Nevrotransmittere relatert til nytelse

Påvirker nevrotransmittere følelsene dine? I denne artikkelen kan du finne ut om hvilke typer som er forbundet med opplevelsen av nytelse.
Nevrotransmittere relatert til nytelse
Isabel Ortega

Skrevet og verifisert av psykologen Isabel Ortega.

Siste oppdatering: 20 juni, 2023

Nevrotransmittere påvirker våre emosjonelle tilstander og er relatert til nytelse. De formidler kommunikasjon mellom hjernemolekyler. Nevrotransmittere er stoffene som er ansvarlige for å sende nervøs informasjon fra et nevron til et annet, gjennom mekanismen kjent som en synapse.

Nerveimpulser beveger seg mellom nevroner og genererer utveksling av nevrotransmittere. De frigjøres av ett nevron og fanges opp av det neste. Takket være denne synaptiske aktiviteten griper de inn i forskjellige sansinger.

Nevrotransmittere relatert til nytelse

Det finnes mange nevrotransmittere med forskjellige funksjoner. Ikke alle av dem finnes i nervesystemet. De kan også være tilstede i andre deler av kroppen. Noen av dem er relatert til gleden vi føler når vi møter visse stimuli. Disse nevrotransmitterne er beskrevet nedenfor.

Dopamin

Dopamin anses å være lysthormonet fordi det er relatert til denne følelsen. Imidlertid kan det også forstås som motivasjonshormonet. Det er faktisk ikke ansvarlig for å skape nytelse, men for å fremme åpenhet i jakten på behagelige opplevelser. Som sådan fremmer det atferd som får oss til å føle oss bra.

Det antas også å være en sammenheng mellom dopaminnivåer og motivasjon. Forskning publisert i The Journal of Neuroscience fremhever denne koblingen.

Denne studien fant at personer som var mest forpliktet til å nå sine mål hadde forhøyede nivåer av dopamin i prefrontallappen og striatum. På den annen side var motivasjonen for å nå mål knyttet til utførelse av lystbetont atferd.

Aktivitet av nevrotransmittere relatert til nytelse
Serotoninveier påvirker humør og lykke. Dette hormonet er direkte knyttet til nytelse.

Serotonin

Serotonin kalles lykkehormonet og er knyttet til velvære. Faktisk er lave nivåer av denne nevrotransmitteren assosiert med depresjon. En viktig gruppe medikamenter foreskrevet for behandling av denne tilstanden virker ved å hemme gjenopptaket av serotonin. Ideen er å øke dens tetthet i det intersynaptiske rommet.

Ifølge en artikkel publisert i tidsskriftet, RD-ICUAP, fører redusert aktivitet i det serotonerge systemet til stor effekt på psykopatologien til depresjon. Artikkelen nevner også at serotoninbaner er involvert i humør og i kontroll av lykke.

Serotonin påvirker også andre funksjoner som kroppstemperatur, appetitt og søvn-våken-sykluser. Lave serotoninnivåer kan være relatert til endringer i immunsystemet.

Så hvordan kan vi forbedre serotoninnivået? Den samme artikkelen foreslår å gi kroppen mat som er rik på omega 3, som mørk sjokolade og bananer. Også matvarer som inneholder tryptofan er viktige. For eksempel melk, egg og belgfrukter, blant andre. På den annen side er maten som negativt påvirker serotoninnivået sukker og raffinert mel.

Regelmessig fysisk trening bidrar til å øke denne nevrotransmitteren, noe som fører til følelser av velvære og avslapning. Serotonin hjelper også med å kontrollere angst og aggresjon og gir oss hyggelige opplevelser.

Oksytocin

Denne nevrotransmitteren er kjent for sin rolle i fødsel og amming. Det tilsvarer også atferd generelt. For eksempel påvirker det sosial kognisjon, empati, foreldreadferd og seksuell atferd (til en større eller mindre grad av glede).

