Hvordan fungerer menneskesinnet?

Hvordan fungerer menneskesinnet? Hvem styrer hva vi tenker? Er sinnet det samme som hjernen? Denne teksten gir deg all informasjonen du trenger.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 08 april, 2024

Et av de største mysteriene som filosofi, psykologi og nevrovitenskap prøver å løse, er hvordan menneskesinnet fungerer. Filosofen John Locke sa en gang at et spedbarns sinn er som en blank tavle. Sigmund Freud sammenlignet denne enheten med en usynlig mekanisme av hydrauliske og elektromagnetiske systemer.

I dag forteller kognitive psykologer som Steven Pinker oss at sinnet er en nevral datamaskin. Å unnfange denne ideen lar oss skille den fra hjernen og se den som en enhet som får informasjonen til å flyte og definerer, i sin tur, personen du er. Vi kan si at det er «energien» vi får fra hjernen selv, kroppen og miljøet for å trekke konklusjoner og overleve.

Vi snakker om et emne som er like interessant som det er komplekst, og som er vel verdt å fordype seg i. I denne artikkelen finner du all informasjonen du trenger om emnet.

Sinnet og hjernen er ikke det samme

Sinnet er enheten som utfører alle våre psyki ske prosesser. I den flyter komplekse og fantastiske motiverende, emosjonelle, atferdsmessige og perseptuelle systemer, for å nevne noen, som er nødvendige for at vi skal kunne handle, lære og forstå det som omgir oss.

Nå er det viktig å klargjøre at sinnet og hjernen ikke er den samme enheten. Den første ville imidlertid ikke kunne eksistere uten den andre.

Sinnet dukker opp i det øyeblikket en hjerne når tilstrekkelig biologisk sofistikering. Som et verk publisert i Perspectives on Psychological Science forklarer, trenger selve fremtiden til psykologi dette synet, der sinnet og hjernen forstås som forbundet, men sinnet utfører sine egne funksjoner. Hva er de subtile forskjellene?

• Sinnet er en abstrakt enhet som involverer bevissthet og et uendelig antall kognitive prosesser.
• Hjernen er dens biologiske støtte, området av sentralnervesystemet som er resultatet av vår evolusjon.
• Sinnet er ikke på et fysisk og konkret sted, men manifesteres gjennom nevrologiske nettverk og utvikler seg gjennom vår erfaring og interrelasjon med konteksten som omgir oss.
• Hjernen kan utvikle sykdom og lide av traumer; forstyrrelser i sinnet kan ikke observeres. Dette forklarer hvorfor vi kaller dem «psykiske lidelser», og psykologi er feltet som tar for seg disse tilstandene.
• Sinnet modifiserer hjernen. Det vi tenker og føler kan endre hjernens anatomi og tilkobling. Psykoterapi i seg selv er et eksempel på dette. Som en artikkel i Indian Journal of Psychiatry sier, har terapeutiske prosesser evnen til å modifisere vårt nevrologiske univers, og dette er vanlig når man håndterer traumer.

Ditt bevisste sinn og ditt ubevisste sinn: To måter å fungere på

Hvis du noen gang har lurt på hvordan menneskesinnet fungerer, vil du være interessert i å vite at det i utgangspunktet gjør det på to måter: Bevisst og ubevisst. Og det er det ubevisste sinnet som er det mest fascinerende, siden mye av det du gjør hver dag blir automatisk utført av det.

Journal of the Association for Psychological Science påpeker at dette kan overraske deg litt, siden vi fortsatt har noen biaser rundt denne psykiske konstruksjonen. Å tenke på begrepet «ubevissthet» bringer nesten øyeblikkelig tankene til Sigmund Freuds teorier.

