Tilstanden hypnomani: Den ukontrollerbare søvnlysten

Har du noen gang hørt om tilstanden hypnomani? Visste du at det kan være årsaken til andre psykiske helse- og søvnproblemer? Hva er forskjellen mellom hypnomani og andre typer søvnforstyrrelser? Les videre for å finne det ut her.

Søvnforstyrrelser er et stort problem over hele verden, og søvnløshet er det vanligste blant dem. Det antas faktisk at omtrent en tredjedel av verdens befolkning sliter med søvnløshet i dag. Tilstanden hypnomani, den ukontrollerbare søvnlysten, er bare en av mange mulige årsaker til søvnløshet, selv om det også kan være et symptom på søvnløshet i seg selv. I dag skal vi se på de forskjellige årsakene til denne onde syklusen.

I følge American Academy of Sleep Medicine (AASM) har mellom 33 og 50 % av den voksne befolkningen i USA problemer med å sovne eller sove gjennom hele natten. Denne statistikken er svært viktig. Ironisk nok kan besettelse av søvn faktisk forårsake søvnforstyrrelser, for eksempel trøtthet på dagtid eller hypersomni. I noen tilfeller kan det også føre til psykiske helsetilstnader som depresjon.

I denne artikkelen skal vi lære deg mer om symptomene, årsakene og behandlingen av tilstanden hypnomani. Vi vil også utforske det potensielle forholdet mellom denne tilstanden og andre psykiske og fysiske problemer.

Hva er hypnomani og hvordan skiller det seg fra andre søvnproblemer?

Ordet hypnomani kommer fra de latinske ordene “hypnos”, som betyr drøm, og mani, som betyr “galskap”. Dette begrepet refererer til den intense og ukontrollerbare søvnlysten til det punktet der det blir en besettelse.

Denne besettelsen kan oppstå uavhengig av hvor mange timer søvn personer får om natten. Det er imidlertid ofte relatert til problemer som søvnløshet. Det er viktig å skille mellom hypnomani og andre lignende begreper, for eksempel clinomani, narkolepsi og hypersomni.

Clinomani refererer til lysten eller besettelsen med å ligge så lenge som mulig (må ikke forveksles med den klassiske rutinen “fem minutter til” vi alle gjør når vekkerklokken ringer om morgenen). Clinomani innebærer at personen ikke har som hensikt å stå opp og gir opp alle andre aktiviteter for å bli i sengen (men ikke nødvendigvis sove).

Hypersomni refererer til overdreven trøtthet, selv etter en god natts søvn (på minst syv timer). Personen kan til og med ha problemer med å holde seg helt våken.

Narkolepsi er en organisk lidelse der personen har en ekstrem tendens til å sovne. Dette er ledsaget av perioder med katapleksi der personen opplever plutselig muskelsvakhet, hypokretinmangel (også kjent som orexin) og forkortet REM-søvnforsinkelse (mindre eller rundt 15 minutter).

Årsaker og konsekvenser av tilstanden hypnomani

Tilstanden hypnomani kan både være årsaken til og resultatet av en rekke søvnforstyrrelser. I noen tilfeller kan det til og med skjule andre underliggende problemer. I mange tilfeller er søvnløshet årsaken til hypnomani siden reduksjonen i kvaliteten og mengden søvn kan føre til en besettelse av å sove mer.

Så hva er problemet? Problemet er at denne oppslukende besettelsen av søvn faktisk kan føre til stadig mer alvorlige anfall av søvnløshet. Dette skaper en ond syklus, der hver tilstand forverrer den andre.

Hvis du hele tiden tenker på det faktum at du trenger å sove (på grunn av troen på at du ikke har sovet nok), kan du føle deg trøtt selv om du faktisk ikke er det. Denne trøttheten kan bety at du ikke klarer å være oppkvikket hele dagen, noe som påvirker arbeids- eller skoleprestasjonene dine.

