Hvordan håndtere virkningen av en kronisk sykdom

Alle optimale mestringsstrategier begynner med aksept. Uten å håndtere et justert perspektiv på hva som skjer, er det vanskelig å ta grep. Hvordan kan dette gjøres?
Hvordan håndtere virkningen av en kronisk sykdom

Siste oppdatering: 02 august, 2022

En kronisk sykdom har implikasjoner på ekstremt forskjellige nivåer. Deres forekomst, multifaktorielle natur og det faktum at de genererer en begrensning i livskvaliteten har gjort dem til en reell utfordring, økonomisk, politisk, sosialt og personlig.

Du kan spørre hvordan det er mulig å håndtere en kronisk sykdom. Ja, hvorfor skulle du måtte takle noe du ikke er fornøyd med, spesielt når det påvirker livskvaliteten din betydelig? Imidlertid har livet for vane å vise deg at det er visse fakta og variabler som du har liten kontroll over. Kroniske sykdommer er et slikt eksempel.

Videre skal vi gjennomgå hva det egentlig betyr å akseptere en kronisk sykdom, slik at du ikke forveksler aksept med resignasjon, passivitet og defaitistiske holdninger. Deretter lærer du hvordan du skal møte det.

Mann med nakkesmerter på grunn av kronisk sykdom

Aksept

Aksept betyr å ta det som tilbys deg, å akseptere det livet gir deg, “ta det fullstendig, i øyeblikket det er gitt, uten å forsvare oss selv” (Hayes, 2013). Det skjer når du aksepterer at noe har skjedd, med alle dets sannsynlige implikasjoner.

Aksept kan være en viktig bekreftelse. Det er en flott tilpasningsøvelse når det hjelper deg å ta avgjørelser som virkelig hjelper deg med å forbedre livskvaliteten din. “Aksept er virkelig en annen måte å være i livet på, å leve vennlig og med et åpent hjerte med vårt indre landskap, med det som skjer med oss og fullt ut omfavne det” (O’Connell, 2018).

Derfor åpner du deg med aksept for virkeligheten, for din eksistens og for de skiftende omstendighetene den utspiller seg i. Åpningen som det fører deg til handler ikke om selvødeleggende atferd, heller ikke om lidelse og utholdende smerte. Snarere består det av å engasjere seg i øyeblikket som det er. Det innebærer å gi plass til dine emosjoner, følelser og tanker uten å prøve å kontrollere eller motstå dem.

Å ikke gjøre motstand er essensen av aksept. Det betyr ikke å motsette seg livets flyt. Når du inntar holdningen av å akseptere det som skjer med deg, kjemper du ikke eller gjør motstand, fordi det legger bare uopphørlig smerte til den du allerede opplever.

Det er viktig å ikke sette likhetstegn mellom aksept og resignasjon. Resignasjon er en måte å være passiv på, hvor du opplever en kognitiv og emosjonell frakobling fra det som skjer med deg. Det betyr å ikke gjøre noe og se livet gå foran deg. På den annen side driver aksept deg til å bevege deg og endre deg for å nå dine mål og leve et verdifullt liv, til tross for motgang.

Hvordan akseptere en kronisk sykdom

Å være åpen for kronisk sykdom, ikke motsette seg den og akseptere den, betyr ikke at ingenting skal gjøres for å behandle den eller søke bedring. Å ikke gjøre noe for å endre situasjonen er å ikke akseptere den.

Når du aksepterer den, gjenkjenner du virkeligheten av sykdommen din, og du kan aktivt begynne å endre den, hvis mulig. Hvis ikke, kan du søke nye måter å forholde deg til den på, slik at den ikke hindrer deg i å leve et fullverdig og meningsfylt liv.

Videre skal vi gjennomgå noen nøkkelpunkter for å akseptere en kronisk sykdom.

1. Gi slipp på kampen og slutt å gjøre motstand

Å ha en kronisk sykdom er en vanskelig opplevelse som kan bli en slagmark hvis du ender opp med å gå deg vill. Den konstante kampen kan føre til at du mister verdien av livet ditt av syne, slik at du flytter det til bakgrunnen.

Å slutte å kjempe og gjøre motstand betyr å krysse terskelen til kontroll og ønsket om at alt skal skje som du ønsker og forventer. Det betyr å gi slipp på ideene dine om hva en sykdom skal være. Kroniske tilstander er ukontrollerbare og varige. Med denne konteksten i tankene, er det verdt å motstette og slite seg ut i kampen mot det uunngåelige og det ukontrollerbare?

Å gi slipp betyr ikke at du glemmer sykdommen din eller resignerer med den. Det betyr å ikke la dem fortsette å dominere måten du lever og opplever livet ditt på. Den er der, men den bestemmer ikke lenger din eksistens eller opplevelser.

Når du slutter å gjøre motstand, setter du kamp og kontroll til side og lever livet ditt som det er, her og nå. Dermed er det første trinnet i å lære å akseptere en kronisk sykdom å gi slipp på motstanden og kontrollen og begynne å koble til livet ditt og verdiene som styrer det og gir det mening.

