Sinnsstemning og følelser – de tre viktigste forskjellene

april 1, 2019
Oppdag de tre viktigste forskjellene mellom sinnsstemning og følelser for å kunne kontrollere dem bedre.

På norsk er det liten forskjell mellom de engelske ordene ’emotions’ og ‘feelings’. På engelsk derimot er forskjellen litt større, og det er den vi skal forklare i denne artikkelen. Derfor har vi valgt å gi ordet ’emotions’ det norske ordet ‘sinnsstemning’ for å lettere kunne skille mellom disse i denne artikkelen. Dermed snakker vi i dag om tre forskjeller når det gjelder sinnsstemning og følelser.

Du har sikkert forvekslet sinnsstemning med følelser mer enn én gang. Vi opplever begge samtidig, og de er enkle å forveksle. Men det er veldig viktig å vite forskjellen mellom sinnsstemning og følelser. Vi må håndtere begge på forskjellige måter, og de fyller ikke de samme behovene.

I denne artikkelen, vil vi kort diskutere de tre hovedforskjellene mellom sinnsstemning og følelser. På denne måten vil du vite hvordan du skal se forskjellen på dem, for å kunne forbedre din emosjonelle intelligens, bli mer reflekterende og unngå anger.

Sinnsstemning og følelser kan føre til at vi gjør ting der og da, men om vi anstrenger oss litt for å identifisere og se forskjellen på dem, vil de bli enklere å modifisere.

Sinnsstemning og følelser: De tre forskjellene

1. Automatikk vs. årsak

Sinnsstemning kommer originalt fra lymfesystemet, og den mest primitive delen av hjernen. På den andre siden kommer følelser fra frontallappen. Med andre ordkommer følelser fra abstrakt tankegangMen sinnsstemninger er medfødt og genetisk bestemt som resultatet av evolusjon. På lik måte, selv om det virker rart, er det et maksimalt nummer sinnsstemninger vi kan ha. Det er derimot ikke noe maksimalt nummer følelser.

Vi kan faktisk verbalt definere følelser, mens vi definerer sinnsstemninger psykofysiologisk. Følelser kommer fra vår tolkning av hendelser og det du sanser. Derimot kommer sinnsstemninger fra responsen i nervesystemet (det sympatiske og det parasympatiske).

sinnstemning og følelser

2. Farten sinnsstemning og følelser bruker på å dukke opp og forandre seg

Sinnsstemninger er karakterisert ved at de kommer ut av det blå. De representerer kroppens alarm- og overlevelsessystem. Når vi forstår hva som har skjedd og hvorfor vi føler et eller annet, snakker vi om følelser og ikke sinnsstemninger. For å kunne ha en følelse, er det nødvendig å tenke på hva som har skjedd (verdsette sinnsstemningen), reflektere på hvordan vi oppførte oss, og dermed begynne å utdype det psykisk.

Fordi sinnsstemninger kommer og går hele tiden, har kroppen vår andre vurderings- og motivasjonsmekanismer: følelser. Følelser representerer det som er igjen av sinnsstemningene. Hovedforskjellen mellom sinnsstemninger og følelser er at en følelse utvikler seg sakte, men sikkert. Den kan til og med forandre seg og være der i flere dager, uker, måneder, eller til og med år.

3. Sinnsstemninger er veldig kraftige, mens følelser ikke er like intense

Siden sinnsstemninger er kroppens hovedsystem for alarm og motivasjon, og vi er født med det, er de veldig intense og kraftige. De grunnleggende og universelle sinnsstemningene inkluderer glede, sinne, frykt, overraskelse og tristhet. De vil alltid be oss enten om gjøre noe eller å stoppe med det vi gjør. I denne situasjonen vil overraskelse være en nøytral sinnsstemning, hvor funksjonen hjelper oss å være på vakt og veldig oppmerksomme på hva som skjer.

I filmen ‘Innsiden ut’ ser vi sinnsstemninger som alltid dytter oss til å enten gjøre noe eller å stoppe å gjøre det. For eksempel får tristheten oss til å distansere oss fra andre. Følelser, på den annen side, er mye mer varierte og trege. De får oss til å reflektere over hva vi kan gjøre for å slutte å føle oss ukomfortable eller å føle ubehag.

sinnsstemning og følelser

Det er viktig å påpeke at vi kan kontrollere ubehagelige sinnsstemninger gjennom deaktiveringsteknikker og omdirigeringen av fokus. På den andre siden, vil teknikker som korrigerer sentimentalitet, Sokratisk dialog, og guidet refleksjon hjelpe oss å ha kontroll på følelser. Deaktivering og rask avslapning kan også hjelpe.

Å kontrollere sinnsstemning og følelser

Til slutt, fordi det er forskjeller mellom sinnsstemning og følelser, er det også forskjellige måter å kontrollere disse opplevelsene på. Mens sinnsstemninger trenger frakobling (for eksempel å unngå økende sinne og å miste kontroll), trenger følelser å bli hørt og omdirigert.

Uansett, er det mulig å både regulere sinnsstemninger og tolke følelser på en ny måte, og dette vil hjelpe oss til å ha en bedre psykisk helse.

  • Bigman Y. E., Sheppes, G. & Tamir, M. (2017). When less is more: Effects of the availability of strategic options on regulating negative emotions. Emotion, 17(6), 993-1006.
  • Goleman, D. (1996). Inteligencia emocional (4a ed. edición). Barcelona: Kairos.