Erektil dysfunksjon: Symptomer, årsaker og behandling

Erektil dysfunksjon kan forårsakes av mange ulike faktorer, for eksempel de som påvirker sirkulasjonssystemet, nervesystemet og det endokrine systemet. I denne artikkelen vil vi analysere dette grundig.

Skrevet og verifisert av psykologen Paula Villasante.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Erektil dysfunksjon er definert som en manglende evne til å få og opprettholde en ereksjon som gir mulighet for tilfredsstillende seksuell ytelse. Selv om det ikke er en alvorlig medisinsk tilstand, kan det allikevel ha alvorlige konsekvenser for pasientenes sosiale og personlige liv, så vel som partnerens. Dette problemet rammer omtrentlig mellom 5-20 % av menn.

Det er flere risikofaktorer for denne tilstanden, som mangel på fysisk aktivitet, hjertesykdom, røyking, hyperkolesterolemi (høyt kolesterol) og metabolsk syndrom (insulinresistens syndrom). Denne tilstanden kan forhindres ved å kontrollere disse variablene.

Symptomer på erektil dysfunksjon

• Å ha evne til å få en ereksjon noen ganger, men ikke når pasienten ønsker å gjennomføre samleie.
• Å kunne få en ereksjon, men ikke å beholde den lenge nok til å fullføre samleie.
• Å ikke kunne få en ereksjon i det hele tatt.

Årsaker

Erektil dysfunksjon kan være forårsaket av mange faktorer, for eksempel de som påvirker sirkulasjonssystemet, nervesystemet og det endokrine system.

Risikoen for å lide av denne tilstanden øker når en person blir eldre. Alder er imidlertid ikke alltid årsaken. Det er faktisk andre, underliggende forhold knyttet til det, som for eksempel:

Relaterte medisinske problemer

• Diabetes type 2.
• Hjerte- og karsykdommer.
• Høyt blodtrykk.
• Nefropati.
• Multippel sklerose.
• Peyronis sykdom.
• Behandling for prostatakreft, inkludert strålebehandling og prostatakirurgi.
• Penisskader, så vel som ryggmargs-, prostata-, blære-, og bekkenskader.
• Kirurgi for blærekreft.

Videre ser det ut til at menn som lider av diabetes er to til tre ganger mer utsatt for å utvikle erektil dysfunksjon enn de som ikke lider av diabetes.

Visse medisiner

Erektil dysfunksjon kan være en bivirkning som oppstår fra mange vanlige medikamenter, for eksempel:

• Blodtrykksmedisiner.
• Antiandrogener.
• Antidepressiva.
• Smertestillende og beroligende midler.
• Medisiner for magesår.

Psykologiske eller emosjonelle problemer

Enkelte emosjonelle eller psykologiske problemer kan føre til, eller forverre, erektil dysfunksjon. Her er noen eksempler:

• Frykt for å ikke ta del i samleie.
• Depresjon og angst.
• Skyld knyttet til pasientens egne seksuelle ytelse eller spesifikke seksuelle aktiviteter.
• Lav selvfølelse.
• Seksuell prestasjonsangst eller generelt stress.

Visse helserelaterte atferder og faktorer

Følgende helserelaterte faktorer og atferd kan bidra til erektil dysfunksjon:

• Røyking.
• Overdrevent forbruk av alkohol.
• Bruk av andre rusmidler.
• Å være overvektig.
• Mangel på fysisk aktivitet.

Behandling for erektil dysfunksjon

Avhengig av hvilken type erektil dysfunksjon pasienten opplever, vil legen anbefale en tilpasset behandling:

• Psykogen erektil dysfunksjon. Psykoseksuell terapi er vanligvis det beste alternativet her. Selv om det finnes andre behandlingsalternativer, krever de mye tid og kan ikke garantere at problemet løses.
• Posttraumatisk erektil dysfunksjon hos unge pasienter. Den langsiktige suksessraten for operasjon av penal revaskularisering er omtrent 60-70 %.
• Hormonell erektil dysfunksjon. Testosteronbehandling kan være effektivt, men legen må først kunne utelukke ande underliggende hormonelle ubalanser.

Førstelinjebehandlingen er hovedsakelig medikamenter som tas oralt. Et eksempel er PDE5-hemmere. Effektiviteten av disse medikamentene avhenger av pasientens evne til å få ereksjon som kan ta del i penetrering.

Her er noen slike medikamenter:

• Sildenafil, også kjent som Viagra.
• Tadalafil, eller Cialis.
• Vardenafil, som selges under navnet Levitra og Staxyn.

Alternative behandlinger for erektil dysfunksjon

Siden alle disse medisinene kan forårsake bivirkninger, er det viktig å vurdere og ta hensyn til en pasients liv og vaner. Videre, dersom en pasient ikke responderer på behandlingen, er andre alternativer også tilgjengelige, for eksempel intrakavernøse injeksjoner.

Alprostadil er det eneste legemiddelet for intrakavernøs behandling av erektil dysfunksjon. Vanligvis forekommer ereksjoner 5 til 15 minutter etter injeksjon, og varigheten vil være avhengig av dosen som ble administrert. Legemiddelet selges under navnene Caverject og Bondil. En annen intervensjon for menn som har prøvd andre behandlinger med dårlige eller ingen resultater, er kirurgi for penisimplantat en mulighet.

Selv om farmakologisk behandling vanligvis er effektivt, er det viktig å gjøre endringer i livsstilen også. Mange ganger fører risikofaktorene vi nevnte ovenfor til dette problemet, noe som påvirker mange menneskers liv på en negativ måte.