Suksess – personlig ambisjon eller sosialt press?
Spørsmålet om suksess er en personlig ambisjon eller sosialt press har lenge vært gjenstand for refleksjon. Psykologer, filosofer og sosiologer har viet seg til oppgaven med å rydde opp i saken og nøste opp i visse tvil i lang tid.
Noen forsvarer ideen om at suksess er en personlig ambisjon som stammer fra verdiene, troene og de indre motivasjonene til hver enkelt. Mens andre hevder at det er et resultat av sosialt press kombinert med sosiokulturelle forventninger og dynamikk.
Denne artikkelen analyserer begge posisjonene gjennom det teoretiske grunnlaget som støtter dem. Fortsett å lese hvis du vil finne ut om suksess er et individuelt ønske eller om det består av press som driver oss til å lykkes i livet.
Suksess: personlig ambisjon eller sosialt press
Suksess er en mangefasettert idé som er forskjellig for hver enkelt. Selv om det er komplisert å definere, kan det forstås som oppnåelse av et ønsket mål. Slik sett er det den siste fasen av en kontinuerlig prosess.
Men er suksess et produkt av personlig ambisjon eller sosialt press? Er det født fra indre verdier, tro og motivasjoner eller fra sosial, kulturell og fellesskapsdynamikk? Vi skal undersøke grunnlaget for begge dimensjoner.
Du kan også like å lese Samvittighetsfullhet i emosjonell intelligens: en nøkkel til suksess
Suksess som en personlig ambisjon
Ideen om suksess som en ambisjon understreker at individet har makt til å sette sine egne mål og strebe etter å nå dem. Derfor kommer det fra ønsker, motivasjoner, behov, tro og verdier som definerer et individ.
Denne ideen antyder at alle bygger sine egne ideer om suksess. For noen kan det være en vellykket karriere eller berømmelse. For andre er det å ha økonomisk stabilitet eller rikdom. Alt avhenger av deres individuelle ambisjoner. Videre skal vi utforske noen tilnærminger som støtter denne oppfatningen.
1. Maslows teori om menneskelig motivasjon
I en artikkel publisert i tidsskriftet, Psychological Review, uttalte Abraham Maslow at det er fem kategorier av grunnleggende behov som motiverer mennesket: fysiologisk, sikkerhet, sosial, aktelse og selvrealisering.
Disse fem elementene utgjør et hierarki. De lavere typene må tilfredsstilles før de går videre til de høyere. Fysiologiske og sikkerhetsmessige behov er de mest elementære, mens selvrealisering er høyest.
Fra dette perspektivet er suksess som en ambisjon et behov for selvrealisering. Det er assosiert med utvikling av menneskelig potensial, vekst og tilfredshet. Dermed stammer alt ønske om å lykkes fra ønsket om å realisere seg selv.
2. Selvbestemmelsesteori av Edward Deci og Richard Ryan
Selvbestemmelsesteori, gjennomgått i International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences, hevder at det er tre grunnleggende psykiske behov: kompetanse, autonomi og slektskap. Å forsyne dem er avgjørende for vår funksjon og trivsel.
«Å tilfredsstille disse grunnleggende behovene fremmer optimale motivasjonstrekk og tilstander av autonom motivasjon og iboende ambisjoner, som letter psykisk helse og effektivt engasjement med verden.»
– Deci og Ryan –
Ifølge denne tilnærmingen kommer suksess fra å tilfredsstille våre indre behov, ikke fra å samsvare med kulturelle forventninger. Siden vi er på vei mot vekst, avhenger suksessen vår av det. Derfor stammer suksess fra en personlig ambisjon.
3. David McClellands prestasjonsteori
Denne teorien er inspirert av Maslows. Den hevder at vi beveges av tre grunnleggende behov: prestasjon, tilknytning og makt. I denne sammenheng oppnås suksess ved å tilfredsstille dem alle, spesielt prestasjon.
Ifølge en studie publisert i INFAD Revista de Psychología, koblet David McClelland prestasjonsmotivasjon med impulsen til å skille oss ut, nå mål og strebe etter å lykkes. Grunnlaget er å «gjøre noe bedre». Det innebærer å handle riktig for tilfredsstillelsen av å prestere godt.
I sin bok, A Study of Human Motivation, bemerker McClelland at forsøkspersoner som har et høyere behov for prestasjoner, vektlegger sine prestasjoner på oppgaver med moderat vanskelighetsgrad. I tillegg tar de ansvar for sine prestasjoner og søker tilbakemelding på rollen sin. De prøver også nye måter å gjøre ting på.
Dette er hvordan teoriene til Maslow, Deci & Ryan og McClelland støtter ideen om at suksess er en personlig ambisjon som er et produkt av våre indre behov. Selvrealisering, kompetanse, autonomi og prestasjon er nøklene som motiverer det.
Suksess som sosialt press
Samfunn, kulturer og fellesskap bestemmer standardene for suksess som definerer dem. Dette skaper press på individer til å innrette seg etter disse forventningene og bli betraktet som medlemmer av en gruppe.
