Menneskets mikrobiota og avhengighet
På grunn av det store antallet medvirkende faktorer er avhengighet ofte en veldig vanskelig type lidelse å behandle. Som sådan pågår det fortsatt forskning på de forskjellige mekanismene og mulige behandlingsalternativer. I dag vet vi mye mer om de forskjellige faktorene som kan utløse avhengighet, inkludert menneskets mikrobiota sin rolle i avgiftning og abstinenser.
Mikrobiota er mikrober som lever i munnen, skjeden, huden og tarmen. Forskere har allerede koblet dette økosystemet med en rekke andre patologier, som autisme, Parkinsons sykdom, angst og schizofreni. Faktisk ser det også ut til å spille en rolle i utviklingen av avhengighet.
Tarm-hjerne-aksen
I dag vet vi at fordøyelseskanalen har sitt eget nervesystem, det enteriske nervesystemet, som består av mer enn 500 millioner nevroner. Det kommuniserer med sentralnervesystemet og bidrar til hjernebalanse og hjernefunksjon.
Kommunikasjon mellom disse to systemene er dynamisk og toveis. Dette betyr at tarmfloraen kan modifisere hjernens nevrale aktivitet, og omvendt. Fordi hjernen er beskyttet av blod-hjernebarrieren, så er ikke denne innflytelsen direkte. Tarmens nevrotransmittere virker gjennom cellene i tarmveggen slik at de kan kommunisere med sentralnervesystemet.
Eksperter har funnet ut at det enteriske nervesystemet er i stand til å produsere en stor andel av nevrotransmittere i kroppene våre, inkludert dopamin, GABA og serotonin.
Menneskets mikrobiota og avhengighet
Rusavhengighet oppstår fordi de aktiverer hjernens belønningssystem og stimulerer utviklingen av nevrotransmittere, spesielt dopamin. Dette gir en veldig behagelig følelse som hjernen raskt blir vant til. Som et resultat krever det høyere og høyere doser, oftere og oftere.
Som vi nevnte tidligere, så vet vi nå at det enteriske nervesystemet også produserer nevrotransmittere som dopamin, og at når det er ubalanse i tarmmikrobiota, så kan det føre til utvikling av forskjellige patologier. Det kan da gjøre dette økosystemet utsatt for avhengighet, med ganske dramatiske resultater.
Tarmmikrobiota og alkoholisme
I 2014 publiserte forskere en studie som analyserte forholdet mellom tarmbakterier og alkoholavhengighet. For å gjøre dette forsøkte forskere å avgjøre om det hadde skjedd en endring i tarmpermeabilitet og tarmmikrobiota hos mennesker som lider av alkoholisme, og om det var relatert til deres alkoholavhengighet.
De fant ut at de som hadde lekk tarm (som øker tarmpermeabilitet) hadde høyere angstnivåer og mer alvorlige abstinenssymptomer.
I tillegg la forskerne merke til endringer i både sammensetningen av menneskets mikrobiota og aktivitetsnivået. De konkluderte med at når det kommer til alkoholavhengighet, så spiller tarmmikrobiota en viktig rolle og kan øke risikoen for tilbakefall.
Matavhengighet
Eksperter har også sett på forholdet mellom matavhengighet og mikrobiota ved å analysere avføring fra friske mennesker sammen med deres BMI og hjernebilder. For å gjøre dette fokuserte de på metabolitter, som produseres under nedbrytingen av tryptofan, en aminosyre som finnes i mange matvarer. Etter nedbryting forvandles det til serotonin. Dermed har den en enorm innflytelse på humør og atferd.
Denne prosessen har to implikasjoner. For det første forlater tryptofan kroppen i form av avføring når det har blitt brutt ned av tarmbakteriene. For det andre blir en metabolitt involvert i tarm-hjerneaksen når tryptofan blir omdannet til indol.
Forskere fant ut at indol var relatert til en høyere grad av fedme og et ukontrollert matinntak. Dette er muligens på grunn av dets innflytelse på hjernens belønningssystem, spesielt på kretsløp relatert til amygdala.
Behandlingsmuligheter
Disse funnene gir et annet perspektiv på avhengighet, samt nye mulige behandlingsalternativer. Eksperter håper at gjenoppretting av balansen i tarmfloraen kan bidra til å lindre noen viktige aspekter av avhengighet.
For eksempel foreslår noen forskere å endre tarmhormoner. Andre foreslo derimot behandlinger som kan være veldig effektive selv om de er veldig enkle og ofte brukes i tradisjonell kinesisk medisin.
Dette inkluderer alternativer som fekal mikrobiotatransplantasjon. Denne prosedyren består i utgangspunktet av å utføre en fekal transplantasjon der leger overfører mikroorganismer fra en sunn donor til tarmene til en mottaker.
Så langt har denne behandlingen bare vist seg å være effektiv i behandling av kronisk kolitt. Dens bruk i behandling av andre patologier er for øyeblikket bare teoretisk. Forskere fortsetter imidlertid å undersøke tarmmikrobiotaens rolle i avhengighet og andre sykdommer i håp om å finne nye fremtidige behandlingsalternativer.