Å støtte kvinner med perinatal sorg på arbeidsplassen
Å miste et barn under svangerskapet eller rett etter fødselen er noe av det mest forferdelige et menneske kan oppleve. Alle morens håp og mål, så vel som hennes følelser for barnet, blir forstyrret av denne tragiske hendelsen. Plutselig bryter hennes følelsesmessige kosmos sammen og gir opphav til en brennende og altoppslukende følelse. Den lammer henne og gjennomtrenger alle hennes tanker og følelser. Dette er perinatal sorg.
Sorg er en normal og vanlig reaksjon når vi mister noen vi er glad i. Den oppstår når det som var bygget opp, plutselig vakler og kollapser. For de fleste mødre representerer det et sett med følelser som kollapser og truer, noen ganger på en tilslørt måte, med at alt håp er ute.
«Når et tap inntreffer under svangerskapet, går liv og død sammen.»
– Ana Pía López –
Perinatal sorg og arbeidsplassen
Det er en lang tradisjon med definisjoner som graviterer rundt den skremmende verden av perinatal sorg. Smerten som oppstår som en konsekvens av disse hjerteskjærende episodene er vanskelig å definere. Faktisk forlenger noen eksperter den perinatale perioden opp til det første året av spedbarnets liv (Pía, 2011).
Et stort antall kvinner som står overfor denne tragedien jobber. Men som regel skjuler de lidelsen sin fordi de er redde for å få sparken hvis ytelsen reduseres eller de er bekymret for at opplevelsen deres vil telle mot dem. Dette setter dem i en ekstremt komplisert situasjon.
Arbeidsgivere, ledere og de ansatte med ansvar for andre ansatte må innse at de kan hjelpe den sørgende moren mye. De bør få både tid og rom til å behandle tapet sitt til de begynner å se et lys i enden av tunnelen.
«Sorg er som et hav; dypt og mørkt, noen ganger rolig og noen ganger opprørt, men alltid tilstede.»
– Earl Grollman –
Hjelp på arbeidsplassen
Måten en sjef eller leder reagerer på denne sensitive og tragiske situasjonen på sier mye om arbeidsmiljøet. Det formidler faktisk et sterkt budskap, siden arbeidsplassen må gi et sunt miljø, samt tryggheten som ansatte trenger.
Derfor, hvis arbeidsgivere hjelper kvinner som har mistet et barn, kommuniserer det til de andre ansatte at selskapet bryr seg om arbeidstakernes velvære. Som sådan kan arbeidsgivere velge mellom medfølelse og støtte eller umenneskelighet og likegyldighet. De som velger førstnevnte utvikler et slags personlig varemerke som viser at de fokuserer på hvor verdifulle de ansatte er.
Hvordan oppnår de dette? Å ta hensyn til mors ønsker i stedet for sine egne er en god start. Dette er fordi alle opplever sorg på en høyst personlig og subjektiv måte. Derfor er det en verdifull teknikk å gå sammen med mors behov.
«Tapet av et barn er ikke noe å komme over, men noe vi lærer å ta med oss».
– Amy Wright Glenn –
Retningslinjer for støtte fra arbeidsplassen under perinatal sorg
CIPD publiserte nylig en god praksisveiledning. Vi skal utforske den, med sikte på å tilby et handlingsrammeverk for sjefer, ledere og arbeidsgivere som står overfor ansatte som lider av det tragiske utfallet av perinatal sorg.
Det finnes mange hjelpetiltak og måter å gi støtte til de som lider på. Mange mennesker er empatiske. Imidlertid fører medfølelse noen ganger til at de ikke vet hva de skal gjøre eller hvordan de skal hjelpe den lidende. CIPD-guiden foreslår følgende:
- Hvis de er fraværende fra jobb, reager medfølende. Å være fleksibel er nøkkelen. Moren står overfor et hav av lidelse uten noen tilsynelatende slutt.
- Organisere nettverk. Opprettelsen av støttegrupper eller nettverk tilbyr ressurser som andre ansatte kan dele med mor. Men hvis hun ikke ønsker å delta i disse gruppene, er det greit. Husk at det å følge hennes ønsker er et godt utgangspunkt.
- Frem et varmt, følsomt og bevisst miljø rundt det å være gravid og enhver mulig perinatal sorg. Det er viktig å formidle budskap som understreker viktigheten fremfor alt av trivsel på jobben. For dette er det viktig å utdanne og fremme dyp refleksjon over saken.
- Gi støtte. For eksempel via tidligere definerte handlingsprotokoller eller ved å tilby ulike ressurser for å hjelpe dem. Ressurser kan bety mange ting: fra reduksjoner i arbeidstid og fleksibilitet i målsettinger til mer spesialiserte ressurser, som bedriftshelsetjenesten.
- Tilby retningslinjer for støtte til den sørgende morens kolleger. Som et resultat av mors fravær kan kollegene hennes bli overbelastet både faglig og følelsesmessig. Å hjelpe dem er også en måte å hjelpe henne på. Det er fordi kollegene hennes spiller en usedvanlig viktig rolle i å bidra til å gjøre arbeidsplassen til et habitat for velvære, i stedet for en ødemark og fiendtlig ørken.
Å oppleve andres smerte som om det var vår egen
Å støtte en ansatt som har mistet barnet sitt, betyr å tenke på lidelsen hennes. Det betyr også å oppleve den som om den var deres egen. Det er faktisk på dette punktet at den ansatte slutter å være en vanlig arbeidstaker og blir et menneske. Akkurat som den sørgende moren.
Det er mange retningslinjer for støtte for å hjelpe en mor til å møte denne knusende prosessen. Den beste måten er å respektere deres følelser, tanker og behov følsomt. Fremfor alt innebærer det å sette smerten foran arbeidsprestasjonen, med det formål å gi lys i de mørkeste øyeblikkene.
«Det er en smerte som gjør for vondt til å snakke. Men selv i den dypeste ensomhet kan det være lys og håp.»
– John Green –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Consejo General de la Psicología en España. Cómo apoyar laboralmente a las empleadas tras una pérdida perinatal. Chartered Institute of Personnel and Development. www.infocoponline.es. https://www.infocop.es/view_article.asp?id=22809
- Fernández-Alcántara, M., Cruz-Quintana, F., Pérez-Marfil, N., & Robles-Ortega, H. (2012). Factores psicológicos implicados en el Duelo Perinatal. Index de Enfermería, 21(1-2), 48-52. https://dx.doi.org/10.4321/S1132-12962012000100011
- López García de Madinabeitia, Ana Pía. (2011). Duelo perinatal: un secreto dentro de un misterio. Revista de la Asociación Española de Neuropsiquiatría, 31(1), 53-70. Recuperado en 30 de marzo de 2023, de http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0211-57352011000100005&lng=es&tlng=es.
