Salkovskis' teori om besettelser
Besettelser er tanker, bilder eller impulser som du vrir og vender på i tankene dine om og om igjen, uten å være i stand til å gi slipp på dem. Alle opplever besettelser til en viss grad. Heldigvis kan Salkovskis’ teori om besettelser hjelpe oss med å forstå hvorfor de dukker opp og hvordan vi unngår dem.
Selv om det er sant at noen har større sannsynlighet for å lide av disse kognitive inntrengerne, er det likevel en vanlig forekomst i den utviklede hjernen. Nettopp på grunn av dette, ville det være feil å markere besettelser som patologiske.
Det faktum at du har en og annen besettelse definerer deg ikke som person. Besettelser dukker rett og slett opp. Det hele ligner faktisk på det som skjer når du drømmer. Det er vanlig å drømme om ting som ikke har noe å gjøre med dine verdier eller måten du tenker på. Når du våkner, er det enkelt å ikke legge så mye vekt på innholdet i drømmene og deretter la dem gå.
For noen mennesker er det imidlertid ikke like enkelt å gi slipp. I stedet gir de tankene sine for mye verdi. Folk med tvangslidelser tror ofte at den enkle handlingen av å tenke på å skade noen, faktisk skader dem på ordentlig. Eller de mener at de er en dårlig person fordi de har en negativ tanke.
Med alt dette i tankene, foreslo Salkovskis en av de første kognitive forklaringene på angst og tvangslidelser.
Du har tusenvis av tanker hver dag, fra du våkner frem til det øyeblikket du sovner. Noen av disse tankene er relatert til personligheten din på en eller annen måte (ego-syntonisk). Andre virker usmakelige, noe som er årsaken til at du ikke vil ha noe med dem å gjøre.
Salkovskis’ teori: Tanker versus besettelser
Salkovskis satte i gang med å studere prosessene vi snakket om. I 1985, la han frem den kognitive teorien sin. Salkovskis’ teori skilte automatiske negative tanker fra besettelser. Automatiske negative tanker er subjektive reaksjoner du har som en respons på visse omstendigheter. Et avgjørende element når det gjelder automatiske negative tanker, er at du ikke bearbeider tankene så dypt, derav navnet “automatisk” (Rachman 1981).
Salkonskis mener at det er mulig å etablere viktige forskjeller mellom automatiske negative tanker og besettelser. Disse forskjellene er basert på graden av oppfattet inntrenging, graden av tilgjengelighet av bevissthet, og ved hvilken grad de stemmer overens med personens trossystem.
Den siste forskjellen er viktigst. En besettelse er forstyrrende og forårsaker bekymring fordi den på en eller annen måte knyttes til noe personen verdsetter svært høyt.
Salkovskis’ teori argumenterer med at besettende tanker handler som en stimuli som kan forårsake en spesifikk type automatiske tanker. Det tilgjengelige beviset påpeker det faktum at den ikke-kliniske befolkningen opplever disse inntrengerne ganske ofte uten at de opplever så mye bekymring.
Disse tankene blir et problem bare når de baner vei til en rekke automatiske negative tanker gjennom samspillet med de nevnte instruksjonene som er uakseptable for individet. Dermed betyr bekymring noe forskjellig for hver pasient.
Å ta på seg for mye ansvar
Pasienter med en tvangslidelse har en tendens til å overstimulere grensene til ansvaret sitt. Selv den minste muligheten for skade, enten virkelig eller innbilt, blir uutholdelig for individet. De vil prøve hva som helst for å nøytralisere denne muligheten. Denne tendens kan være en konsekvens av at de må påta seg for mye ansvar fra en svært ung alder.
Denne premature følelsen av ansvar i en alder der du fremdeles ikke er klar til å takle denne typen press, kan føre til noen problematiske måter å tenke på, som for eksempel:
- Å tro at det å tenke på en handling er det samme som å utføre handlingen.
- Å mislykkes i å forhindre skade er det samme som å skade.
- Den lave sannsynligheten for at noe vil skje vil ikke lindre følelsen din av ansvar.
- Å ikke gjennomføre nøytraliseringsritualet ditt når du har en besettende tanke er det samme som å ha lyst til å skade noen.
- Man kan og bør alltid kontrollere tankene sine.
Å ta på seg skylden når noe går galt
Automatiske tanker eller bilder som utløses av besettelser dreier seg om denne ansvarsfølelsen. Tanker som “hvis ting går galt, er det min skyld” er svært vanlige. Noe som er enda verre, er at denne skyldfølelsen ikke bare dukker opp ved faktiske hendelser, men også forestilte scenarier. Pasienten føler seg som en dårlig person fordi de har bestemte tanker.
Det er som om du kunne bli beskyldt for å synde bare ved å tenke på noe som kvalifiseres som sådan. Som en konsekvens av dette, føler pasienten et behov for å unngå skade og lindre skyldfølelsen de føler. De bruker nøytraliserende ritualer for å “løse” problemet. Nøytralisering, ifølge Salkovskis’ teori, er forsøk på å unngå eller redusere muligheten for å være ansvarlig for mulige skader.
Problemet er at “løsningen” blir hovedproblemet. Individet blir fanget mellom besettelsene og tvangshandlingene sine, noe som begrenser måten de lever livet sitt på betydelig.
Denne teorien inviterer pasienten til å behandle disse kognitive inntrengerne som “støy”. Med andre ord, å ta fra dem deres indre krefter, for å skille mellom tanker, virkelighet, og hvem de virkelig er. For å gjøre nettopp dette, er kognitiv terapi grunnleggende. Det hjelper pasienten med å lære hvordan de slutter å utføre ritualene sine og gir slipp på troen sin knytte til skade og personlig ansvar.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Belloch, A., Sandín, B. y Ramos, F (2008). Manual de psicopatología. Volúmenes I y II. McGraw-Hill.Madrid
