Fire buddhistiske strategier for å håndtere stress

Visste du at buddhismen har et stort potensial for å forbedre helsen vår? Men hva med vårt mentale liv? I denne artikkelen skal vi utforske fire gode læresetninger fra buddhismen for å hjelpe oss med å håndtere stress.
Fire buddhistiske strategier for å håndtere stress
Gorka Jiménez Pajares

Skrevet og verifisert av psykologen Gorka Jiménez Pajares.

Siste oppdatering: 03 juni, 2023

Mange mennesker identifiserer seg med eller er inspirert av ulike strømninger av buddhistisk tankegods. Buddha hevdet at «Uansett hvor hard fortiden er, kan du alltid begynne på nytt». Dette er den typen refleksjon som inviterer oss til å lære om hva slags buddhistiske strategier som håndterer stress.

Buddhismen hevder at det er hendelser som skjer i nåtiden som bestemmer individets mentale tilstand. Derfor var målet med Buddhas undervisning å gjøre oss i stand til å fokusere oppmerksomheten vår oftere på det som skjer her og nå i stedet for på hva fremtiden bringer.

«…man bør leve i det nåværende øyeblikk, klokt og oppriktig.»

– Buddha –

Kvinne med lukkede øyne
Buddhismen hjelper oss å fokusere oppmerksomheten på nåtiden.

Hvorfor buddhisme?

Opprinnelig en religion, i dag har buddhismen blitt en ekstraordinær livsfilosofi for millioner av mennesker over hele kloden. I sammenheng med buddhistisk psykologi står Theravada-tradisjonen som søylen i meditative praksiser. Det er herfra buddhismens hemmeligheter som håndterer stress blir født.

Denne tradisjonen søker å fremme vår bevissthet om oss selv, våre miljøer og vårt her og nå. Målet er at vi skal kunne bruke mer tilpasningsdyktige responser på livets oppturer og nedturer.

Buddhistiske strategier for å håndtere stress

Bruken av buddhistisk teknologi innen psykisk helse er ikke ny. Psykologer, psykiatere og andre medisinske fagpersoner anerkjenner også den positive effekten av praksiser som meditasjon. Effektiviteten av teknikker som mindfulness er godt anerkjent.

«Hvis din medfølelse ikke inkluderer deg selv, er den ufullstendig.»

– Buddha –

1. Ta ansvar for din nåtid

Hvor mange ganger har du beskyldt andre for feil som faktisk var dine? Ifølge buddhistisk filosofi er vi alene ansvarlige for oss selv og tingene vi gjør. Buddhismen hevder at det ikke finnes noen forløsere. Den eneste mulige forløseren er individet selv. Derfor er vi de eneste som kan tilgi oss selv slik at vi kan være oss selv og gå videre.

Samatha-meditasjon kan hjelpe i denne forbindelse. Det består av å fokusere sinnet på et enkelt aspekt av virkeligheten (for eksempel en penn). Målet er å redusere byrden av overdreven overstimulering som vi er utsatt for. Det kan potensielt hindre oss i å innse våre egne feil. For å nå dette målet kan vi benytte oss av pusteteknikker.

2. Opplev kraften i å leve her og nå

«For en uke jeg har hatt», «Fjoråret var så mye bedre», «Jeg var lykkeligere da jeg var yngre». Å ta for mye tilflukt i fortiden kan forankre oss der og gjøre det vanskelig for oss å ta hensyn til nåtiden. Vi har ingen makt til å endre fortiden, så hvorfor fokuserer vi så mye på den?

Videre, hvordan kan vi forbedre nåtiden? Vi må fokusere på den. Den er et flytende stoff som sklir gjennom fingrene til våre tanker. Den er vår. Vi må omfavne den.

Vipassana-meditasjon kan hjelpe. Det lar sinnet vårt gli mellom ulike stimuli slik vi oppfatter dem her og nå. Det hjelper oss å føle oss i fluks med opplevelsen og bli absorbert av det vi gjør og opplever, samtidig som det gir det mening og formål.

3. Unngå usunne tilknytninger

Dette er en av de mest interessante buddhistiske strategiene for å håndtere stress. Den inviterer oss til å gjøre refleksjoner som følgende:

  • Hvorfor fortsetter vi å omfavne relasjoner som sårer oss?
  • Hva får oss til å velge samme eller lignende partnere?
  • Hvorfor legger vi så mye vekt på penger?
  • Får vi oss til å føle oss bra å være besatt av arbeid?

Ofte blir mennesker knyttet til ting, mennesker og prosesser som gir dem stort ubehag. Dette er fordi de ikke er i stand til å endre eller kontrollere dem. Til en viss grad er dette normalt. Det er en buddhistisk lære kalt anicca som betyr forgjengelig og ukonstant som kan hjelpe i denne forbindelse.

Annica inviterer oss til å tro at menneskelig bevissthet, eller hjertet av den subjektive oppfatningen av mennesket, er korte episoder av kognitiv aktivitet med en spesifikk og ofte rask begynnelse og slutt. Alt har en begynnelse og en slutt.

Buddha og Dhammapada
Å knytte seg til noe som gjør vondt og som ikke kan endres, har som en konsekvens potensialet til å generere stor lidelse.

4. Snubler du alltid over den samme steinen?

Vi kan alle rette opp i våre feil, i det minste delvis. Men noen ganger gjør vi feilen ved å tenke «Jeg er bare sånn», «Du må ta meg som jeg er» eller « Jeg har alltid vært sånn, jeg kommer ikke til å endre meg nå». Dette er greit, så lenge resultatet av handlingene rapporterer trivsel.

Når det gjør vondt å være slik, inviterer buddhismen oss til forandring via meditasjon. Målet er å nå en tilstand som kalles anattā eller ikke-skjel. Denne tilstanden antyder at selv om essensen vår forblir over tid i det vi i daglig tale kaller personlighet, har «jeget» potensialet til å endre seg gjennom introspeksjon.

Som du kan se, kan praktiseringen av disse hemmelighetene generere flere veier for oss å følge hver dag. Det bringer oss nærmere oss selv. Dessuten lar det oss omfavne både våre feil og våre evner. Det inviterer oss til å bli bedre kjent med hverandre og gradvis bli lykkeligere.

«Hver morgen blir vi født på nytt. Det vi gjør i dag er det som betyr mest.»

– Buddha –


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Goleman, D. (1980). La salud mental en la psicología budista clásica. Mas alia del Ego.
  • Mañas, I., Franco, C., & Faisey, M. (2009). Mindfulness y psicología: Fundamentos y términos de la psicología budista. Web de medicina y psicología, 1-18.
  • Chiesa, A. (2010). Vipassana meditation: systematic review of current evidence. The Journal of Alternative and Complementary Medicine, 16(1), 37-46.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.