For eksempel kan et samfunn verdsette oppnåelse av rikdom, anerkjennelse og luksus som synonymt med suksess i livet. Under disse forholdene er enkeltpersoner under press for å ha en vellykket profesjonell karriere og tjene mye penger. Noen teorier som støtter denne ideen er som følger:
1. Sosial påvirkningsteori
Forskning publisert i Scientific Reports indikerer at sosial innflytelse fører til at individer handler i samsvar med troen og forventningene til gruppen eller andre. Derfor ender de opp med å gjøre det flertallet gjør, selv om de er uenige i det som er etablert.
I boken uttaler Psicología Social (sosialpsykologi), Morales, Gaviria, Moya og Cuadrado at «sosiale påvirkningsprosesser fremhever og forsterker også effektene deres som former for intra-gruppepress, rettet mot å fremme identifikasjon, samhold og aksept av gruppebeslutninger». Dermed blir hvert individ drevet til å samsvare med standardene til den aktuelle gruppen.
Som et resultat fremstår ønsket om å lykkes som en konsekvens av andres (samfunnets) innflytelse på individet. For eksempel, hvis alle andre leter etter suksess i økonomisk vekst, vil de føle seg presset til å forfølge det der også.
2. Sosial identitetsteori
Teorien om sosial identitet, referert til i Encyclopedia of Critical Psychology, hevder at individer definerer sin identitet i forhold til de sosiale gruppene de tilhører. Denne identifiseringsprosessen beskytter og forsterker individets identitet.
Derfor er individets selvoppfatning alltid synkronisert med deres gruppe eller samfunn. Mange definerer seg for eksempel basert på religion, nasjonalitet, fotballag, fagforening, familie osv.
Fra dette synspunktet er suksess ikke annet enn press for å tilpasse seg gruppens sosiale identitet. Men hvis berømmelse er toppen av suksess for en gruppe, vil alle dens medlemmer føle seg presset til å besitte det; ellers vil identiteten deres være i fare.
3. Sosial læringsteori
Enkeltpersoner lærer å oppføre seg ved å observere og etterligne andre. Sosial læringsteori understreker relevansen av modeller for å tilegne seg atferd og tilpasse seg samfunnet.
Basert på ovenstående får påstanden om å passe inn i det sosiale miljøet individer til å adoptere atferd, holdninger og tro som de har modellert på andre. Dette påvirker deres søken etter suksess, som ender opp som et produkt av sosialt press.
Oppsummert påvirker dette presset måten individer søker suksess på siden samfunn identifiserer parametrene for suksess som definerer deres identitet. Teorier om innflytelse, identitet og sosial læring viser hvordan mennesker assimilerer forventningene og presset for suksess som kjennetegner en gitt befolkning.
Du kan være interessert i å lese Sosial identitet: hvordan vi identifiserer oss med en gruppe
Suksess: personlig ambisjon og sosialt press
Som nevnt er suksess kulminasjonen av en prosess som er forskjellig for hvert individ. På den ene siden ser aspirasjon det som en del av tilfredsstillelsen av en rekke behov: selvrealisering, kompetanse, autonomi og prestasjon. På den annen side ser sosialt press det som et resultat av påvirkning fra miljøet.
Det er imidlertid viktig å understreke at begge posisjonene er gyldige. Faktisk kan kompleksiteten av suksess ikke reduseres til en enkelt menneskelig dimensjon, det være seg psykisk eller sosial. Det er et produkt av begge deler. Det er både multifaktorielt og relasjonelt.
Derfor kan vi konkludere med at suksess er et resultat av både personlig ambisjon og sosialt press. Balansen mellom disse er nøkkelen til å bygge den. Så ikke gi opp, og sørg for at du fortsetter å jobbe med drømmene dine.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Astorga, C. M. y dos Anjos, E. M. (2016). La motivación de logro como impulso creador de bienestar: su relación con los cinco grandes factores de la personalidad. Revista INFAD de Psicología, 2(1), 31-40. https://www.redalyc.org/journal/3498/349851777004/html/
- Deci, E. & Ryan, R. (2015). Self-Determination Theory. In J. Wright. (Ed.). International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences (pp. 486-491). Elsevier. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/B9780080970868260364
- Islam, G. (2014). Social Identity Theory. In T. Teo. (Ed.). Encyclopedia of Critical Psychology (pp. 1781-1783). Springer. https://link.springer.com/referencework/10.1007/978-1-4614-5583-7
- Maslow, A. H. (1943). A theory of human motivation. Psychological review, 50(4), 370-396. https://psycnet.apa.org/record/1943-03751-001
- Mavrodiev, P., Tessone, C. J. & Schweitzer, F. (2013). Quantifying the effects of social influence. Scientific reports, 3(1), 1-6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3584930/
- Morales, F., Gaviria, E., Moya, M. y Cuadrado, I. (2007). Psicología social (3a ed.). McGrill.
- McClelland, D. (1989). Estudio de la motivación humana. Narcea.