Søvnapné hos barn

Søvnapné hos barn er en luftveistilstand som alltid krever oppmerksomhet. Ifølge den spanske foreningen for primæromsorgspediatri, har det en utbredelse på ti prosent blant barnepopulasjonen. Noen ganger kan dette tallet være enda høyere. I mange tilfeller er det forårsaket av forstørrede mandler eller adenoider.

Selv om apné er en tilbakevendende søvnforstyrrelse blant voksne, fortsetter den å være underdiagnostisert. Det er fordi mange mennesker antar at snorking er normalt og derfor irrelevant. Det individet opplever er imidlertid korte respirasjonsstopp. Disse kan forårsake oksygenmangel til hjernen, hjertesykdom, hypertensjon, etc.

Hos barn kan denne tilstanden være mer alvorlig enn hos voksne. Av denne grunn er det avgjørende at foreldre og omsorgspersoner ivaretar kvaliteten på barnas søvn fra tidlig av. Det er anslått at lidelsen først dukker opp før fylte fem år. Det gir mer komplekse symptomer enn hos eldre mennesker.

Effektene av å ikke diagnostisere søvnapné tidlig hos barn inkluderer hjerte- og lungeproblemer, søvnighet på dagtid, inflammatoriske sykdommer, etc.

Symptomer på søvnapné hos barn

Søvnapné hos barn består av kontinuerlige episoder med pustesvikt under nattehvilen. Deres øvre luftveier er blokkert i mellom åtte og ti sekunder.

En undersøkelse utført av universitetssykehuset i Oulu (Finland) hevder at ethvert barn som snorker kan lide av obstruktiv søvnapné. Forskerne oppdaget at noen ganger viste barn under to år påfallende snorking mens de sov. Det er imidlertid ikke så lett å stille en diagnose. Dette er fordi det kreves ulike tester for å skille tilstanden fra primær snorking (vanlig og ikke-patologisk).

Hovedkarakteristika ved søvnapné hos barn

Snorking eller støyende pust er det vanligste symptomet på søvnapné hos barn. Dette kan vises hos babyer så unge som noen få måneder.

Forskning utført av Harvard Medical School i Boston og Southwestern Medical Center ved University of Texas (USA) hevder at noen spedbarn har både en anatomisk og fysiologisk disposisjon for luftveisobstruksjon. Dette kan hindre deres vekst på grunn av mangel på oksygenering. I visse tilfeller kan det til og med ligge bak plutselige dødsfall. Derfor, hvis en baby snorker, er det viktig å konsultere en barnelege.

I tillegg til snorking opplever barn mellom to og ti år ofte følgende:

• Sengevæting
• Utmattelse på dagtid
• Mangel på konsentrasjon
• Irritabilitet og dårlig humør
• Hodepine
• Svette

Årsakene til søvnapné hos barn

Det er ulike opphav til søvnapné hos barn. Det vanligste er forstørrede mandler eller adenoider. Disse problemene kan løses med vanlige kirurgiske inngrep.

Andre faktorer assosiert med denne åndedretts- og søvnforstyrrelsen er som følger:

• Medfødte abnormiteter i luftveiene. Eksempler på dette er laryngomalasi, pyriform aperturstenose, hemangiom, etc.
• Barnefedme.
• Downs syndrom og Pierre Robin-sekvens.

Diagnostisering

Når det gjelder å vite om et barn lider av obstruktiv søvnapné, er det ikke nok bare å vite at de snorker. Det er flere variabler som medisinere må analysere klinisk for å stille en nøyaktig diagnose:

• Den vanligste testen som utføres er søvnpolysomnografi. Den består av å registrere, over en eller flere netter, barnets hjernebølger, hjerte- og respirasjonsfrekvenser, oksygennivåer i blodet og bevegelser av øyne og ben.
• Urinbiomarkører og rhinomometri.

Behandling for obstruktiv søvnapné hos barn

Behandlingen av denne tilstanden avhenger av hvert enkelt tilfelle. For eksempel vil noen barn bare kreve enkle inngrep på mandlene, mens andre kan trenge å gå ned i vekt slik at pusten blir bedre. Det viktigste er imidlertid å gå til barnelegen og en pediatrisk otolaryngolog for å finne ut den beste behandlingen.

Som for voksne er den mest brukte teknikken positivt luftveistrykk-behandling (PAP). Det innebærer å sove koblet til en maskin som holder luftrøret åpent, takket være konstant pumping av luft under trykk inn i luftveiene i lungene.

Til slutt bør vi huske at snorking ikke alltid er normalt. Forståelse av opprinnelsen og følge medisinske retningslinjer vil uten tvil forbedre livskvaliteten til den lidende. Hos barn er dette problemet enda viktigere.