Mennesket bak diagnosen

· desember 16, 2017

Uansett hvem det er som får en diagnose, føler de et øyeblikk at alt har forandret seg, at deres gårsdag ikke er den samme som det deres i dag er. Med makten av ordet har noen snudd fullstendig opp ned på livet deres.

«Blant dyr er det spis eller bli spist, inkludert mennesker: definer eller bli definert»

-Thomas Szasz-

Uansett hvem som får en diagnose, føler de seg ofte som om det er en sekk med stein som har blitt plassert på ryggen deres. Ikke bare må de bære alle sine personlige problemer, men de er også nødt til å tilpasse seg sin nye merkelapp. Denne merkelappen og denne omdefineringen krever en enorm innsats fra den rammede personen.

Noen ganger kan de føle det som om diagnosen er større enn det de er. At den har tatt over og lever sitt eget liv og som et monster som livnærer seg av alt, har denne diagnosen fortært dem. Det kan hende at de føler seg fremmede i seg selv, i sin egen kropp, med sin egen personlighet og med hele sitt vesen. 

Å leve med en diagnose

Å ta opp i seg denne nye virkeligheten og alle de endringene som er involvert i det, er slett ingen enkel oppgave. I begynnelsen er det som om ordet overskygger personen, og danner en ny virkelighet som, selv om den allerede var der på en eller annen måte også før den fikk et navn, har tatt bolig i en uten at noen har sendt ut noen invitasjon om det.

Når du møter dette monsteret ansikt til ansikt, er det bare du som kan bestemme deg for om du ønsker å omfavne det og lære deg å leve med det, eller om du vil leve innestengt i en kamp som definitivt kommer til å etterlate seg permanente sår. Det ultimate ansvaret for hvordan du kan lære deg å takle denne nye situasjonen, den tilhører bare deg, alene.

Kvinne med ulv som kommer ut av brystet

Å leve med merkelappen og være helt klar over hva det innebærer er vanskelig og tar lang tid.

«Erfaring er ikke hva som skjer med deg, men hva du gjør med det som skjer med deg»

-Aldous Huxley-

5 fantastiske filmer om psykiske lidelser du ikke kan gå glipp av

Alt forandrer seg og ingenting forandrer seg

Årstidene for planter, er det samme som en diagnose for en person. Det er som en skog som opplever endringen i årstidene etter hvert som månedene går forbi. Og selv om både blomster og trær endrer sine farger, blir de alltid værende i den samme jorda.

Noen ganger kan det hende at personen føler at jorda og trærne er de samme. Imidlertid, etter hvert som tiden går, endrer bladene på trærne farger, de faller ned og dør, og andre blader blir til. Det samme treet kan til og med fremdeles være der eller det kan sages ned og bare rett og slett forsvinne for alltid. Men, på tross av at alle disse overflatene endres, er det en ting som står ved lag, og det er det faktum at det alltid er behov for å ha et område der vegetasjonen trives og slår seg til ro.

Jente i skogen

Den samme tingen som skjer med denne skogen, kan også skje med en person. Ordet forandrer personen og forandrer dem ikke. Det er en del, en bit av livet, som er helt ulikt resten, men det vil uansett være et dypere lag som ikke er endret og som alltid vil være der.

Min diagnose er ikke meg

Noen ganger kan diagnosen gjøre personen uklar på en eller annen måte. For eksempel er det vanlig å høre fraser som «hun er bipolar», «hun er deprimert» eller «hun er schizofren.» Slike setninger er ikke bare brukt på feil måte. I tillegg til det, fremmer og tydeliggjør de en av de store problemene knyttet til psykiske lidelser, nemlig stigmaet.

Diagnoser blir ofte brukt som om de var uforanderlige trekk. En diagnose er ikke et personlighetstrekk, en person er ikke bipolar, deprimert eller anorektisk. Mennesker er ikke bare diagnoser, merkelapper eller ord. Det er godt mulig at på en gitt tid kan en sykdom eller lidelse gjøre seg gjeldende, men det betyr ikke at personen blir til sykdommen eller lidelsen og slutter å være seg selv.

Irritabel mann-syndrom, en midtlivskrise?

Det er et eneste ansikt bak ordet

Diagnosen kommer alltid til å være knyttet til ansiktet. Vi må ikke miste av syne at diagnosen bare er et sett av symptomer som forteller oss om sykdommen eller lidelsen, og ikke om personen. Den gir generell informasjon om ting som kanskje skjer med den som lider av en sykdom eller lidelse, men det forteller oss ikke noe mer om den personen.

På tross av alle våre likheter, er hvert eneste individ helt unikt. Vi har alle et navn, en personlighet, en familie, preferanser, hobbyer og spesielle trekk som skiller oss fra de andre. En diagnose kommer aldri til å kunne gi informasjon om disse særtrekkene som vi helst oppdager hos hverandre litt etter litt.

Lille Rødhette og ulveskinn

En ofte brukt diagnose er viktig. Den sier noe om personen som har den, og gir oss viktig informasjon på et profesjonelt nivå, men det gir oss slett ikke all den nødvendige informasjonen vi trenger for å danne oss et fullstendig bilde. Vi må aldri glemme at bak en merkelapp, er et unikt og enestående ansikt, en person som føler og som er så mye mer enn bare et ord.