Patologisk angst får oss til å oppfatte verden annerledes

Angst er en psykisk lidelse som skaper en endring av persepsjonen på ulike nivåer, og derfor utvikler det seg andre symptomer som kan være mer akutte.

Det er viktig å avklare at det er to typer angst. Den ene er psykologisk eller patologisk angst. Den kommer bare, selv om det ikke er noen reell risiko. Kanskje det er mer riktig å si at den oppstår i lys av imaginære eller overdimensjonerte trusler, som nesten alltid er overdrevne. I denne forbindelsen er det som om det er fare, men personen kan ikke bestemme hvor den er eller hva den består av.

Den andre er adaptiv, og dens funksjon er å forberede oss til å møte fare eller en truende situasjon. Med andre ord er det en instinktiv og rimelig respons som beskytter deg mot en potensiell risiko.

Folk uttrykker angst på mange måter. Det disse manifestasjonene har til felles er det faktum at følelsen av frykt eller engstelse er helt overdrevet. Noen ganger leder det til en konstant grubling av tanker. Andre ganger ender det opp med å utløse panikkanfall eller føre til isolasjon.

Angst og kognitiv partiskhet

I patologisk angst er det en skjev eller forandret oppfatning av verden. Dette betyr at du bare velger eller legger merke til deler av virkeligheten din som kan forklare følelsen av å være truet. På samme måte tolkes denne informasjonen feil og huskes mer enn annen data.

Noen som for eksempel føler seg engstelige i forhold med andre, vil ha en tendens til å bare se noen aspekter i andre. De vil også være svært oppmerksomme på ethvert tegn til avvisning, uansett hvor lite det er. Stillhet kan tolkes som en indikasjon på at de har feil, eller at noen ikke vil snakke med dem. De vil ikke være oppmerksomme på tegn på aksept eller interesse, med mindre de er spesielt synlige.

Noen som lider av angst, vil se de “skjebnefulle tegnene” i enhver manifestasjon av naturen. Derfor kan en veldig fargerik soloppgang bety at “noe kommer til å skje”. En måne som er for lys genererer frykt, men personen vet ikke hvorfor.

Firefaktorsteorien

Psykolog Michael Eysenck opprettet et konseptforslag som heter “firefaktorsteorien”. Den definerer de viktigste måtene som en person med angst skaper nye oppfatninger. Hver av disse veiene inneholder en kognitiv partiskhet. De fire faktorene er:

• Partisk oppfatning av en bestemt stimulans. Dette skjer når angst er rettet spesifikt mot et objekt eller mot et veldig presist aspekt av virkeligheten. Det fører til såkalte “fobier”. Hvis angsten innebærer atferd i seg selv, kalles den “sosial fobi”.
• Patisk oppfatning av selve kroppen og dens fysiologiske reaksjoner. Dette skjer når kroppen selv er slagmarken. Dens funksjoner og responser antas å være tegn på fare. Dette fører til “angstlidelse”.
• Parisk oppfatning av ens egen tenkning og personlige ideer. I dette tilfellet blir det som oppfattes som risiko eller trusler inntruffet i ens eget sinn. Det fører til obsessiv kompulsiv lidelse (OCD).
• Globalt skjev oppfatning. Dette tilsvarer tilfeller der angst er rettet mot alle de nevnte faktorene: spesifikke elementer, oppførselen selv, kroppen og sinnet. Når dette skjer, er det kjent som generalisert angstlidelse (GAD).

Hver av disse manifestasjonene av angst gjør at vi ser virkeligheten på en fullstendig partisk måte. Det er en sterk motstand eller umulighet i dem for å introdusere informasjon som stiller spørsmål om gyldigheten av disse oppfatningene.

Å behandle uriktige fortolkninger

Alle angstlidelser kan behandles, selv de mest alvorlige tilfellene. Terapi med sikte på å overvinne disse symptomene vil hjelpe personen med å fokusere sin oppmerksomhet på andre aspekter av virkeligheten som de utelater.

Det er mulig å lære å gi bredere betydninger til det vi oppfatter. Noen ganger trenger vi bare noen til å hjelpe oss å forstå at følelsen av et sterkt slående hjerte ikke betyr at vi er på randen av hjertestans. Det er også normalt at ikke alle liker oss, men det betyr ikke at de har til hensikt å utelukke oss.

Enhver form av angst er viktig. Faktisk, når vi ignorerer symptomene som en håndteringsstrategi, har de en tendens til å vokse og invadere personligheten vår. I denne forstand er det best å lære å møte denne tilstanden som forårsaker så mye lidelse, og søke rettidig hjelp.