Kjære meg selv, jeg beklager at jeg såret deg

Noen ganger svikter du deg selv for å få andre menneskers godkjenning. Du slutter å være deg selv og glemmer hvem du er, men all smerten og ensomheten er ikke verdt det.

Skrevet og verifisert av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Kjære meg selv, jeg beklager at jeg såret deg. Nå som du står foran speilet og jeg er modig nok til å se på deg, vil jeg at du skal lytte til meg. Jeg har mange ting jeg må fortelle deg, jeg trenger å be om unnskyldning for mange ting, og jeg kan ikke fortsette å leve som om ingenting har skjedd. Det er ikke rettferdig.

Jeg har prøvd å ha denne samtalen med deg ved mer enn én anledning, men jeg var rett og slett ikke klar. Frykt, skuffelse og lidelse hindret meg i å gå ansikt til ansikt med det jeg har gjort mot deg i løpet av årene. Frykten klamret seg rundt halsen min og hindret meg i å si noe. Jeg bare lot som at alt var OK, og jeg trodde til og med på det.

Noen ganger tror vi at vi er klare, vi tror at vi er sterke nok og at vi kan håndtere hva som helst, men vi bare lurer oss selv. Det er dette som er problemet: Jeg var uvitende til det.

Akkurat nå kan jeg se på deg og kjenne deg igjen i speilet. Fremfor alt vil jeg ikke rømme fra deg eller problemene mine. Du er ikke lenger usynlig for meg. Jeg ser deg, jeg ser meg selv, og jeg ser oss. Jeg har godtatt oss.

Denne anerkjennelsen, denne gjenoppdagelsen, har gjort meg veldig lykkelig, men jeg føler fortsatt at noe ikke er helt riktig, noe som hindrer meg i å nyte deg. Hva er forsoning uten en unnskyldning? Jeg har lyst til at båndet vårt skal forbli sterkt, så jeg har skrevet dette brevet til deg.

Tilgi misforståelsene mine

Kjære meg selv, jeg beklager at jeg såret deg. Jeg beklager at jeg glemte deg, at jeg skjøv deg til bakgrunnen, nektet at du fantes og lot som at du var noe annet. Jeg vet at jeg såret deg.

Å skamme meg over deg forårsaket mye smerte. Videre er avvisning et av de dypeste sårene vi kan oppleve. Jeg har nektet for deg og jeg har nektet for meg selv. Å nekte for oss selv er det verste forræderiet vi kan utsette oss selv for. Det er som om vi er usynlige, og det gjør vondt!

Jeg kan ikke tro hvor mye jeg hatet oss! Du gjorde alt feil. Jeg husker at jeg fikk deg til å tvile på deg selv, jeg fikk deg til å føle deg skyldig og hjelpeløs. Jeg brydde meg ikke om det handlet om utseendet ditt, personligheten din eller hva du gjorde. Jeg kunne bare så vidt holde ut med deg. Akkurat da, tenkte jeg at du ikke hadde noe å tilby, ikke noe som var verdig noe.

Kjære meg selv, jeg beklager at jeg skjøv deg over kanten, at jeg behandlet deg dårlig og kritiserte alt du gjorde. Jeg vet at jeg ikke behandlet deg bra. Jeg vet at jeg var kaldhjertet mot deg. Jeg beklager virkelig. I stedet for å gi deg en klem, ville jeg trekke meg bort, og det fikk deg til å føle deg dårlig.

I mange dager ignorerte jeg deg, selv når du trengte hjelp av meg. Jeg beklager at jeg lukket meg selv for deg frem til jeg ikke kunne holde ut med det lenger, frem til hjertet mitt eksploderte og jeg ikke lenger husket hvordan jeg skulle føle meg lykkelig, rolig, bra. Jeg smuldret sammen.

Selv om jeg ikke vil at dette skal skje med noen andre, er det takket være dette at jeg oppdaget at du fremdeles var der. Du ventet på meg. Og igjen beklager jeg for all smerten jeg forårsaket.

Kjære meg selv, vær så snill å lytt til meg

Fra nå av, vil jeg at forholdet vårt skal være annerledes. Jeg vil beskytte deg. Derfor tilbyr jeg deg en avtale: la oss satse på oss. La oss bli én, i stedet for en falsk helt og deres bøddel. La oss være partnere.

Jeg lover å lytte til deg, selv når det gjør vond. Nå vet jeg at du har viktige ting å si til meg. Jeg vil hjelpe deg med å snakke høyere. Jeg vil bli kjent med deg, gjenoppdage deg, bli kjent med hver eneste lille del av deg, hva du er flink til og hva du har lyst til å gjøre, alt.

Jeg kan ikke love deg at jeg ikke vil såre deg igjen, det ville være umulig. Vi gjør alle feil, men jeg vil ikke gjøre noe dårlig med vilje. Vi vil være glade for at vi er de vi er. Fordi etter å ha forkledd meg selv så mye, har jeg innsett at uten deg, er jeg ingen. Jeg har smakt på svik, og det er noe av det verste jeg har opplevd.

Jeg vil respektere deg. Når du føler deg nede, vil jeg føle empati med deg. Jeg vil gå i dine sko, jeg vil prøve å forstå deg. I stedet for å få deg til å føle deg skyldig, vil jeg finne ut hvorfor. Fordi det er den eneste måten jeg kan forstå hva som foregår på.

La oss gjøre en avtale

Jeg vil omfavne frykten og sårene dine. Alt jeg har gått gjennom har lært meg at man ikke kan la vær å lytte til den andre. Å være sint og hatsk vil bare holde meg borte fra deg. Det vil få meg til å føle meg hjelpeløs og verdiløs, trist, og i smerte. Jeg vil ikke at noen av oss skal føle det på denne måten.

Livet er vanskelig, og vi vil mislykkes flere ganger. Men når du ikke føler for å gå lenger, la meg gå ved siden av deg. Jeg vet at jeg såret og skuffet deg, men la oss prøve på nytt.

La oss bygge broer til velvære og aksept. Jeg vil at vi skal være én, at dette båndet mellom oss skal bli sterkt og fylle oss med fred og kjærlighet. Jeg vil holde hånden din og aldri gi slipp.

Hva sier du? Har vi en avtale?