Fire typer egenomsorg
Tar du vare på deg selv? Utfører du handlinger og praksiser for å opprettholde og forbedre din fysiske, mentale og emosjonelle helse? Egenomsorg innebærer å ta ansvar for deg selv og ta i bruk sunne vaner som fremmer ditt generelle velvære.
Dette er en prosess unik for hver enkelt. Det innebærer å eksperimentere med forskjellige teknikker og finne de som fungerer best for deg. Forskning publisert i Informes Psicológicos hevder at fremming av atferd som bidrar til å opprettholde en fysisk, mental og emosjonell balanse er nyttige strategier for egenomsorg. La oss finne ut mer om dette emnet nedenfor.
Du vil kanskje like å lese om Dorothea Orems egenomsorgsteori
Typer egenomsorg
Når du tar vare på deg selv, setter du teknikker i praksis for å møte dine daglige utfordringer med større resiliens og tilfredshet. Dessuten, når du gjør omsorg for deg selv til en integrert del av rutinen din, blir livet ditt mer oppfylt og meningsfylt. Det finnes ulike typer egenomsorg. Vi skal utforske dem her.
1. Fysisk
Regelmessig trening og et balansert kosthold øker frigjøringen av endorfiner. Dette er nevrotransmittere assosiert med følelser av velvære, som forklart i en artikkel publisert i CuidArte. Disse kjemikaliene bidrar til å redusere symptomer på depresjon, angst og stress, og forbedrer det generelle humøret.
På samme måte påvirker trening og sunt kosthold reduksjonen av nivåene av kortisol, stresshormonet, i tillegg til å forbedre blodstrømmen og oksygeneringen av hjernen. Dette øker energi, konsentrasjon og mental klarhet (Bonet et al., 2017). Her er noen anbefalinger:
- Få nok søvn og etabler en fast søvnrutine.
- Gå, løp, gjør yoga eller annen fysisk aktivitet du liker.
- Hvis du har en stillesittende jobb, ta pauser i løpet av dagen for å strekke deg og bevege deg rundt.
- Inkluder frukt, grønnsaker, proteiner og fullkorn i kostholdet ditt. Begrens forbruket av bearbeidet mat og sukker.
2. Emosjonell
Ifølge boken Principles and Practice of Stress Management (2021), er stressmestringsstrategier som meditasjon og dyp pusting også kraftige verktøy for egenomsorg og fremme mental og emosjonell helse.
Disse praksisene bidrar til å roe sinnet og forbedrer kroppens respons på stress, og påvirker emosjonelt velvære positivt. De bidrar også til at du utvikler en større bevissthet om dine følelser, tanker og behov, og fremmer selvmedfølelse og egenomsorg. Her er noen retningslinjer:
- Bruk avspenningsteknikker.
- Sett sunne grenser i relasjonene dine og lær å si nei når det er nødvendig.
- Identifiser og uttrykk følelsene dine på en sunn måte. For eksempel gjennom skriving, kunst eller samtaler med de du stoler på.
- Gjennomfør aktiviteter som gir deg glede og personlig tilfredsstillelse. For eksempel å høre på musikk, lese en bok, se en film eller nyte en hobby.
3. Mental
Som allerede nevnt innebærer det å ta vare på seg selv ikke bare god fysisk helse. Psykisk velvære er også viktig. For å ta vare på sinnet ditt, vær oppmerksom på følgende retningslinjer:
- Praktiser takknemlighet og fokuser på det positive.
- Sett realistiske og justerte mål på daglig basis.
- Unngå overarbeid og ta deg tid til å hvile og slappe av.
- Ta vare på søvnhygienen din og ha en konsekvent søvnplan.
- Bli organisert og planlegg for å redusere stress og øke effektiviteten.
- Stimuler sinnet ditt ved å løse gåter, spille brettspill eller lære noe nytt.
- Begrens eksponeringen for nyheter og sosiale medier hvis du føler at de påvirker deg på en negativ måte.
4. Sosial egenomsorg
Mellommenneskelige relasjoner og sosiale aktiviteter spiller en grunnleggende rolle når det gjelder å ta vare på seg selv. Å ha noen til å dele dine erfaringer, bekymringer og prestasjoner med gir deg en følelse av tilhørighet og emosjonelt velvære.
I tillegg hjelper deltakelse i sosiale aktiviteter deg med å få kontakt med andre og unngå isolasjon. Sosial interaksjon bekjemper ensomhet og dyrker følelser av glede, tilfredshet og mening.
Start med å inkludere små handlinger i rutinen din og juster dem i henhold til dine personlige behov og preferanser. Her er noen retningslinjer:
- Finn støttegrupper eller nettsamfunn som deler dine interesser eller erfaringer.
- Sett grenser i relasjonene dine, slik at du har en balanse mellom tid til deg selv og tid sammen med andre.
- Delta i fellesskap eller frivillige aktiviteter som lar deg samhandle med andre og hjelpe.
- Oppretthold sunne sosiale forbindelser. For eksempel via telefonsamtaler, videosamtaler eller personlige møter med venner og kjære.
Å ta vare på deg selv betyr ikke at du gjør alt på en gang. Det handler om å finne en balanse som fungerer for deg.
Hva skal du gjøre for å ta vare på deg selv på jobben?
Et av miljøene der egenomsorg er nødvendig er arbeidsplassen. Du bruker tross alt en stor del av tiden din på jobben, så det er viktig å implementere strategier som opprettholder trivselen og forebygger utbrenthet.