Sannheten er at dette mentale laget samler alle de automatiske oppgavene som vi utfører ofte og som ikke krever aktiv og bevisst informasjonsbehandling. Dessuten påpeker Neuroscience of Consciousness at vi til og med inkorporerer veldig enkel læring takket være denne mekanismen. Følgende er forskjellene mellom ditt bevisste og ubevisste sinn:

Funksjonene til det bevisste sinnet:

• Selvbevissthet
• Arbeidshukommelse
• Impulskontroll
• Beslutningstaking
• Emosjonell selvkontroll
• Fantasi og kreativitet
• Problemløsning
• Logisk resonnement og refleksjon

Funksjonene til det ubevisste sinnet:

• Intuisjon
• Minnelagring
• Noe læring, slik som det som er basert på assosiasjon av stimuli
• Automatisk behandling av informasjon, som ansikts- og mønstergjenkjenning, samt mottatte stimuli
• Vanebehandling og motorikk. Et eksempel på dette er å lære å skrive eller sykle. Når vi øver nok, utføres disse aktivitetene automatisk og ubevisst

Teorier om hvordan menneskesinnet fungerer

Vitenskapen vet fortsatt ikke nøyaktig hvordan menneskesinnet fungerer. Vi fortsetter å diskutere dette spørsmålet med et stort mangfold av tilnærminger og perspektiver, og eksperter klarer ikke å komme til en klar og streng konsensus. For eksempel kan vi huske hva som skjedde med boken How the Mind Works av Stephen Pinker.

Tesene til denne eksperimentelle psykologen, en kognitiv forsker, vakte oppsikt hos mange fagkolleger. Det er ingen enighet om hva hjernen er eller hvordan den fungerer. For å få en mer eller mindre generell idé om emnet, vil vi derfor ta en titt på de ulike teoriene som omgir det.

Beregningsteorien

Beregningsmodellen for sinnet startet fra teorien til Noam Chomsky og hans generative grammatikk. Ifølge denne anerkjente lingvisten er det medfødte regler som forklarer hvor lett vi alle lærer språk fra en ung alder. Disse reglene ville starte fra vår naturlige og automatiske evne til å gjenkjenne symboler.

I denne dimensjonen blir sinnet ikke sett på som en datamaskin, men som et system som manipulerer komplekse symboler. Faktisk kan den sammenlignes med maskinen som Alan Turing bygde på den tiden.

• En beregning er et sett med regler som artikulerer og behandler hver stimulus vi mottar, og gir den mening.
• For denne modellen ligner måten det menneskelige sinnet fungerer på en enhet som hele tiden skaper symboler. Takket være dem forstår vi verden og beveger oss gjennom den.

Informasjonsbehandlingsteorien og hvordan sinnet fungerer

Informasjonsbehandlingsteori beskriver menneskesinnet som en datamaskin der all informasjon er registrert, kodet og lagret. Bøker som Human Information Processing (1972) av Peter H. Lindsay og Donald A. Norman la grunnlaget for kognitiv psykologi ved å se mennesker som vesener som i utgangspunktet er begrenset til å behandle informasjon.

• Ifølge denne teorien er sinnet programvaren, og hjernen er maskinvaren.
• Ifølge dette perspektivet er den mest avgjørende fasen inneholdt mellom øyeblikket vi mottar en stimulus og øyeblikket vi gir en respons. Måten vi utdyper og håndterer hver enkelt informasjon, sansing eller opplevelse er avgjørende.

Den modulære teorien om sinn

En annen hypotese om hvordan menneskesinnet fungerer, er den som Steven Pinker avslørte i sin bok og som har en lang tradisjon innen psykologi. Ifølge den modulære teorien er sinnet organisert i moduler, i forskjellige spesialiserte strukturer.

Denne modellen bygger på evolusjonspsykologi og sier at sinnet, i likhet med kroppen vår, er et resultat av evolusjon. Over tid integrerer vi nye samlinger av mentale domener og evner for bedre å tilpasse oss miljøet.

Vi vet mer om hvordan sinnet fungerer, men det er fortsatt mer å oppdage

Selv om vitenskapelig forskning har kastet lys over mange mysterier i hjernen og sinnet, overgår det som gjenstår å vite svarene som er tilgjengelige for oss. Det mentale universet mangler materie. Det er ikke et nettverk av nevroner inne i et kraniehulrom. Det er en dimensjon som er formløs, men likevel så kraftig at den definerer hvem vi er og måten vi behandler virkeligheten på.

Det er meget mulig at flere data vil bli avklart i årene som kommer, og ekspertfellesskapet vil finne større harmoni og gi oss mer presise forklaringer.