Moralsk løsrivelse
Hvorfor stjeler noen og gjør så mye skade på andre? Hvordan kan noen individer leve dobbeltliv og bedra sine partnere og barn? Hvorfor lyver noen mennesker kontinuerlig? Vi kan ofte oppleve å stille slike moralske spørsmål.
Det er vanlig at vi søker svar på denne typen spørsmål om umoralsk oppførsel i samfunnet. Albert Bandura, den kanadiske psykologen, svarte dem via sin teori om moralsk løsrivelse.
Moralsk løsrivelse
Bandura så moralsk løsrivelse som «et sett med kognitive og atferdsmessige selvreguleringsmekanismer som gjør det mulig å rasjonalisere og legitimere forstyrrende og kriminell atferd, og deaktivere de vanlige hemmende barrierene knyttet til moralsk dømmekraft».
Moralsk løsrivelse er en psykologisk konstruksjon som tar hensyn til de kognitive prosessene til mennesker som begår kriminell atferd.
Som mennesker, når prefrontallappen våre modnes, har vi en tendens til å få kontroll over oppførselen vår. Dessuten tilegner vi oss verdiskalaer og grenser som vi skiller mellom moralsk og umoralsk oppførsel med. Bandura hevdet at vi bygger vår atferd fra fødselen. Denne atferden blir enten forsterket og/eller straffet.
Men kan et individ være snill og samtidig begå umenneskelige handlinger? Svaret er ja. Faktisk skjer det i prosessen Bandura identifiserte som moralsk løsrivelse.
Forklaringen på moralsk løsrivelse
Med moralsk løsrivelse mener vi de mentale mekanismene som brukes av et individ slik at de oppfatter visse forstyrrende eller umoralske atferd fra seg selv eller andre som ikke så ille eller skadelig.
Hensikten med denne løsrivelsen er å rettferdiggjøre umoralsk oppførsel. Dessuten sikrer det at gjerningspersonen ikke føler at de skader selvbildet og selvoppfatningen sin.
Men hvordan oppstår moralsk løsrivelse? Det kan forstås som en deaktivering av selvkontroll. Dette skyldes virkningen av ulike mekanismer som påvirker individets atferd eller oppførsel. For eksempel:
- Moralsk begrunnelse. Et individ rettferdiggjør sine handlinger for sine egne formål.
- Eufemistisk språk. De oppfatter den skadelige handlingen som mindre alvorlig ved å bruke et mer nøytralt språk for å beskrive den.
- Fordelaktig sammenligning. De sammenligner sin egen oppførsel med andre de anser som langt verre.
- Forvrengning av konsekvensene. De mener at deres oppførsel eller handlinger «ikke er så farlige».
- Tilskrivelse av skyld. De mener at offeret eller ofrene fortjente slik behandling. Derfor ser de på sin egen oppførsel som normal.
- Dehumanisering. De reduserer empatien med de berørte menneskene for ikke å føle skyld for eventuelle konsekvenser.
- Forskyvning av ansvar. De tillegger ansvar til andre ytre elementer. Dette fritar dem fra ethvert ansvar.
- Spredning av ansvar. De fordeler ansvar mellom flere personer eller situasjoner. De ser på dem som de skyldige i sin egen umoralske oppførsel.
Mekanismene som påvirker umoralsk oppførsel
Disse mekanismene har som mål å redefinere atferd, fjerne ansvar, omtolke konsekvenser eller skylde på offeret.
Men forekommer moralsk løsrivelse bare hos personer som begår grufulle handlinger som drap? Svaret er nei. Faktisk kan denne psykiske mekanismen observeres i forskjellige sammenhenger. For eksempel mobbing, kriminelle aktiviteter, rusmiddelbruk, terrorisme eller doping, blant annet.
Når det er utroskap i et forhold eller umenneskelig oppførsel i hierarkiske selskaper, ser vi Banduras teori om moralsk løsrivelse i handling på en enkel måte.
Faktisk kan denne teorien observeres hos ethvert individ som antar sin egen atferd som normotypisk som de tidligere anså for å være skadelig, grusom eller til og med kriminell. Moralsk løsrivelse reduserer også deres følelser av empati.
Bandura presiserte at moralsk løsrivelse ikke nødvendigvis refererer til et individ med normalisert oppførsel som begår grusomme handlinger. Snarere refererer det til en progressiv prosess der visse atferder praktiseres, selv om de genererer noen følelser av ubehag eller skyld.
Deretter, med gjentatt handling av lignende atferd, reduseres ubehaget eller graden av skyldfølelse som individet kan føle. Samtidig øker alvorlighetsgraden av atferden de utfører. Etter hvert blir disse atferdene rutine og individet oppfatter dem som normale.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bandura, A., Barbaranelli, C., Caprara, G. V. & Pastorelli, C. (1996). Mechanisms of Moral Disengagement in the Exercise of Moral Agency. Journal of Personality and Social Psychology, 71(2), 364-374.
- Boardleya, I.A., Smith, A.L., Mills, J., Grixa, j., Wynnea, C. & Wilkins, L.(2018). Development of moral disengagement and self-regulatory efficacy assessments relevant to doping in sport and exercise. Psychology of Sport & Exercise, 36, 57-70.
- Giulio, D., Petruccelli, I. & Pace, U. (2018). Drug use as a risk factor of moral disengagement: A study on drug traffickers and offenders against other persons. Psychiatry, Psychology and Law. Advance online publication.
- Gutzwiller-Helfenfinger, E. (2015). Moral disengagement and aggression: Comments on the special issue. Merrill-Palmer Quarterly, 61(1), 192-211.
- Kokkinos, C. M. & Kipritsi, E. (2017). Bullying, moral disengagement and empathy: exploring the links among early adolescents. Educational Psychology, 1-18.
- Muratori, P., Paciello, M., Buonanno, C., Milone, A., Ruglioni, L., Lochman, J. E. & Masi, G. (2017). Moral disengagement and callous–unemotional traits: A longitudinal study of Italian adolescents with a disruptive behavior disorder. Criminal Behaviour and Mental Health, 27(5), 514-524.
- Petruccelli, I., Simonelli, C., Barbaranelli, C., Grilli, S., Tripodi, M. F. & D’Urso, G. (2017). Moral disengagement strategies in sex offenders. Psychiatry, Psychology and Law, 24(3), 470-480.
- Villegas de Posada, C., Flórez, J. & Espinel, N. (2018). Moral disengagement mechanisms and armed violence. A comparative study of paramilitaries and guerrillas in Colombia. Revista Colombiana de Psicología, 27, 55-69.
