Teorien om personlig epistemologi og generering av kunnskap
Hvor kommer kunnskap fra? Hvordan vet du om noe er sant eller usant? Dette er vanskelige spørsmål å svare på. Enda mer i dag, når du stadig oversvømmes av ny informasjon via teknologi. Teorien om personlig epistemologi forklarer hvordan du velger informasjonen du deretter konverterer til kunnskap.
For det første må du forstå at all informasjon er data. Alt er imidlertid ikke kunnskap. Faktisk blir det bare kunnskap når du tror det. Likevel trenger ikke informasjonen nødvendigvis være sann for at du skal tro den.
Ta for eksempel tannfeen. Du vurderer informasjonen og bestemmer selv om historien er sann eller ikke. Så, hvis du bestemmer deg for at du tror på en fe som bytter melketenner mot penger, har du generert kunnskap. På den annen side, hvis du velger å ikke tro det, er det bare informasjon, “falsk informasjon”. Derfor er kunnskap informasjonen du aksepterer som sannhet.
“Mennesket snakker om alt, og han snakker om alt som om forståelsen av alt var i ham.”
– Antonio Porchia –
Empiri versus personlig epistemologi
Du får kunnskap gjennom persepsjon via sansene dine. Med andre ord, å se er å tro. Hvis du for eksempel ser eller hører tannfeen, vil du generere kunnskap om at den er ekte. Det vil også påvirke resonnementet ditt. For hvis du hører en lyd og tror det kan være tannfeen, kommer du til å tenke på om den støyen virkelig indikerer om tannfeen eksisterer eller ikke.
På den annen side finnes det andre metoder for å generere kunnskap. Til dags dato er den mest nyttige metoden den vitenskapelige metode. Vitenskapen genererer kunnskap ved bruk av hypoteser som den deretter forsøker å bekrefte eller avkrefte.
For eksempel har legemidlene du tar gjennomgått en rekke eksperimenter for å bevise deres effektivitet. Alternative behandlinger gjennomgår imidlertid ikke disse prosessene. Om du tror de fungerer eller ikke, og om du genererer dette til kunnskap, er faktisk opp til deg.
Hva er epistemologi?
Som du har sett, er det forskjellige måter å skaffe seg kunnskap på. Den vitenskapsgrenen som studerer kunnskap er epistemologi. Med andre ord studerer epistemologi kriteriene som brukes for å fastslå at noe er sant. Som vi nevnte tidligere, er det forskjellige måter å validere den kunnskapen på, fra sansene dine til den vitenskapelige metoden.
Følgelig finnes det ulike typer epistemologisk kunnskap. Imidlertid fokuserer denne artikkelen på personlig epistemologi, som angår måten du får din subjektive kunnskap på. Dette er kunnskapen som tilhører deg, uansett om den er sann og om andre er enige i den eller ikke.
Personlig epistemologi
Forutsatt at kunnskap er det du vet (eller tror du vet), foreslår personlig epistemologi at kunnskap oppstår fra generering av hypoteser. Derfor genererer du forskjellige hypoteser i ditt eget liv. Du verdsetter deretter relevansen til hver enkelt basert på bevisene du har.
For eksempel, hvis du spiser mat du aldri har prøvd før og blir syk dagen etter, vil du sannsynligvis generere andre hypoteser. En hypotese vil være at maten gjorde deg syk. En annen hypotese vil være at maten ikke hadde noe med sykdommen din å gjøre.
Selv om disse to hypotesene ikke er de eneste mulige, illustrerer dette eksemplet hvordan en hypotese fungerer. I dette spesielle tilfellet, for å finne ut om maten gjorde deg syk eller ikke. Disse to hypotesene er direkte motsetninger og vil derfor føre til usikkerhet angående årsaken til sykdommen din. Følgelig, for å eliminere denne usikkerheten, må du velge en av dem. Dette vil føre deg til å danne kunnskap.
Derfor, i denne situasjonen, har du to alternativer. Du kunne heller aldri vite hva som gjorde deg syk. Eller du kan godta en av hypotesene og danne deg kunnskap om sykdommen din. Uansett hvilket alternativ du velger vil avhenge av fordelene og kostnadene ved at du oppnår kunnskapen. For eksempel, hvis det var veldig viktig å vite hva som gjorde deg syk, ville du sannsynligvis valgt den første hypotesen.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Kruglanski, A. W. (1989). Lay epistemics and human knowledge: Cognitive and motivational bases. New York: Plenum.
- Kruglanski, A. W. (2004). The psychology of closed mindedness. New York: Psychology Press.
- Kruglanski, A. W., & Webster, D. M. (1996). Motivated closing of the mind: “seizing” and “freezing”. Psychological Review, 103(2), 263-283.