De som sliter med hypnomani kan også oppleve et annet problem: å prøve å sove når de ikke er trøtte. Dette kan føre til at de tilbringer flere timer i sengen og tror at de er trøtte, men de klarer ikke å sovne. Dette kan få dem til å tro eller føle at de lider av søvnløshet.

På den annen side kan hypnomani noen ganger skjule et større underliggende problem. Personer med depresjon kan bruke hele dagen på å tenke å legge seg. For dem er det øyeblikket når dagen endelig slutter, når de kan slutte å tenke, bekymre seg og lide.

Melankolsk depresjon er ofte ledsaget av vanskeligheter med å sovne og våkne tidlig om morgenen. I tilfeller av atypisk depresjon, så er imidlertid det dominerende søvnproblemet ofte hypersomni.

Hvis en lege mistenker at noen kan lide av tilstanden hypnomani, så må de også bekrefte om pasienten oppfyller alle de diagnostiske kriteriene for depressive lidelser eller ikke. På den måten kan de stille en informert diagnose og velge den mest effektive behandlingsplanen.

Mulige behandlingsalternativer

For å velge den beste behandlingen, må en lege først utføre en evaluering for å avgjøre om hypnomanien er resultatet av et større underliggende problem. På samme måte må de også utføre en funksjonell analyse for å fastslå mulige årsaker og konsekvenser av problemet.

Hvis de etter evalueringen konkluderer med at hypnomani er forårsaket av søvnløshet, så kan legen tilby en rekke forskjellige behandlingsalterntiver for å hjelpe med å håndtere det. Siden det godt kan være årsaken til hypnomani, er det viktig å ta tak i søvnløsheten. Hvis de klarer å øke kvaliteten eller mengden søvn, kan det hende at pasienten har det lettere for å håndtere besettelsen. Noen teknikker inkluderer:

• Progressive muskelavslapningsteknikker eller autogene øvelser for å slappe av i kroppen.
• Stimuleringskontrollteknikker. Ulike måter å unngå atferd som er uforenlig med en god natts søvn og å bidra til å etablere en daglig rutine.
• Retningslinjer for søvnhygiene. Gode vaner som gjør det lettere å sovne.
• Søvnbegrensninger for å begrense antall timer du er våken i sengen.
• Paradoksal intensjon. En teknikk som er mye brukt for å forhindre pasienter i å bekymre seg for søvnløshet.

Denne siste teknikken kan være veldig nyttig i tilfeller der hypnomani både er årsaken til og resultatet av søvnløshet. I disse tilfellene fører det faktum at personen ofte sover dårlig dem til å begynne å være besatt av ideen om at de trenger å få mer søvn. I sin tur blir denne besettelsen tingen som hindrer dem i å sove ordentlig. Paradoksal intensjon kan brukes til å bryte den onde syklusen.

Denne teknikken består av å be personen om å tilbringe mest mulig av sin våkne tid i sengen. Ved å endre kommandoen fra “du må sove” til “du må holde deg våken” forsvinner plutselig besettelsen med å sovne. Dette fokusskiftet betyr ofte at personen synes det er lettere å sovne.

Våre sinn lurer oss

Koblingen mellom hypnomani og søvnløshet er et tydelig eksempel på hvordan våre egne hjerner kan sabotere oss. Alle bekymrer seg innimellom. I mange tilfeller kan det hjelpe oss med å finne en løsning på problemene våre. Å bekymre deg for mye kan også gjøre saken verre. Det er nesten som om hjernen vår har en “utholdelig bekymringsgrense”. Når vi overskrider den, mister vi muligheten til å løse problemer selv om løsningen er innenfor vår rekkevidde.

Noen personer bruker så mye av tiden på å bekymre seg over hvor mye søvn de fikk forrige natt at de ender opp med å gjøre det til en kronisk lidelse. Selv om dette ikke betyr at du må være nøye med søvnvanene dine, så er det viktig å bekymre seg på en nyttig og konstruktiv måte uten at bekymringene dine frarøver deg en god natts søvn.