Platons bidrag til psykologi og dens innflytelse på menneskesinnet

Platons refleksjoner har hatt stor innvirkning på moderne tenkning, særlig innenfor områder som kognitiv psykologi og psykoterapi. Han analyserte blant annet menneskesinnet, som er med på å forme atferden vår.

Platon, en av historiens viktigste filosofer, reflekterte ikke bare over rettferdighet og sannhet, men bidro også til psykologien ved å utforske menneskets sinn og atferd. Hans ideer om sjelen, fornuften og begjæret la grunnlaget for mange psykologiske teorier som er relevante i dag.

Han ble født i Athen rundt 427 f.Kr. Den peloponnesiske krigens herjinger (431-404 f.Kr.), og det athenske keiserdømmets fall preget både byen og Platons tenkning. Som vitne til politisk dekadanse og fordervede institusjoner stilte Platon spørsmål ved menneskets tilstand, og stilte spørsmål ved menneskets tilstand og undersøkte naturen til makt, rettferdighet og sosial orden.

Han etterlot seg også grunnleggende verk for å forstå hans filosofiske perspektiv knyttet til psykologi, der han tok opp spørsmål som sjelens splittelse, og utforsket kroppen, fornuften og søken etter sannhet. På bakgrunn av dette presenterer vi de viktigste platonske bidragene til psykologien og deres innvirkning på andre tenkere.

1. Teori om sjelens deling

Et av Platons viktigste bidrag til psykologien er hans teori teori om sjelens deling,  som presenterer et komplekst og dyptgripende syn på menneskets natur. Ifølge denne filosofen, som nevnt i Staten, er menneskets sjel ikke en enkelt, udelelig enhet, men består av tre distinkte deler, hver med en spesifikk funksjon (emosjonell, appetitiv og rasjonell). La oss se nærmere på dette:

• Vilje eller mot (thymos): Dette er den emosjonelle delen, knyttet til lidenskaper som mot eller sinne.
• Begjær (epithymi): Disse er knyttet til fysiske drifter og behov, som sult og nytelse.
• Fornuft (logos): Den logiske og rasjonelle delen av sjelen, som er ansvarlig for visdom og for å ta riktige beslutninger.

For denne tenkeren oppnås harmoni og balanse i sjelen først når hver del fyller sin funksjon: fornuften styrer begjær og lidenskaper, og viljen følger fornuftens retning.

Denne ideen om en delt, hierarkisk sjel påvirket senere teorier om personlighetspsykologi, motivasjon og impulskontroll.

2. Fornuftens betydning i impulskontroll

I sitt verk Faidon bruker Platon myten om den bevingede vognen for å vise hvordan sjelens krefter samhandler. Vognen trekkes av to hester: en hvit, som symboliserer viljen eller de edle lidenskapene, og en mørk, som representerer de irrasjonelle begjærene. Fornuften, som kusk, må styre og kontrollere hestene for å hindre at vognen kommer ut av kontroll.

En slik myte gjenspeiler ideen om at fornuften må dominere ønsker og følelser for å oppnå harmoni i sjelen. I psykologiske termer representerer myten det vi i dag forstår som intrapsykiske konflikter, der ulike deler av vår personlighet eller motivasjon kjemper om kontroll over våre handlinger og beslutninger.

3. Sjelens udødelighet og søken etter sannhet

Denne intellektuelle reflekterte over forholdet mellom kropp og sjel, og antydet at sistnevnte er udødelig og at lykke bare finnes når sjelen er dedikert til søken etter kunnskap og sannhet.

For ham var fornuften sjelens høyeste evne og den som skulle lede handlinger mot dyd og visdom. Dette synet på menneskesinnet, fokusert på å finne kunnskap og indre refleksjon, er en av de filosofiske røttene til moderne teorier som kognitiv psykologi.

Med andre ord koblet den greske filosofen søket etter sjelens sannhet med kunnskap og introspeksjon, nøkkelbegreper i denne grenen av psykologien. Videre resonerer dens vektlegging av fornuften, som kraften som skal kontrollere lidenskaper og begjær, med moderne studier om impulskontroll, beslutningstaking og selvkontroll.

4. Kunnskap som en indre prosess

I teorien om ideer hevder Platon at sann kunnskap ikke kommer fra den fysiske verden som vi oppfatter med sansene våre, men fra et høyere og mer abstrakt plan som han kalte «ideens eller formenes verden».

Ifølge vismannen er tingene i den materielle verden bare ufullkomne kopier av disse perfekte og uforanderlige ideene. For eksempel kan ideen om «skjønnhet» i sin rene form ikke finnes i en spesifikk fysisk gjenstand, men i et evig og ideelt begrep om det vakre.

Denne hypotesen påvirket kognitiv psykologi, fordi Platon tenkte på menneskesinnet som i stand til å nå sannhet gjennom refleksjon og resonnement. Sinnet, som sjelen, har tilgang til denne dype, uforanderlige kunnskapen, men bare når det er i stand til å gå utover den materielle verdenens overfladiske oppfatninger.

5. Tilnærming til introspeksjon

For å oppnå visdom og sannhet, er denne intellektuelles tilnærming at selvinnsikt er avgjørende. Gjennom introspeksjon utforsker vi våre tanker, ønsker og følelser, slik at vi kan forstå vår natur og ta klokere avgjørelser.

Det er en tilnærming som påvirket moderne psykologi, spesielt innen områder som psykoterapi og personlig utvikling. I disse disiplinene er selvanalyse og indre refleksjon essensielle verktøy for å forstå og modifisere tankemønstre. Dette kan sees i humanistisk psykologi og kognitiv atferdsterapi.

Innvirkningen av Platons ideer på senere filosofer

Platons postulater påvirket andre tenkere. Vi kan bruke Aristoteles som eksempel; Selv om han var kritisk til den platonske teorien om ideer, foreslo han en mer empirisk oppfatning av menneskesinnet, og fremhevet at kunnskap må komme fra observasjon av den virkelige verden, ikke bare fra abstrakt refleksjon.

Denne tilnærmingen førte til at han studerte aspekter som følelser, ønsker og fornuft. Dermed etablerte han nøkkelgrunnlag for utviklingen av psykologi som en vitenskap, og fremhevet viktigheten av observasjon og logikk i analysen av menneskelig atferd.

Thomas Aquinas, på sin side, integrerte platonske ideer med kristen teologi,
og tilpasset sitt syn på sjelen og fornuften til religiøs tenkning. I tillegg bidro Thomas’ arbeid til å forstå moral, dyd og menneskelig atferd ut fra et etisk perspektiv, noe som skulle bli avgjørende i moralpsykologi og religiøs psykoterapi.

Og René Descartes, med sitt premiss «Jeg tenker, altså er jeg», tok til seg den platonske ideen om at kropp og sinn er adskilt. Descartes’ dualisme påvirket den moderne psykologien, og bidro til studiet av mentale og emosjonelle prosesser, noe som bidro til utviklingen av den kognitive psykologien.

Platons bidrag til psykologi er nøkkelen til å forstå menneskesinnet

Platon tok for seg temaer som sjelens natur, fornuft, ønsker og moral, og ga bidrag til områder som kognitiv psykologi og psykoterapi. Og gjennom begreper som inndelingen av sjelen og hans berømte myte om den bevingede vognen, ga han en dyp innsikt i menneskets natur som påvirker hvordan vi forstår tankene våre.

Platonske refleksjoner over sinnet, motivasjon og selvkontroll er fortsatt relevante, og etablerer ham som en nøkkelforløper for moderne psykologisk tanke.