Oksytocin påvirker tilliten til andre mennesker og altruisme. Høye nivåer av dette stoffet virker positivt på oppførselen vår når vi skaper bånd med andre. Derfor er oksytocin relatert til menneskelig sosial atferd, som bekreftet i en studie publisert i tidsskriftet, The Neuroscientist.

Endorfiner

Endorfiner er kjent som kroppens naturlige morfin. De har effekter som ligner på opium, men genereres av kroppen selv.

Endorfiner aktiverer nevrale nettverk som undertrykker smerte sammen med nevrale systemer relatert til opplevelsen av nytelse. Derfor kan de forstås som naturlige medikamenter som gir følelser av analgesi og velvære. En måte å produsere endorfiner på er ved å praktisere moderat og konstant fysisk trening.

Nytelse og belønningssystemet er knyttet til nevrotransmittere

Synaptisk aktivitet av hjernenøytrotransmittere
Rollen til nevrotransmittere hjelper oss å forstå menneskesinnet og opprinnelsen til nytelse.

Hjernens belønningssystem er ansvarlig for å regulere den subjektive følelsen av nytelse i kroppen. Dette aktiveres av hyggelige eller givende stimuli. Den består av forskjellige regioner og strukturer, inkludert det ventrale tegmentale området og Nucleus accumbens. Følgende områder deltar også:

  • Amygdala
  • Hippocampus
  • Hypothalamus
  • Prefrontallappen
  • Hypofysen

Dopamin er den viktigste nevrotransmitteren som virker i belønningssystemet, i tillegg til glutamat og GABA. Dette systemet påvirker hukommelse og læring. Målet er å få mennesket til å ønske å gjenta visse atferder for å sikre deres overlevelse.

Når det gjelder motivasjon og dens forhold til belønningssystemet, forstås det som en vektor som peker på stedene som forutser muligheten for å få forsterkning.

Det har også blitt observert at tilstedeværelsen av endringer ved orientering av denne vektoren (forutse belønninger med mer eller mindre suksess) er knyttet til depresjon, schizofreni, bipolar lidelse og ulike avhengigheter.

Er nytelse bestemt av nivåene av disse kjemikaliene?

Svaret er nei. Faktisk er nytelse subjektiv og ikke alle mennesker føler det som svar på de samme stimuli. I denne artikkelen har vi bare beskrevet nevrotransmittere som er relatert, ifølge vitenskapelige bevis, til nytelse.

Til slutt bør vi understreke viktigheten av å studere nevrotransmittere utenfor nytelsens rike, for å forstå hvordan menneskesinnet fungerer.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Bromberg-Martin, E. S. y Hikosaka, O. (2009). Midbrain dopamine neurons signal preference for advance information about upcoming rewards. Neuron63(1), 119–126. https://doi.org/10.1016/j.neuron.2009.06.009

  • Marsh, N., Marsh, A. A., Lee, M. R. y Hurlemann, R. (2021). Oxytocin and the Neurobiology of Prosocial Behavior. The Neuroscientist : a review journal bringing neurobiology, neurology and psychiatry27(6), 604–619. https://doi.org/10.1177/1073858420960111

  • Ramos, A. de J., Noalles Dols, A. y Rujas Arranz, A. (2019). Serotonina: un neurotransmisor que impacta nuestras emociones. RD-ICUAP5(13). http://rd.buap.mx/ojs-dm/index.php/rdicuap/article/view/358

  • Ray, R. D. y Zald, D. H. (2012). Anatomical insights into the interaction of emotion and cognition in the prefrontal cortex. Neuroscience and biobehavioral reviews36(1), 479–501. https://doi.org/10.1016/j.neubiorev.2011.08.005

  • Treadway, M. T., Buckholtz, J. W., Cowan, R. L., Woodward, N. D., Li, R., Ansari, M. S., Baldwin, R. M., Schwartzman, A. N., Kessler, R. M. y Zald, D. H. (2012). Dopaminergic mechanisms of individual differences in human effort-based decision-making. The Journal of neuroscience : the official journal of the Society for Neuroscience32(18), 6170–6176. https://doi.org/10.1523/JNEUROSCI.6459-11.2012


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.