Vitenskapelige metoder: de forskjellige typene

I denne artikkelen vil du lære om de mest populære vitenskapelige metodene.

Du kan bruke vitenskapelige metoder for å får svar på, definere og organisere en utforskning. Som et middel til kognisjon, reflekterer vitenskapelige metoder det objektet du studerer. I metodikk kan vitenskapelige metoder være empiriske eller teoretiske.

Du kan bruke empiriske metoder for å oppdage og samle sammen data og fakta, som grunnlag for å bevise en hypotese, svare på vitenskapelige spørsmål, ha et grunnlag for å diskutere noe, eller bare for å følge en guide om et emne. Noen metoder går imidlertid ikke dypt nok til at de virkelig dykker inn i de grunnleggende relasjonene som man ser i læringsprosesser.

De rasjonelle metodene lar deg systematisere og analysere resultatene du fikk med en empirisk metode. Dermed kan disse vitenskapelige metodene hjelpe deg med å trekke konklusjoner fra et vitenskapelig problem. Empiriske metoder kan gi deg en idé om hvordan du kan utdype teorier mens du bruker rasjonelle metoder.

De forskjellige typene av vitenskapelige metoder

Rasjonelle metoder klassifiseres etter hvordan du bruker dem i en utforskning. Noen av dem er følgende:

Analytisk-syntetisk metode

Den analytisk-syntetiske metoden refererer til analyse- og synteseprosessene. En analyse er en logisk prosess som hjelper deg med å mentalt bryte ned en helhet og dens kvaliteter, dens forskjellig relasjoner, egenskaper, og komponenter.

På motsatt side etablerer synteseprosessen en kombinasjon av de tidligere analyserte delene. Dermed lar den deg avdekke de generelle relasjonene og karakteristikkene mellom elementene til subjektet.

Analyse- og synteseprosessene fungerer som en dialektisk enhet. I løpet av forskningen kan én dominere den andre, avhengig av hvilket stadium av forskningen du er i. På samme måte kan man bruke den metoden for å lete etter og behandle informasjon.

Vitenskapelige metoder: Induktiv-deduktiv metode

I hovedsak representerer denne metoden to prosesser som er motsatt av hverandre: induksjon og deduksjon. Induksjonsprosessen resonnerer fra data ved spesifikke saker til bredere kunnskap. Denne kunnskapen reflekterer det sakene har til felles.

Grunnlaget for deduksjonsprosessen er fakta- og fenomenreplikasjoner i virkeligheten. Den engelske filosofen Francis Bacon var den første til å foreslå induksjon som en forskningsmetode. Bacon sa at hvis du vil tilegne deg kunnskap, observer naturen. Med det, må du samle data, og deretter gjøre generaliseringer ut ifra den.

I disse dager kalles denne prosessen induktivt resonnement, og den følger disse trinnene:

• Observasjon
• Formulering
• Bekreftelse
• Avhandling
• Lov
• Teori

Dermed komplementerer induksjon og deduksjon hverandre. Gjennom induksjon kan du sette generaliseringer gjennom hva enn saksstudiene dine har til felles. Deretter, fra disse generaliseringene, kan du trekke flere logiske konklusjoner. Gjennom induksjon, blir disse konklusjonene berikede generaliseringer som former en didaktisk enhet.

Hypotetisk-deduktiv metode

Den hypotetisk-deduktive metoden starter med hypotese. Disse er basert på prinsipper eller lover, eller etablert gjennom empirisk data. Dermed, ved å bruke deduksjonsteknikker, når du forutsigelser som du kan bekrefte gjennom empirisk verifisering. Denne metoden ses for eksempel i kliniske diagnoser.

Historisk-logisk metode

For å oppdage essensen av ting, trenger logikk historie. På en eller annen måte lar denne metoden deg beskrive fakta gjennom deres logiske utvikling. Du kan bruke denne metoden for å utforske bakgrunnsinformasjonen til det vitenskapelige problemet.

Vitenskapelige metoder: Genetisk metode

Denne metoden brukes når du studerer et objekts utvikling, samt faktorene som forutsetter utviklingen. Gjennom utforskning kan du også gjøre en tverrsnittstudie.

Analogi- og analogisk metode

Denne metoden består av å utlede forhold eller konsekvenser blant lignende fenomener. Du kan bruke denne metoden for å finne ny kunnskap. Ved å bruke den kan du for eksempel utlede lignende konsekvenser bland lignende historiske tidsperioder.

Modelleringsmetoden

Gjennom modelleringsmetoden kan du lage modeller for å undersøke virkeligheten. Først må du definere objektet du skal studere. Når du har gjort det, må du separere det som er nødvendig fra det som ikke er nødvendig, avhengig av hva du studerer. Deretter kan du etablere en klar idé over objektets essens, og det er denne abstraksjonen fra virkeligheten som er modellen din.

Systematisk-funksjonell metode

For Aristoteles, var helheten større enn summen av dens deler. Dette er på grunn av at interaksjoner mellom deler hadde kvaliteter som ikke var en del av den medisinske summen av kvalitetene til hver enkelt del. Denne metoden er basert på nettopp dette, og den er skapt for å finne ny kunnskap.

Systematiseringsmetoden

Denne metoden er knyttet til utviklingen av vitenskapelige metoder. Hovedsakelig brukes den i data- eller informasjonssystematisering, eller i systematisering av opplevelser.

Alt i alt kan denne klassifiseringen av vitenskapelige metoder i henhold til hva de brukes til i forskning, oppsummeres på to måter. Først har du forskningsmetoder. Dette betyr alle de empiriske metodene, den analytisk-syntetiske metoden, den historisk-logiske metoden, den genetiske metoden, og systematiseringen av informasjon.

Deretter har vi metoder for å finne kunnskap. Blant disse kan du finne den hypotetisk-deduktive metoden, den analogiske metoden, systematisering, den induktiv-deduktive metoden, modelleringsmetoden, og den systematisk-funksjonelle metoden.

Kort sagt, må vi ta to ting i betraktning. Først og fremst, eksisterer det ikke en perfekt metodikk. Noen er tryggere enn andre, men også langsommere. Andre er mer feilbarlige enn andre, men det er også raskere å trekke konklusjoner fra dem. For det andre, må vi forstå at kunnskap er like viktig som metoden det er avledet fra.