Teorier om sult: hvorfor spiser vi?

Oppdag de ulike teoriene om sult i denne artikkelen. Vi vil utforske de mest populære teoriene om hvorfor vi føler sult, og hvorfor vi spiser.

Vurdert og godkjent av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Skrevet av Francisco Javier Molas López

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Klokken er 12:00, og du er sulten. Du kan kjenne følelsen av sult stige for hvert minutt som går. Du må spise nå! Men samtidig er du faktisk ganske opptatt nå, så du kan ikke bare forsvinne til lunsj. Nå er klokken 16:00, det er ettermiddag, og du er ikke sulten lenger. Hvor mange ganger har du hørt setningen “Jeg er ikke så sulten lenger”? Det er mange teorier om sult som alle peker oss mot forskjellige svar på spørsmålet: Hvorfor spiser vi?

Svaret kan virke åpenbart: Fordi vi er sultne. Men er det virkelig så enkelt som det? Til dels, ja, men hvorfor er det da slik at følelsen av sult også kan forsvinne? Når du spiser favorittmåltidet ditt, hvorfor spiser du mer enn du egentlig trenger for å bare bli mett? “Jeg er ikke sulten lenger, men jeg elsker denne maten”.  Og, før du vet ordet av det, har du spist til du er stappmett.

Gjennom denne artikkelen vil vi presentere og diskutere populære teorier om sult. Disse teoriene kan gi nøyaktige forklaringer på vår atferd når det gjelder mat, og kan gi oss et svar på spørsmålet vi stilte oss i åpningen av artikkelen.

Teorier om sult: Set-point-teorien

Set-point-teorien tilskriver følelsen av sult til en mangel på energi. Så, når du spiser gjenoppretter du det optimale energinivået. Dette er kjent som et energijusteringspunkt.

Ifølge denne teorien spiser en person til de føler seg mette og fornøyde. Dermed vil de slutte å spise fordi de har gjenopprettet sitt “set-point”. Slik har spisingen dermed oppnådd sin funksjon. Som et resultat vil ikke denne personen spise igjen før kroppen hans eller hennes har brukt nok energi til å bringe dem under deres “set-point” igjen.

Set-point-systemet består av tre komponenter:

• Justeringsmekanisme: Denne mekanismen er ansvarlig for etablering av “set-point”.
•  Detektormekanisme: Denne mekanismen identifiserer eventuelle avvik fra “set-point”.
• Handlingsmekanisme: Dette er mekanismen som vil eliminere eventuelle avvik.

Alle set-point-systemene (Wenning, 1999) er negative tilbakemeldingssystemer. Med andre ord, gir tilbakemeldingene som oppstår fra endringer i en bestemt retning kompenserende effekter i motsatt retning. Vi kan vanligvis finne slike systemer hos pattedyr, og deres formål er å opprettholde homeostase.

Hvis denne teorien var 100% sann, ville du slutte å spise når du nådde ditt “set-point”. Men dette er ikke alltid tilfelle, er det?

Glukostatisk set-point-teori

I midten av det 20.århundre mente flere forskere at folk spiste for å opprettholde blodsukkernivået. Dette er den glukostatiske set-point-teorien. Med andre ord spiser du når blodsukkernivået ditt synker, og slutter å spise når du gjenoppretter det til normale nivåer.

Lipostatisk set-point-teori

Ifølge denne teorien har hver person et justeringspunkt for kroppsfett. Derfor spiser folk for å gjenopprette dette faste punktet.

Begrensninger i set-point-teorien

Den første begrensningen i disse hypotesene er at de ikke vurderer hvordan ting som smakspreferanser, oppvekst og sosiale faktorer kan påvirke hvordan og hvorfor vi spiser.

Som for eksempel favorittmaten din eller å spise på sosiale sammenkomster. Ta et øyeblikk å forestill deg at favorittmaten din og en annen type mat som ikke er like appetittvekkende blir plassert på samme bord. Du kommer sannsynligvis ikke til å spise veldig mye av maten du ikke liker. Imidlertid kommer du definitivt til å spise store mengder av maten du liker, selv om du når punktet der du ikke føler sult lenger. Med andre ord er det altså godt mulig å spise selv når du ikke føler sult.

Lowe (1993) mente at mer enn 50% av amerikanere har et betydelig overskudd av fett når de begynner å spise. Dette faktum gjelder også for mange andre mennesker, som fremdels har fett lagret i kroppen og fremdeles føler sult og spiser. Dermed viser dette punktet også at set-point-teoriene er ufullstendige.

Hvis disse teoriene var eksakte, ville ikke mennesker overlevd til den dag i dag. Pinel, Assand og Lehman (2000) uttalte at “Set-point-teorier om sult og spising er i strid med grunnleggende evolusjonære behov relatert til sult og spising, slik de forstås for øyeblikket.”

Forfatterne forklarte at forfedrene våre trengte å spise mye mat, i tilfelle de ikke kunne skaffe mat på et senere tidspunkt. Derfor ville de lagre kalorier i form av kroppsfett. Dersom set-point-teorien var nøyaktig, ville de slutte å spise når avvikene ble gjenopprettet. Men hvis de ikke hadde noe å spise, ville de ikke hatt et kalorireserve.

Et positivt-incentiveperspektiv

Ifølge det positive-incentiveperspektivet i teorier om sult, vil ikke mennesker og andre dyr egentlig motiveres til å spise på grunn av et tap av energi. De blir i stedet motivert av den forventede gleden som kommer av å spise, eller et positivt incentiv (Booth, 1981).

Denne teorien antyder at sult stammer fra det historiske presset vi har lidd under, på grunn av mangel på mat. Så, snarere enn mangel på energi, er det som forårsaker sult nærværet av appetittvekkende mat eller bare tanken på det.

Sultnivået ditt avhenger av samspillet mellom ulike faktorer:

• Smak.
• Hva du har lært om effekten av mat.
• Tiden som har gått siden sist du spiste.
• Mengden og typen mat du allerede fordøyer i tarmen.
• Om det er andre mennesker i nærheten eller om du spiser alene.
• Blodsukkernivået ditt.

Teorier om sult: Ikke alt er slik det virker

I denne oversikten over viktige teorier om sult, har vi sett at svaret på hvorfor vi spiser ikke er så enkelt som først antatt. Noe så vanlig og regelmessig som å spise er ikke så lett å forklare. Dette er fordi vi ikke bare spiser når vi er sultne, men også fordi vi liker smaken av visse matvarer.

På den andre siden la Jamie Silva (2007) vekt på at følelser og stemningsleie også kan påvirke vårt forbruk av mat. I følge Silva, “På den ene siden kan emosjonelle tilstander og stemninger påvirke spiseatferden. På den andre siden kan mat også endre følelser og stemningsleie.”

Hvor mange ganger har du spist mer enn nødvendig for å forsøke å lindre angst? Eller hvor mange ganger har du sluttet å spise på grunn av det? Sult er uten tvil et emne som er veldig interessant, og videre forskning vil kanskje kunne gi klarere svar på hvorfor vi spiser.