007). La estimulación cognitiva en personas adultas mayores. Revista cúpula, 4-14.
  • Tortajada, R. E., & Villalba, S. (2014). Estimulación cognitiva: una revisión neuropsicológica. Therapeía: estudios y propuestas en ciencias de la salud, (6), 73-94.
  • Valls-Predet, C., Molinuevo, J L. y Rami, L. (2010). Diagnóstico precoz de la enfermedad de Alzheimer: fase prodrómica y preclínica. Revista Neurol 51, 471-80.