Sosialpsykologi: Hva er det og hvorfor er det så viktig?
Innen feltet av psykologi, kan vi skape en divisjon mellom praktisk psykologi og grunnleggende psykologi. Grunnleggende psykologi studerer enkle psykologiske prosesser som oppfatning, oppmerksomhet, hukommelse, språk og læring. På den andre siden, praktisk psykologi fokuserer på studien av andre psykologiske karakteristikker mer forbundet med problemløsning. Det er forskjellige aspekter innen praktisk psykologi. Den ene er sosialpsykologi.
Sosialpsykologi kan bli definert som studien av samhandling mellom mennesker, spesielt i sosiale grupper og situasjoner. Den uthever påvirkningen av sosiale situasjoner på menneskets oppførsel. Mer spesifikt, sosialpsykologi fokuserer på den vitenskapelige studien av hvordan menneskers tanker, følelser og oppførsel er påvirket av en virkelig, forestilt eller underforstått tilstedeværelse av andre mennesker. (Allport, 1985).
Hva undersøker sosialpsykologi?
Sosialpsykologi forsøker å studere sosiale forhold (Moscovici og Markova, 2006). Det er blitt foreslått at sosiale psykologiske prosesser er forskjellige fra individuelle psykologiske prosesser. Sosialpsykologi prøver å forstå både gruppeoppførsel individuell oppførsel når vi reagerer på eller tenker på det sosiale miljøet.
Sosialpsykologi har en tendens til å studere oppførsel av mennesker på et gruppenivå i stedet for noe annet. Det prøver å beskrive og forklare menneskeoppførsel ved å redusere det ned til psykologiske forskjeller. På denne måten prøver sosialpsykologi å etablere teorier om menneskelig oppførsel som hjelper med å forutse ulike oppførselsmønstre før de skjer, og dermed gripe inn. Ved å vite hvilke årsaker som fremmer ulik oppførsel, prøver den å gripe inn og endre disse mønstre på en eller annen måte.
Emner innen sosialpsykologi
Temaene som sosialpsykologi omfatter er mange, vide og varierte (Gergen, 1973). Ved å fokusere på noen av sakene som er dets hovedfokus, vi kan bestemme dets identitet. Sosial identitet (Taylor og Moghaddam, 1994) eller nivået hvor mennesker identifiserer seg meg og deler ulike karakteristikker innen en gruppe, er en faktor som sosialpsykologi ofte studerer. Sosial identitet vil ofte bestemme hvordan mennesker vil oppføre seg. For eksempel, når en person identifiserer seg mye med en gruppe, vil deres oppførsel tilsvare normene og verdiene av den gruppen.
Et annen klassisk tema for sosialpsykologi er stereotypi (Amossy og Herschberg Pierrot, 2001). Stereotyper er bildet vi har av en annen gruppe. Dette er vanligvis et simplifisert og generelt bilde som søker å kategorisere alle medlemmene av en spesifikk gruppe. For eksempel, et vanlig stereotypisk syn i Europa er at spanske mennesker er late. Mennesker som har denne stereotypen av de spanske, når de noen gang møter en, vil tro at de er late før de en gang blir kjent med dem.
Sosialpsykologi og fordommer
Fordommer er forbundet med stereotyper (Dovidio, Hewstone, Glick og Esses, 2010). Fordommer er allerede bestemte holdninger som gjør at vi tar forhastede beslutninger om en person eller situasjon. De er vurderinger som er blitt lagd med grunnlag på ufullstendig informasjon, og er vanligvis negative.
Nå for tiden mener mange mennesker at muslimer er voldelige og til og med sympatiserer med terrorisme. Selv når de blir presentert med klare bevis som motbeviser dette, insisterer folk på å tro det. Disse troene påvirker følelsene deres og oppførselen deres mot mennesker som praktiserer denne religionen.
Et annet studiefelt innen sosialpsykologi er verdier (Ginger og Atran, 2014). Verdier er et sett av retningslinjer som ulike samfunn etablerer for at de skal kunne oppfylles. Verdier har en tendens til å ha en sosial enighet og varierer fra kultur til kultur. Verdier er så viktige at for mange mennesker blir de hellige. Til tross for hvor irrasjonelle noen av verdiene er, vil noen mennesker forsvare dem. Noen vil til og med gjøre store ofre for dem.
Gitt de store variasjonene av emner som er studert innen sosialpsykologi, kan vi ikke kommentere på alle sammen. Noen som ikke har blitt diskutert er aggresjon og vold, sosialisering, gruppearbeid, lederskap, sosiale bevegelser, lydighet, tilpasning og mellommenneskelige og gruppeprosesser.
Viktige mennesker i verdenen av sosialpsykologi
Innen feltet av sosialpsykologi har det vært mennesker som har etterlatt et stort inntrykk. Her er noen av dem:
- Floyd Allport: Mest kjent for å være grunnleggeren av sosialpsykologi som et vitenskapelig yrke.
- Muzafer Sherif: Kjent for å ha utført et eksperiment som het “hulen av tyver”. En gruppe speidergutter ble delt i to grupper for å utforske fordommene i sosiale grupper. Eksperimentet skapte Realistic Group Conflict Theory.
- Solomon Asch: Viet livet sitt til å studere sosiale påvirkninger. Studiene hans av konformitet er hans mest kjente arbeid. Her brukte han streker av forskjellige størrelser for å se om deltakerne hans kom til å gi feil svar. De ga feil svar. Ikke fordi de trodde at svaret de gav var korrekt, men fordi de var enig med svaret andre mennesker gav.
