Kreftfobi: Hva det er, symptomer og anbefalte behandlinger

Har du noen gang følt deg engstelig for influensa, mage-tarmproblemer eller en hoste som ikke vil gå over? Å stille spørsmål ved helsen vår er normalt og nødvendig for å forebygge sykdom. Men når frykten blir konstant, obsessiv og lammende på grunn av frykt for at symptomene kan gjenspeile en sykdom som kreft, kan vi stå overfor et tilfelle av kreftfobi.

Denne irrasjonelle og vedvarende frykten regnes ikke som en formell klinisk diagnose i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5); Begrepet brukes snarere beskrivende for å referere til et mønster som kan forårsake intens angst, forsterke milde symptomer og påvirke livskvaliteten. I denne artikkelen deler vi tegnene som kan indikere at en person lider av denne fobien, og hvordan man håndterer den med flere strategier.

Opprinnelsen til og manifestasjoner av kreftfobi

Opprinnelsen til denne lidelsen varierer mellom individer; Selv om det er emosjonelle, miljømessige og personlige elementer som bidrar til dens fremvekst, utløses det noen ganger av at en slektning har en eller annen type kreft eller at man opplever diagnosen til en man er glad i på nært hold.

Det er også forbundet med traumatiske helseproblemer, selv om de ikke var relatert til en svulst; også med generalisert angst, hypokondri og det å lese, lytte til eller se mye nyheter, kampanjer eller innhold relatert til kreft, spesielt på sosiale medier.

På den annen side manifesterer kreftfobi seg gjennom negative tanker og involverer spesifikke emosjonelle reaksjoner og atferd som forstyrrer dagliglivet. Fra unødvendige medisinske undersøkelser til humørsvingninger eller isolasjon, varierer tegnene i intensitet fra person til person. Nedenfor deler vi de vanligste:

• Problemer med å sove.
• Humørsvingninger og irritabilitet.
• Angst hver gang du har en medisinsk undersøkelse eller hører ordet «kreft».
• I noen tilfeller unngår man å engasjere seg i nyheter eller temaer relatert til kreft, eller tvert imot blir man besatt av å følge med på informasjon om sykdommen.
• Påtrengende tanker som «Jeg er overbevist om at jeg har kreft», «Denne føflekken virker unormal» eller «Hva om legen ikke identifiserte den i tide?»
• Gjentatt atferd, som å undersøke kroppen daglig for klumper, gå til legen gjentatte ganger for råd eller beroligelse; eller tvangsmessig prøver å finne symptomer på internett.

Hvordan kan jeg avgjøre om det er overdreven bekymring eller frykt?

I motsetning til rasjonell bekymring, som er basert på reell informasjon og lar deg leve med ro i sinnet mellom legebesøkene, oppstår kreftfobi selv uten klare symptomer, forårsaker påtrengende tanker og forstyrrer rutine, hvile og humør.

Supportive Care in Cancer fremhever at denne frykten forstyrrer daglige aktiviteter, skaper usikkerhet og gjør det vanskelig for personen å planlegge for fremtiden eller håndtere stress på riktig måte, fordi de lever med en konstant følelse av trussel. De negative effektene av denne tilstanden er som følger:

• Sosial isolasjon, på grunn av frykt for å høre negative nyheter eller bli syk.
• Skade på personlige forhold på grunn av det konstante behovet for å diskutere problemet eller unngå det.
• Reduksjon i arbeidsproduktivitet på grunn av distraksjoner, manglende oppmøte eller konsentrasjonsvansker.
• Spesifikke fysiske manifestasjoner, som mage-tarmforstyrrelser, muskelstivhet eller hjertebank, knyttet til en langvarig angsttilstand.

Hvordan slutter jeg å tro at jeg har kreft? Strategier for å håndtere det

Først og fremst er det viktig å forstå at det å konfrontere og overvinne denne lidelsen tar tid , og i mange situasjoner krever det støtte fra en psykolog. Taktikkene vi beskriver her vil imidlertid hjelpe deg med å håndtere det.

1. Filtrer informasjonen

Selv om det å søke medisinsk informasjon kan virke betryggende i starten, kan det over tid utløse en syklus av angst og besettelse. Menneskekroppen er kompleks, og mange vanlige symptomer er ikke nødvendigvis relatert til kreft.

