Platonisk kjærlighet: Ønsker som aldri vil tilfredsstilles
Platon sa en gang at vi bare elsker det vi ønsker, og vi ønsker bare det vi ikke har, og det er dette som er platonisk kjærlighet.
I hans tid følte folk allerede den ødeleggende følelsen som vi er så altfor kjent med i dag også: permanent misnøye med livet.
Det er som om vi alltid mangler noe, uansett om andre misunner oss eller om vi har noe å klage på. Det er en konstant tomhet inne i oss som vi ikke vet hvordan vi skal fylle.
Denne følelsen ser ut til å oppstå oftest i romantiske forhold. Det er så mange mennesker som idealiserer kjærlighet. De trenger det for å være perfekt, i akkurat riktig mengde.
Denne nostalgiske romantikken, denne kjærligheten av å bli forelsket (og ikke i en bestemt person), er det som gjør at vi føler oss konstant utilfredse. Denne ideen om kjærlighet er ikke basert i virkeligheten. Snarere er den basert på fantasien om hva som kunne være eller kunne ha vært.
I de sjeldne tilfellene når denne platoniske formen for kjærlighet fører til et forhold, føler personen seg opptatt, beruset. Det dekker for tomheten som fikk dem til å lide så mye.
Problemet er at de over tid begynner å miste interessen og går tilbake til den samme platoniske dynamikken som de er så vant til: å ønske noe uoppnåelig og å ta glede av deres lidelse.
Platonisk kjærlighet: Ønske og nytelse
Det er så mange mennesker som bare finner glede i lyst. Å lengte, drømme, håpe og idealisere er det som får dem til å komme seg fremover.
Men når de faktisk får det de vil, kjeder de seg. Når de har det som skulle få dem til å føle seg fullstendig, er det ikke mer plass til lyst.
De finner noe ekte og ufullkomment, og det oppfyller aldri forventningene de hadde da de lengtet etter det så mye.
De ender opp med å løpe bort, flykte på jakt etter en ny dose av lengsel og lyst. Fordi det er det som virkelig får dem til å føle seg levende.
Selv om de lider, er det søtt og vanedannende. De tror at det burde være noe bedre der ute. Hvis det ikke er det, har de fortsatt ikke funnet det enda, og de fortsetter å lete etter det.
Vi tror ofte at lykke er funnet et annet sted. Hvis vi bare kunne finne hvor det tilsynelatende venter på oss, ville vår misnøye forsvinne.
Men til slutt skjønner vi at det egentlig ikke er slik. Faktisk har vi allerede alt vi trenger for å føle oss hele. Hvis vi bare visste hvordan vi skulle endre et par ting i vårt daglige liv – de som sjelden koster penger – ville vi ikke være nødt til å se etter lykke et annet sted.
Problemet er at vi er redd for å gjøre disse endringene. De får oss til å føle oss engstelige og usikre, og så klamrer vi oss til hva som kunne vært i stedet for å skape vår egen virkelighet.
Lær å elske det du har
Det er helt normalt å ha lyst på noe som du ikke har, og i de fleste tilfeller er det en positiv kilde til motivasjon. Men når lysten blir et behov og fører til smerte og lidelse, det er da du sitter fast og begynner å føle deg tom, utilfreds og misfornøyd.
Paradoksalt sett, lar ikke denne levemåten deg leve. Du er ikke fri, men en slave til en idé om hvordan du tror livet ditt burde være.
Derfor er det viktig å lære å elske det du har, enten det er forholdet ditt, jobben din, vennene dine eller byen du bor i. Det er mange positive ting i alle de tingene som andre mennesker selv ville ha.
Du må tørke flekkene av rutiner og desillusjoner av brillene dine, bytte ut brilleglassene dine, og frivillig endre de aspektene av livet ditt som du ikke liker. Og gjør det med så mye håp som mulig.
Hvis du er i stand til å sette pris på og være takknemlig for hver dag du lever, så vil du slutte å savne de tingene du aldri hadde. Du lærer å leve i nåtiden og å være fornøyd med det som skjer. Du vil akseptere motgang og få noe positivt ut av hver opplevelse.
Ikke la tankene dine vandre til fremtiden og konstant klage på livet ditt. Hold deg der du er, ta en sjans, og endre hva du ikke liker med livet ditt.
Men ikke lengt etter fullkommenhet eller umulige drømmer som aldri kommer til å bli oppfylt. Det du allerede har er perfekt, så hvorfor ikke begynne å dra nytte av det?