Helse og arbeidsledighet – en sammenheng

Mange er klar over at helse og arbeidsledighet har mange negative konsekvenser. Det er skadelig for menneskets generelle helse.

Skrevet og verifisert av psykologen María Vélez.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Arbeid, i tillegg til å være en inntektskilde og å representere monetær godtgjørelse for innsats og verdi, fremmer sosiale forhold. Det er også et instrument for konstruksjonen av din personlige identitet. Arbeidsledigheten påvirker dermed menneskers liv på mange områder, spesielt helsen. I tillegg til å ha sosiale og psykologiske konsekvenser er det et sterkt forhold mellom helse og arbeidsledighet.

I årevis var det stor debatt innen det vitenskapelige samfunn om forholdet mellom helse og arbeidsledighet. På den ene siden lurte noen på om arbeidsledighet påvirker helsen. På den andre siden om de med dårlig helse har større sannsynlighet for å ende opp arbeidsløse og/eller ikke finne en ny jobb.

I en studie fant forskere innen dette emnet ut at arbeidsledighet har en direkte påvirkning på menneskers fysiske og mentale helse. På sin side fant de mindre relevante bevis for at helse har innflytelse på om folk klarte å finne en jobb eller ikke. De konkluderte dermed med at dette forholdet er toveis.

Helse og arbeidsledighet: arbeidsledigheten forverrer helsen

Det er ingen tvil om at arbeidsledighet fungerer som en viktig stressfaktor siden det er en ukontrollerbar situasjon med ubestemmelig varighet. I tillegg er det vanligvis resultatet av en ekstern agent og kompromitterer tilgangen til flere kontakter. Som om dette ikke var nok må personen sette i gang en rekke personlige ressurser for å tilpasse seg og endre situasjonen sin.

Noen av de mindre stressfaktorene knyttet til arbeidsledighet er blant annet mangel på økonomiske ressurser, familieproblemer, problemer i forholdet, jobbsøking, søk etter hjelp og ressurser. Samtidig står de overfor mulig avvisning.

Når en person opplever en stressende situasjon, og da spesielt over lang tid, skjer det endringer i kroppen som gjør at de kan møte problemet på best mulig måte.

Som et resultat utskiller den hypotalamiske hypofyse-binyre-aksen (HPA-aksen) hormonet kortisol. Selv om denne reaksjonen er naturlig, kan gjentatt aktivering føre til endringer i denne aktiviteten samt forandre kortisolnivået.

Noen eksperter assosierte disse endringene med mange sykdommer, akkurat slik de forbinder arbeidsledighet med unormale utskillelsesmønstre av kortisol. Likevel er disse mønstrene forskjellige avhengig av alder og kjønn. De indikerte at selv om arbeidsledighet kan berøre alle, vil den ikke gjøre det på samme måte.

“Å dø under plikt er heltemodig, men å dø mens du er arbeidsledig er bare dumt.”
-Tsugumi Ohba-

Helse og arbeidsledighet: konsekvenser

Arbeidsledighet er knyttet til en dårligere helsetilstand. Selv om det kan skyldes mangel på økonomiske ressurser er disse effektene uavhengige av medisinsk hjelp.

Arbeidsledige har dessuten vanligvis en subjektiv helse som er betydelig dårligere enn sysselsatte. Når det gjelder fysiske problemer er det ikke overraskende at helseforandringene arbeidsledigheten er assosiert med er relatert til kronisk stress.

Dette kan være risikoen for hjerte- og karsykdommer, overvekt eller diabetes. På samme måte oppstår også andre helsemessige konsekvenser, som stoffbruk.

I tillegg har det noen mulige konsekvenser for psykologisk helse; redusert trivsel, lav selvtillit, dårlig humør, økende angstnivå samt endret personlighet.

Helse påvirker arbeidsledigheten

I dette tilfellet fokuserte studier hovedsakelig på påvirkningen mental helse har på en persons evne til å beholde en jobb. Når vi tar hensyn til at arbeidsledighet innebærer en rekke skader på den mentale helsen, faller den arbeidsledige inn i en ond sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av.

Det vil si at det er mer sannsynlig at noen med dårlig mental helse mister jobben, og er mindre i stand til å finne en fremtidig jobb. I tillegg er det mange muligheter for at helsen deres forverres mellom en jobb og en annen.

Det er dermed et høyt nivå av ubehag knyttet til en økt risiko for å miste jobben, akkurat som ubehag i barndommen er relatert til arbeidsledighet i voksen alder.

Tilsvarende fant forskere at personer med lavere nivå av depresjon hadde det enklere med å finne arbeid, og da spesielt menn. En nasjonal undersøkelse i Australia fant derimot at menns mentale helse har mer å gjøre med varigheten av en fremtidig ansettelse, men verken økte eller reduserte sannsynligheten til å få jobben.

For de fleste studier brukte eksperter tester med en klinisk befolkning. Det vil derfor være nødvendig å sammenligne denne informasjonen med prøver fra den generelle befolkningen.