2. Tilkobling

Å lære å akseptere en kronisk sykdom betyr å gå mot dine vanlige atferdsmønstre i møte med motgang. For eksempel vil du vanligvis prøve å kontrollere situasjonen eller unngå den slik at du ikke trenger å håndtere ubehagelige tanker og følelser.

På den annen side krever aksept å koble seg til alle de ubehagelige følelsene, med ubehag, smerte og lidelse. Du ser på og føler motgangen din uten å yte unødvendig motstand fordi det ender opp med å forverre det du opplever ytterligere.

Å koble til innebærer å være bevisst på og engasjere seg fullt ut i din kroniske sykdom. Bevissthet betyr å gå av autopiloten og stoppe å kjempe, kontrollere eller unngå. I stedet fokuserer du på nåtiden, og fjerner den fra fortiden (‘det var livet mitt før’) og fremtiden.

For å koble til er det nyttig å ta noen minutter med ro og stillhet for å kjenne på kroppen og de ubehagelige følelsene og tankene som dukker opp. Møt spenningen og stresset ditt på strak arm og ta deg tid til å se hvordan det er å føle sykdommen din på en ikke-motstands måte. Du må fordype deg i øyeblikket. Spør deg selv om det er motstand i noen del av kroppen din. Hva skjer når du får kontakt med hvordan du føler deg?

Den tibetanske praksisen med Tonglen (“gi og ta eller sende og motta”) kan også være svært nyttig. Slik gjennomfører du den.

  • Hold deg i noen minutter i en mottakelig tilstand, observer pusten din.
  • Visualiser sykdommen din, ta hensyn til ubehaget den produserer.
  • Pust inn ubehaget og det uønskede, og pust ut en følelse av lettelse.

3. Åpne opp

Åpenhet for opplevelser er basert på at du ikke er knyttet til din lidelse eller til idealene om hvordan livet ditt skal være. Å åpne opp betyr å forbli med hånden åpen, akseptere det livet gir deg, og gi slipp på resten.

Å være åpen gjør det lettere å gi slipp og koble til siden du ikke holder noe tilbake og aksepterer det som skjer. Din åpenhet for sykdommen innebærer ikke å være overbærende eller velte seg masochistisk i den og dens ubehag. I stedet handler det om å tillate deg selv å føle den gjennom medfølelse.

Forskning hevder komponentene i selvmedfølelse (selvvennlighet, menneskelighet og oppmerksomhet) kan generere adaptive handlinger i møte med motgang og opplevde vanskeligheter i sammenheng med å leve med en kronisk sykdom.

Kvinne med lukkede øyne

4. Mindfulness

Mindfulness kan ha positive psykiske effekter, som økt subjektivt velvære, reduserte psykiske symptomer, emosjonell reaktivitet og bedre atferdsregulering.

Gjennom mindfulness bringer du oppmerksomheten din til her og nå med åpenhet, mottakelighet og nysgjerrighet. Hvis du har en kronisk sykdom, kan mindfulness være en effektiv måte å utvikle aksept på. Det er fordi mindfulness i seg selv innebærer en forpliktelse til det nåværende øyeblikket og til livet slik det manifesterer seg her og nå.

I tillegg hjelper det å praktisere mindfulness også med å redusere angst eller stress forbundet med sykdommen. Siden det er en aktivitet som fokuserer deg på nåtiden, fjerner den oppmerksomheten din fra bekymringer om fremtiden. Du flytter deg selv til her og nå. Dette svekker din manifestasjon av angst som lever av fremtiden og dens iboende usikkerhet.

Til slutt er det ikke lett å akseptere en kronisk sykdom. Det er fordi du ved å gjøre det, også tar innover deg implikasjonene. Men å gi slipp, åpne opp og koble deg til vitaliteten i øyeblikket lar deg bevege deg, midt i sykdommen, mot det du virkelig setter pris på mer effektivt.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Chödrön, P. (2012). Los lugares que te asustan. Ediciones Oniro.
  • Hayes, S. C. (2013). Sal de tu mente, entra en tu vida. Desclée de Brouwer.
  • Hayes, S. C. (2020). Una mente liberada: la guía esencial de la terapia de aceptación y compromiso (ACT). Ediciones Paidós.
  • Keng, S. L., Smoski, M. J., & Robins, C. J. (2011). Effects of mindfulness on psychological health: A review of empirical studies. Clinical psychology review31(6), 1041-1056.
  • Ledón, L. (2011). Enfermedades crónicas y vida cotidiana. Revista cubana de salud pública37, 488-499.
  • O´Connell, M. (2018). Una vida valiosa: los procesos de la terapia de aceptación y compromiso. Ediciones B.
  • Simon, V. (2011). Aprender a practicar Mindfulness. Sello.
  • Sirois, F. M., & Rowse, G. (2016). The role of self-compassion in chronic illness care. Journal of Clinical Outcomes Management23(11), 521-527.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.