- Kurt Lewin: Kjent som grunnleggeren av moderne sosialpsykologi. Han bidro til Gestaltpsykologien, studerte konseptet av sosial avstand, og formulerte feltteori. Det siste viser at det er umulig å bli kjent med ekte menneskelig oppførsel hvis de er utafor deres egen samfunn.
- Ignacio Martin-Baro: I tillegg til å være en psykolog, var han en Jesuit-prest. Han foreslo at psykologi burde være forbundet med de sosiale og historiske tilstandene av området hvor de var utviklet. Det burde også være forbundet med aspirasjonene av menneskene som bor der. Han er skaperen av Social Psychology of Liberation.
Andre viktige mennesker
- Stanley Milgram: Utførte ulike eksperimenter av tvilsom etikk. Det mest kjente er hans eksperiment av lydighet til autoritet. I den ville en deltaker gi elektrisk sjokk til en annen deltaker foran en person med autoritet. The Experiment of the Small World er også hans. Det er også kjent som Seks nivåer av separasjon.
- Serge Moskovici: Studerte sosiale representasjoner. Det er måten kunnskap er reformulert på når grupper tar overhånd, og dermed blir den forvrengt. Serge er også kjent for sin studier på påvirkningene av minoriteter.
- Philip Zimbardo: Mest kjent for å ha utført The Stanford Prison Experiment. I dette eksperimentet delte han noen studenter inn i to grupper. En gruppe var fengselsvakter og den andre var de innsatte. Han satte dem så inn i et liksom-fengsel i en kjeller på universitetet. De kom fram til at det var situasjonen som førte til deltakernes oppførsel, og ikke deres egne personligheter.
- Albert Bandura: Demonstrerte at vold i media oppmuntrer aggressiv oppførsel i de som ser det. Han utførte et eksperiment hvor en modell utførte aggressiv oppførsel mot en dukke, som så ble imitert av barn. Dette er kjent som Bobo-eksperimentet. Bandura er også skaperen av The Theory of Self-Efficacy.
Sammendrag
Som vi kan se, sosialpsykologi fokuserer på vår sosiale oppførsel. Dette er noe ukjent for de som står på utsiden, og er noe av de mest overraskende avsløringene for mennesker som velger å studere psykologi. Dette er fordi vi ofte undervurderer makten andre mennesker har over oss, enten direkte eller indirekte. På den måten liker vi å være helt uavhengig, i stand til å oppføre oss som og føle det vi vil. Uten at våre omgivelser påvirker oss så mye.
Men disse studiene på sosialpsykologi har vist oss at dette ikke er tilfelle i det hele tatt. Derfor er de så interessante. Og dette er hvorfor dette feltet av psykologi kan berike oss med dets oppdagelser.
Bibliografi
Allport, GW (1985). The Historical Background of Social Psychology.
G. Lindzey & E. Aronson (Eds.). The Handbook of Social Psychology. New York: McGraw Hill.
Amossy, R., Herschberg Pierrot, A. (2001). Stereotypes and Clichés. Buenos Aires.
Eudeba. Dovidio, JF, Hewstone, M., Glick, P. and Esses, VM (2010) «Prejudice, Stereotyping and Siscrimination: Theoretical and Empirical overview».
Dovidio, JF, Hewstone, M., Glick, P., and Esses, VM (eds.) The SAGE handbook of Prejudice, Stereotyping and Discrimination. London: SAGE Publications Ltd.
Gergen, K. J. (1973). Social psychology as history. Journal of Personality and Social Psychology, 26, 309-320.
Ginges, J. and Atran, S. (2014) “Sacred values and Cultural conflict”,
Gelfand, MJ, Chiu, CY, and Hong, YY (eds.) Advances in Culture and Psychology. New York: Oxford University Press, pp. 273-301.
Moscovici, S. & Markova, I. (2006). The making of modern social psychology. Cambridge, UK: Polity Press.
Taylor, D., Moghaddam, F. (1994). «Social Identity Theory». Theories of Intergroup Relations: International Social Psychological Perspectives (2nd edition). Westport, CT: Praeger Publishers. pp. 80-91.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Allport, G. W. (1985). The historical background of social psychology. En G. Lindzey & E. Aronson (Eds.). The handbook of social psychology. New York: McGraw Hill.
- Amossy, R., Herschberg Pierrot, A. (2001). Estereotipos y clichés. Buenos Aires: Eudeba.
- Dovidio, J. F., Hewstone, M., Glick, P. y Esses, V. M. (2010) «Prejudice, stereotyping and discrimination: Theoretical and empirical overview», en Dovidio, J. F., Hewstone, M., Glick, P., y Esses, V. M. (eds.) The SAGE handbook of prejudice, stereotyping and discrimination. London: SAGE Publications Ltd.
- Gergen, K. J. (1973). Social psychology as history. Journal of Personality and Social Psychology, 26, 309-320.
- Ginges, J. y Atran, S. (2014) «Sacred values and cultural conflict», en Gelfand, M. J., Chiu, C. Y., y Hong, Y. Y. (eds.) Advances in Culture and Psychology. New York: Oxford University Press, pp. 273-301.
- Moscovici, S. & Markova, I. (2006). The making of modern social psychology. Cambridge, UK: Polity Press.
- Taylor, D., Moghaddam, F. (1994). «Social Identity Theory». Theories of Intergroup Relations: International Social Psychological Perspectives (2nd edición). Westport, CT: Praeger Publishers. pp. 80-91.
