Å spørre om hjelp er ikke det samme som å være svak
Å spørre om hjelp er ikke det samme som svakhet eller sårbarhet. Det er heller motsatt: å spørre om hjelp er en modig handling. Ved å gjøre det, aksepterer vi våre begrensninger og anerkjenner at andre også har en rolle i vår egen vekst og utvikling.
Hvis vi ser slik på det, kan vi si at det å spørre om hjelp er en ydmyk handling som krever mot fordi gjennom forespørselen om hjelp anerkjenner vi verdien av andre mennesker og kjemper mot det sedvanlige presset om å være uavhengig av andre og klare seg selv.
Mennesket er laget for samarbeid og forhold med sitt eget miljø for å støtte den kollektive utviklingen.
Tillit er en hjørnestein
Når vi ber om hjelp gir vi også et signal om at vi har tillit til andre mennesker. Med denne enkle handlingen styrker vi våre bånd. Vi er ærlige og anser de som omgir oss når vi har tro på at de kan gjøre noe for å hjelpe oss.
Vi har en tendens til å tro at forespørselen for sosio-emosjonell støtte er et dobbelegget sverd som vil hjelpe andre med å utnytte oss eller skade vår uavhengighet ved å true vår evne til å klare ting på egen hånd.
Det er ofte negative opplevelser (en kombinasjon av skuffelse og forventninger), som får oss til å tenke på denne måten og gjør oss nølende når det kommer til å spørre andre om hjelp til noe.
Vi tar ikke feil, men sannheten er at vi kan ikke leve med den mistilliten det er å tro at “det kommer til å falle noe rett i hodet vårt når vi går nedover gaten.” Ved å anta det, understøtter vi ideen om at grensene vi legger på oss selv er nyttige når situasjonen krever at vi beskytter os selv, og ikke etterpå.
Å spørre om hjelp er også en god måte å begynne en interaksjon med noen på, i tillegg til at det uomtvistelig er en viktig sosial evne å inneha. Når andre har mulighet til å hjelpe oss, får det også dem til å føle seg bra. Derfor er det langt fra egoisme å hjelpe andre med å finne en måte å nyte skjønnheten av menneskelige forhold og bånd som blir etablerte på grunnlag av våre handlinger.
Det er årsaken til at vi kan legge fra oss behovet for stolthet og det å føle seg ufeilbarlige. Skam er ikke en nyttig følelse i noen anledninger.
Dessuten, frykten for det negative er en av de viktigste faktorene. Det forårsaker oss en frykt for å muligens bli dømt og sett på som svak. For å spørre andre om hjelp, trenger vi tillit og en følelse av å være trygg med andre mennesker. Hvis vi ikke har disse to grunnpilarene, vil denne kommunikasjonen aldri flyte som den skal.
Når vi spør om hjelp så vinner vi alle på det, fordi det er berikende både å kunne spørre og å kunne gi. Fordi det å hjelpe er fantastisk, men det å tillate oss å bli hjulpet er ikke noe mindre fantastisk. Det er definitivt verdt et forsøk.
