Selvkunnskap – hvordan bli kjent med deg selv
Jakten på selvkunnskap er like gammel som menneskeheten. I antikkens Hellas, nærmere bestemt på den sørlige skråningen av fjellet Parnassos, var det en eldgammel skulptur av Homer, nær orakelet i Delfi. På den skrev grekerne opptil syv store mandater. En av dem var «Kjenn deg selv». Det ble tilskrevet Heraklit.
Men hva betyr det å kjenne seg selv? Det er et spørsmål som er like bredt som det er langt. Så la oss definere begrepet på en måte som er lett å forstå. Selvkunnskap er informasjonen du besitter om deg selv. Hva du tror på, hva du vil og hva du oppfatter.
«Selvkunnskap, like mystisk og tvetydig som oraklets råd, er grunnlaget for selve muligheten for selvhjelp.»
– Jose Burgos –
Selvkunnskap: kunsten å kjenne deg selv bedre
Noen forfattere (Ryle, 1949) hevder at det å kjenne seg selv betyr å være klar over handlingene sine, måten å reagere på i bestemte situasjoner og tankene og følelsene. Det innebærer å vite hvordan du oppfatter og oppfører deg i de forskjellige scenariene i livet. For dette er språk ekstremt viktig, siden du som menneske er disponert for å beskrive livet ditt på en narrativ måte.
Selvkunnskap er født fra observasjon. Vurder for eksempel hvilke mestringsstrategier du vanligvis tar i bruk når du identifiserer et problem. Har du en tendens til å be om hjelp, prøve å finne en løsning uavhengig, eller ignorere det til du ikke har noe annet valg enn å velge en annen strategi?
Informasjonen du besitter om deg selv, om måten du tenker, opplever følelsene dine eller reagerer på situasjoner på, er dynamisk. Med andre ord, det endrer seg etter hvert som tiden går, og du blir beriket av livserfaringer. I motsetning til andre typer kunnskap, er denne typen basert på din tro. For José Burgos (2003) «er å tro å vite».
«Det er tre ting som er ekstremt hardt: stål, en diamant og å kjenne seg selv.»
– Benjamin Franklin –
Refleksjoner for å fremme selvkunnskap
Oppgaven med å «se inn i deg selv» kan bli mer produktiv hvis du hjelper deg selv ved å stille deg selv noen spørsmål. Gjennom introspeksjon kan du komme til konklusjoner om deg selv som du kanskje ikke har lagt merke til før.
Dessuten, ved å bli kjent med deg selv, kan du finne innovative måter å håndtere overveldende livshendelser på på en mer tilpasset måte. I tillegg vil du nyte mer av de hverdagslige tingene som gir velvære.
«Hvis man ikke vet hvilken havn man seiler til, er ingen vind gunstig.»
– Seneca –
1. Alle problemene dine har forsvunnet
Tenk deg at alle tingene som forårsaker ubehag har forsvunnet. At etter å ha trykket på en tenkt knapp, har alle problemene dine knyttet til økonomi, barn, partner, vennskap og arbeid forsvunnet. Hva ville du gjort? Ville du følt deg bedre?
Svaret på dette spørsmålet er langt fra enkelt. Det er fordi problemer er en del av livet. Måten du reagerer på på ubehagelige hendelser sier imidlertid mye om deg selv. Så, møter eller unngår du dem? Aktiv mestring er relatert til en større oppfatning av selveffektivitet. Med andre ord, du føler deg mer i stand til å møte livets utfordringer.
Ved å løsrive deg fra problemene som plager deg (ved å trykke på en tenkt knapp), kan du ta et annet perspektiv. Du kan observere hvordan du reagerer på det som forårsaker ubehag. Er du fornøyd med måten du gjør det på? Hvis svaret er nei, kan du endre det.
«Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat.»
– Albert Einstein –
2. Se på det gode i deg
Som menneske er du potensielt klar over mange av feilene dine. Dette faktum kan forstås ved hjelp av en enkel metafor. Feilene dine er som store svarte klatter på en enorm hvit vegg. Dessuten er de kanskje blitt så store at veggen ikke lenger er hvit.
Hvis dette er tilfelle, vil feilene dine bli belyst. Det er som om de er i veien for frontlyktene på en bil. Dette kan få deg til å slutte å legge merke til dine styrker eller de tingene du liker best med deg selv. Så hva med å prøve å dedikere en del av dagen til å beskrive deg selv i positive termer? For å gjøre dette, tenk på hvordan favorittpersonen din vil beskrive deg.
I virkeligheten gjennomsyrer språket ditt tankene og følelsene dine. Følgelig kan det å se det dårlige i deg selv oftere enn det gode skygge for måten du ser på livet på.
Ville du vært villig til å ta på deg noen snillere briller for å se din egen virkelighet? Det er ikke selvbedrag. Øvelsen består ganske enkelt av å huske de positive egenskapene du vet du har i deg selv.
«Det vesentlige er usynlig for øynene.»
– Antoine de Saint-Exupéry –
3. Hvor glad er du?
Hva liker du? Hva får deg til å føle deg bra? Hva er viktig for deg? Lykke er et komplekst tema. Av denne grunn eksisterer det omfattende og produktive debatter om begrepet lykke. Det finnes like mange definisjoner av lykke som det er mennesker som opplever det. Men vi ønsker å fokusere på det siste spørsmålet: Hva er viktig for deg?
Lykke kan forstås som en midlertidig tilstand. Du opplever det når du står overfor hendelser som er viktige for deg som individ. For eksempel kan en brannmann føle seg lykkelig på slutten av arbeidsdagen fordi de reddet to menneskers liv. På den annen side kan noen andre oppleve lykke for det enkle faktum å spise frokost hver dag med familien.
Hva gir næring til din lykke? Hvor henter du energien til å drive deg fremover fra? Hva liker du? Hvis du kan svare på disse spørsmålene, kan du sette deg mål. I denne forstand kan lykke forstås som den subjektive kapasiteten til å nyte livet, både når man forfølger et mål og når man oppfyller det (Veenhoven, 2001).
Oppnåelse av selvkunnskap
For å oppnå selvkunnskap krever refleksjon. For å gjøre dette anbefaler vi deg å finne et fredelig sted som gir deg ro.
Prøv å dedikere noen minutter hver dag til å reflektere over hva du gjør, hvordan du har det, hva du føler, hvor du vil og hva du har oppnådd så langt. Dette er en veldig nyttig måte å selvregulere og bli bedre kjent med deg selv på.
«Vi har alle blitt plassert på denne jorden for å oppdage vår egen vei, og vi kommer aldri til å være lykkelige hvis vi lever noen andres idé av livet.»
– James Van Praagh –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
Peralbo Uzquiano, M., & Sánchez Pernas, J. M. (1990). Reflexiones sobre autoconocimiento y educación. Revista de educación.
-
Burgos, J. E. (2003). Algunas reflexiones sobre el autoconocimiento. Analogías del Comportamiento, (6).
-
Prieto Galindo, F. H. (2018). El pensamiento crítico y autoconocimiento. Revista de filosofía, 74, 173-191.
-
Piergiovanni, L. F., & Depaula, P. D. (2018). Estudio descriptivo de la autoeficacia y las estrategias de afrontamiento al estrés en estudiantes universitarios argentinos. Revista mexicana de investigación educativa, 23(77), 413-432.
-
Veenhoven, R. (2001). Calidad de vida y felicidad: No es exactamento lo mismo.