Kognitiv atferdsterapi – Forholdet mellom tanker og atferd

26 januar, 2020
Kognitiv atferdsterapi er basert på relasjonen mellom tanker, emosjoner og atferd. Terapeuter bruker denne formen for terapi til å behandle en rekke ulike psykologiske problemer. I denne artikkelen vil vi se nærmere på de sentrale ideene bak denne tilnærmingen, samt hvordan den skiller seg fra andre tilnærminger.
 

Psykologien har gjennom årene tatt i bruk en lang rekke med ulike tilnærminger for å forstå og adressere menneskelig atferd. Hver tilnærming har sitt eget teoretiske grunnlag og praktiske anvendelser. I mer enn tre tiår, har kognitiv atferdsterapi vist seg å være en av de mest effektive psykoterapeutiske metodene.

Psykologer har brukt det på en vellykket måte for å behandle mange typer psykologiske problemer. Det er et meget fleksibelt og effektivt alternativ til andre tilnærminger. Denne formen for terapi kan fremme betydelige endringer på kort tid, og de mange teknikkene som brukes gir denne terapiformen fleksibilitet til å tilpasse seg pasienten og problemet de presenterer.

Kognitiv atferdsterapi er en meget versatil form for terapi.

Opphavet til kognitiv atferdsterapi

Trender innen psykologisfæren morfer og endrer seg med årene. To av disse, kognitivisme og behaviorisme, er kjernen i tilnærmingen vi diskuterer i dag. Dermed vil det være nyttig å forstå disse to retningene, for å forstå kognitiv atferdsterapi bedre.

Behaviorisme

Behaviorisme er først og fremst interessert i synlig oppførsel. Denne psykologiske tilnærmingen studerer atferd som er observerbar og målbar.

 

Ifølge behaviorisme er atferd en respons på visse stimuli, og responsen vil øke eller synke i frekvens basert på konsekvensene. Dermed kan du endre noen atferder ved å endre forholdet mellom stimuli, respons og konsekvens.

Her er et eksempel: En person med en fobi for hunder har assosiert hunder med frykt. Følgelig, når de ser en hund, ønsker de å flykte fra situasjonen. Dersom du kan bryte den assosiasjonen, vil hunder slutte å være en aversiv stimulans, og personen vil ikke lenger føle behovet for å flykte. På den andre siden, dersom du ønsker å få barnet ditt til å spise mer frukt og grønnsaker, kan du belønne dem hver gang de gjør det.

Kognitivisme

Denne psykologiske tilnærmingen fokuserer på å studere kognisjoner, eller tanker og mentale prosesser. Den er interessert i å forstå hvordan mennesker tolker og behandler den informasjonen de mottar.

Grunnlaget for kognitivisme er ideen om at du ikke oppfatter virkeligheten som den er, men heller som du er. Hver person har sine egne unike interne prosesser, og de gir en person et unikt perspektiv på hvordan de oppfatter og tolker virkeligheten.

Her er et eksempel: Du ringer en venn, og de svarer ikke. Du kan tenke at de kanskje ikke hørte anropet ditt, eller at de var opptatt. På den andre siden kan du også tenke at de valgte å la anropet gå, fordi de egentlig ikke liker deg og ikke vil snakke med deg. Realiteten er den samme, men de interne prosessene for disse to ulike tolkningene er helt forskjellige.

 
Kognitiv atferdsterapi er basert på kunnskap og ideer fra de to tilnærmingene behaviorisme og kognitivisme.

Kognitiv atferdsterapi

Dermed er kognitiv atferdsterapi (CBT) en kombinasjon av de nevnte psykologiske tilnærmingene. Denne formen for terapi knytter tanker til atferd. I henhold til denne tilnærmingen er det et endogent forhold mellom tanker, emosjoner og atferd. Endringer i en av disse komponentene vil følgelig påvirke de andre.

Denne terapien bruker en rekke teknikker som er designet for å modifisere en av de tre nevnte elementene, i viten om at endringene vil påvirke de to andre. For eksempel:

  • Kognitiv rekonstruering, er en teknikk som baseres på å hjelpe et individ med å endre det de tror, eller tankene deres. Denne teknikken inviterer individet til å evaluere sannheten om hva de tenker, og å finne mer adaptive alternativer. Når du endrer måten du tolker virkeligheten på, vil du også endre måten du opplever emosjoner på, samt hvordan du oppfører deg.
 
  • Eksponeringsterapi handler om å endre atferd. Denne terapiformen oppfordrer pasienten til å slutte å unngå det de frykter, og heller møte det. Når de endrer atferden sin og takler frykten, innser de at frykten de følte var ubegrunnet, og dermed vil også emosjonene og tankene relatert til situasjonen endres.
  • Avslapningsteknikker fokuserer på å endre emosjoner. De kan hjelpe mennesker med å forbedre emosjonell selvregulering, samtidig som de kan hjelpe dem med å kontrollere aktiveringsnivået deres. Dersom emosjonene deres endres, vil tankene også bli mindre katastrofale, og de vil også endre atferd for å møte problemene sine i stedet for å flykte fra dem.

For å konkludere

På grunn av dette er kognitiv atferdsterapi en komplett, fleksibel og effektiv tilnærming. Denne tilnærmingen kan hjelpe pasienter med et bredt spekter av lidelser og tilstander til å oppnå betydelige forbedringer på kort tid. Ikke bare det, men det er tilfeldigvis den psykologiske tilnærmingen som har størst støtte fra vitenskapelige bevis. Allikevel, dersom du vurderer terapi, er det lurt å utforske alle de alternativene som er tilgjengelige for deg. Deretter kan du velge det alternativet du identifiserer deg mest med.

 

Fernández, M. Á. R., García, M. I. D., & Crespo, A. V. (2012). Manual de técnicas de intervención cognitivo conductuales. Desclée de Brouwer.

Yela, M. (1996). La evolución del conductismo. Psicothema8(Sup), 165-186.