For å ta vare på deg selv på arbeidsplassen må du sette grenser, både når det gjelder din tid og ditt ansvar. Ikke vær redd for å si nei hvis du er overbelastet og sørg for at du har god tid til å hvile og lade opp. Du må også organisere og administrere tiden din ved å prioritere oppgaver. Du vil snart se at dette øker produktiviteten din.
Det er også en god idé å etablere tydelig og åpen kommunikasjon med kollegene dine, der du uttrykker dine behov, bekymringer eller ideer fra et konstruktivt perspektiv. Dette reduserer stress og forbedrer arbeidsmiljøet ditt.
Dyrk også et sunt og positivt forhold til kollegene dine, og sørg for at du deltar i sosiale og samarbeidsaktiviteter. Og legg til disse anbefalingene følgende:
- Ta jevnlige pauser. Disse korte øyeblikkene fremmer fokuset ditt og reduserer tretthet.
- Hold arbeidsplassen din ren, ryddig og komfortabel. Tilpass den med elementer som får deg til å føle deg rolig og tilfreds, som planter, bilder eller avslappende musikk.
- Stimuler din faglige utvikling. Se etter muligheter for vekst og tilfredshet i din karriere.
- Øv på frakobling. På slutten av arbeidsdagen, dediker tid til aktiviteter som slapper av og gir deg glede.
Hvert arbeidsmiljø er unikt, så det er viktig å skreddersy praksisen til din spesifikke situasjon.
Sett egenomsorg i praksis
Det er visse teknikker som lar deg praktisere egenomsorg. En av dem er mindfulness. Det består i å ta hensyn til det nåværende øyeblikket, uten å dømme. Du bruker noen minutter om dagen på å meditere eller fokusere på emosjonene, tankene og følelsene dine.
Du bør også lage en daglig eller ukentlig rutine der du innlemmer konsekvente vaner som å trene, lese eller ta et avslappende bad. Gjør det å ta vare på deg selv til en ikke-forhandlingsbar del av livet ditt. Automatiser handlinger som å ta vitaminene dine, drikke nok vann eller puste dypt på bestemte tider av dagen.
Prøv å holde en dagbok for å reflektere over dine tanker, følelser og opplevelser. Skriv ned dine egenomsorgsmål og hvordan du føler deg etter å ha oppnådd dem. Visuelle påminnelser eller alarmer på telefonen din er også nyttige for å minne deg på når du skal utføre egenomsorg.
I tillegg vil det å dele forsettene dine med venner, familie eller betrodde kolleger motivere deg og minne deg på viktigheten av å ta vare på deg selv. Sist men ikke minst, å lære å delegere og be om hjelp, både på jobb og i ditt personlige liv, reduserer stress og frigjør tid til å dedikere til deg selv.
Feir hver prestasjon i å ta vare på deg selv. Anerkjenne innsatsen din og belønn deg selv på en meningsfull måte.
Du kan være interessert i å lese Seks strategier for egenomsorg på jobben
Konklusjoner angående egenomsorg
Husk at det som fungerer for en person kanskje ikke fungerer for en annen. Derfor er det viktig å lytte til kroppen din og dens behov og tilpasse egenomsorgspraksis som passer din situasjon og livsstil. Start med små handlinger i rutinen din og juster dem i henhold til dine personlige krav og preferanser.
Det viktigste er å identifisere hva som får deg til å føle deg bra og prioritere det og forplikte deg til å gjøre det til en integrert del av livet ditt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Cancio-Bello Ayes, C., Lorenzo Ruiz, A., & Alarcó Estévez, G. (2020). Autocuidado: una aproximación teórica al concepto. Informes Psicológicos, 20(2), 119-138. https://revistas.upb.edu.co/index.php/informespsicologicos/article/view/200
- Cuevas Guajardo, L. (2015). Importancia de la producción de endorfinas para evitar estrés y síndrome metabólico. Revista CuidArte, 4(7), 6-13. https://www.revistas.unam.mx/index.php/cuidarte/article/view/69104
- Balbis Cabrera, M., Mur Villar, N., & Reyes Rivera, C. B. (2020). Perspectiva social del autocuidado en los pacientes con cáncer bucal. Humanidades Médicas, 20(1), 167-188. https://pesquisa.bvsalud.org/portal/resource/pt/biblio-1098278
- Bonet, J., Parrado, E., & Capdevila, L. (2017). Efectos agudos del ejercicio físico sobre el estado de ánimo y la HRV. International Journal of Medicine and Science of Physical Activity and Sport, 17(65),85-100. https://www.redalyc.org/articulo.oa?id=54250121006
- Codella, Roberto. (2018). El ejercicio estimula la actividad del cerebro y desvía la atención por el azúcar. Salud(i)Ciencia, 23(1), 70-71. http://www.scielo.org.ar/scielo.php script=sci_arttext&pid=S166789902018000200011&lng=es&tlng=es.
- Lezcano, A. H., González, L. A., Torres, V. R., Largo, W. A. E., & Bustamante, A. R. (2020). El autocuidado como un componente de la salud mental del psicólogo desde una perspectiva biopsicosocial. Poiésis, (39), 149-167. https://revistas.ucatolicaluisamigo.edu.co//index.php/poiesis/article/view/3760
- Van den Bergh, O. (2021). Principles and practice of stress management. Guilford Publications.
- Vidal-Blanco, G., Oliver, A., Galiana, L., y Sansó, N. (2019). Calidad de vida laboral y autocuidado en enfermeras asistenciales con alta demanda emocional. Enfermería Clínica, 29(3), 186-194. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1130862118301116