Godhet trenger ingen brukermanual, det kommer spontant

Du har kanskje lurt på hva brukermanualen for å være et godt menneske er, hva de leser og hvor de lærer å forvalte denne godheten, dette lyset som stråler rundt dem.

Faktisk er det slik at gode mennesker er ikke klar over den enorme godheten de gir til de som er rundt dem, de kan til og med miste motet ved tanken på deres egne ekstreme følsomhet, en følsomhet som egentlig er en utrolig viktig egenskap i vår tid. Godhet trenger ingen brukermanual – det kommer spontant.

Disse menneskene har sine tvil og de torturerer til og med seg selv ved å tenke på om de gjør ting riktig eller ikke. Deres måte å være på er så ren og oppriktig. Det du ser, det er det du får. Det er ingen dobbelthet, noe som ofte kan gjøre dem til en målskive for mange angrep.

Noen mennesker trenger ikke instruksjoner for å kunne opptre på en varsom måte uansett hvor de måtte befinne seg. Disse menneskene er det sanne uttrykket og forståelsen av godhet, for godhet er alltid spontant og aldri simulert. De lever godhet ut som en naturlig dyd, og det er aldri noe som er påtvunget basert på dogmer eller regler.

Godhet trenger ikke å bli lest, bare anvendt

Hvert barn har en ren sjel som tilpasser seg sitt omkringliggende miljø med mer eller mindre tålmodighet, som for eksempel temperament, vår biologi og vårt miljø som gjør oss forskjellige. Rousseau pekte allerede ut at “mennesket er godt av natur, det er samfunnet som korrumperer det.” Det kan hende at det ikke var helt feil å si.

Vi ser denne medfødte godheten i veldig unge barn som bærer preg av en god utvikling. Barnet integrerer andre parter i dette spillet, forsøker å helbrede en skadet fugl og gir klemmer og smil. Et hvileløst barn, som alltid utsondrer glede og lykke.

Når utdannelse opphever våre dyder

I dag er vi vitne til så mye vold at det kan føre oss mot å spørre hva det er vi gjør galt i utdannelsen av våre barn. Hvorfor har denne medfødte og spontane godheten blitt til bitterhet, frustrasjon og vold? Hvilke spirituelle og sosiale modeller er det vi innpoder i dem for at de skal komme dithen i utviklingen sin at de ikke lengre ønsker å etablere bånd, men heller sammenligninger og konkurranser?

Hvordan kan vi oppmuntre til naturlig godhet?

Det finnes ingen detaljerte planer eller strategier for å øke det gitte nivået av godhet i et barn. Imidlertid finnes det alltid måter man kan oppfordre til edel adferd på.

• Forkast skylden fra et hvert utdanningssystem. Skam er ikke bare en helt unødvendig mekanisme, men det er også en svært giftig mekanisme for mennesker. Når vi får noen til å føle seg skylding, og til å tenke at vi kommer til å straffe dem for at de ikke skal gjenta noe som vi mener er feil, oppmuntrer vi personen til å tenke at det de har gjort feil representerer dem. Vi forteller dem på en eller annen måte at de er dårlige, og at den neste gangen må de oppføre seg på den måten vi sier at de skal.
• Slutt å dømme. Mennesker velger deres egne stier og tar sine egne avgjørelser. Som barn begynner vi å vise vår egen individualitet og karakter. I stedet for å utdanne til å lystre, bør vi ubetinget akseptere hvert barn vi omgir oss med sin individuelle karakter.

• Sett grenser. Høflighet og gode manerer er ikke undertrykkende, men frigjørende. Å respektere andre betyr at du vet hva rettighetene, pliktene og gledene dine er, i tillegg til at du vet hvilke grenser som separerer dem fra hverandre.
• Kontakt med natur og dyr. Natur tilbyr den rolige og ubetingede kjærligheten til dyr. Disse to dydene er selve grunnlaget i all menneskelig utvikling i fred og ro, og ved å lytte til og å forstå synene til andre, utvikler vi empati.

Å være et godt menneske er noen ganger noe så enkelt som å stoppe opp og spørre deg selv hvordan du kan begynne å helbrede deg selv og helbrede andre. Ikke forsøk å tvinge deg selv til noe eller å finne en guide som forteller deg hvordan du skal opptre til enhver tid, for som vi allerede har sagt, sann godhet er spontant og det kan ikke plagieres.