Derfor er det viktig å kun innhente informasjon gjennom medisinske portaler som er godkjent av anerkjente vitenskapelige selskaper eller institusjoner, som Verdens helseorganisasjon, American Cancer Society eller lokale kreftforeninger. Unngå upålitelige kilder som sosiale medier, forum eller nettsteder uten profesjonell støtte.

Hvis bestemt innhold øker angsten din eller forårsaker vedvarende frykt, bør du vurdere å redusere mengden tid du bruker på å lese nyheter. Overinformasjon, eller informasjonsoverbelastning, kan være kontraproduktivt fordi det finnes mer data enn det som kan behandles, og dette skaper desorientering og angst.

Vær oppmerksom på at en helsepersonells vurdering alltid bør veie tyngre enn det du finner på internett; På denne måten unngår du å få feil og alarmistiske diagnoser.

2. Gjenkjenn irrasjonelle tanker

Det er svært nyttig å identifisere om en tanke er påtrengende, overdrevet, uforholdsmessig eller hypokonderi. For å gjøre dette kan du stille deg selv spørsmål som: «Har jeg reelle bevis som støtter denne bekymringen?», «Hva ville jeg sagt til en venn i samme situasjon?», eller «Forutser jeg et katastrofalt scenario uten å konsultere en lege først?»

Det er også viktig at du vet hvordan du setter navn på tenkning. En måte å gjøre dette på er å bekrefte: «Dette er en skremmende tanke, ikke et faktum», slik at du kan redusere den emosjonelle påvirkningen. Og ikke lag automatiske assosiasjoner, ikke hver klump eller flekk betyr kreft eller svulst.

3. Praktiser avslapning og emosjonelt velvære

Å redusere emosjonell spenning er nøkkelen til å håndtere vedvarende frykt. Et nyttig alternativ er å øve på dyp pusting: pust inn i 4 sekunder, hold i 4, og pust sakte ut i 6. Gjenta denne syklusen i omtrent 5 minutter for å roe deg ned. På samme måte kan du prøve guidet meditasjon gjennom gratisapper som lærer deg hvordan du starter med korte økter hver dag.

I tillegg kan yoga, turer i skogen eller emosjonell skriving hjelpe deg med å kanalisere bekymringene dine og få kontakt med nåtiden. Å etablere hvilerutiner, lytte til myk musikk, ta en varm dusj eller praktisere takknemlighet før leggetid er alternativer som forbedrer søvnen og reduserer angst om natten forårsaket av frykten for kreft.

4. Gjør endringer i livsstilen din

Det er viktig å opprettholde et balansert kosthold, men uten å bli besatt av hva som er «ideelt» eller «kreftbekjempende». Det anbefales også å begrense overdrevent inntak av koffein, alkohol og andre forbindelser som øker emosjonell spenning, som raffinert sukker eller hallusinogener.

På samme måte bidrar gåing, dansing, sykling … Moderat trening til å frigjøre spenninger, forbedrer selvfølelsen og reduserer overdreven overvåking av symptomer.

5. Søk profesjonell hjelp

For ethvert psykisk helseproblem, spesielt i tilfeller av kreftfobi, er det viktig å konsultere en psykolog eller psykiater i følgende situasjoner:

• Hvis frykt forstyrrer hverdagen din.
• Hvis du har gjennomgått flere medisinske undersøkelser uten avgjørende resultater, men frykten vedvarer.
• Hvis det er en historikk med angst, hypokondri eller panikkanfall relatert til alvorlige sykdommer.

En av behandlingene for denne typen fobi er kognitiv atferdsterapi, som fokuserer på å identifisere og modifisere tankene og atferdene som gir næring til psykisk ubehag.

Denne lidelsen skal ikke ta over livet ditt

Det er forståelig å føle frykt ved tanken på å møte en alvorlig sykdom, men når frykten er konstant og begrensende, er det viktig å gjenkjenne den og iverksette tiltak. Kreftfobi er ikke synonymt med svakhet, men snarere en manifestasjon av angst som kan håndteres med profesjonell støtte.

Hvis denne følelsen følger deg ofte, husk at du ikke trenger å gå gjennom den alene. Det finnes ressurser, strategier og spesialister som er klare til å hjelpe deg med å gjenvinne velværet ditt. Å søke hjelp er det første skrittet mot et roligere liv fritt for unødvendig angst.