Hvordan lærer vi om folk? Å forstå hvilke mekanismer, tannhjul og komplekse subtiliteter som setter en oppførsel eller egenskap i bevegelse har alltid vært et av målene til psykologien. Albert Bandura introduserte teorien om sosial læring, en teori om interaksjonen mellom sinnet til den som lærer og deres omgivelser.
De fleste av oss har ingen anelse om hvordan barn lærer ting. Noen folk ser fremdeles på læring eller tilegnelse av en spesifikk evne som et resultat av klassisk atferdsmessig tilnærming, noe som er basert på imitasjon, kondisjonering og positiv eller negativ forsterkning.
«Læring er toveis: vi lærer fra omgivelsene, og omgivelsene lærer og er modifisert takket være våre handlinger.»
– Albert Bandura –
Ingenting er derimot så intrikat, komplekst og fascinerende som sinnet til en lærling, hjernen til et barn eller voksnes evne til å generere en oppførsel eller tilegne seg spesefikk kunnskap. Ingen av oss er en tom boks til å fylles basert på eksternt press og begrensninger. Folk observerer, imiterer og utvikler i et partikulært sosialt landskap og som følge har visse mentale statuser som oppmuntrer til, eller hindrer læring.
Albert Bandura, en canadisk psykolog og professor ved Stanford universitet, adresserte disse spørsmålene for å formulere hva vi nå kjenner som sosial læringsteori. Det er en tilnærming hvor det atferdsmessige og kognitive møtes.
Banduras teori om sosial læring er også kjent som observasjonslæring eller modelering. For å tilføye litt kontekst, det startet på 60 tallet, en tid hvor behaviorisme var dominerende og læring ble tenkt på som så enkelt som å gi og motta informasjon fra ekspert til lærling. Den ene sendte og den andre mottok. Med andre ord, eksperten var det aktive knutepunktet og lærlingen det passive knutepunktet.
Albert Bandura derimot, så forbi den reduksjonistiske behaviorismen og imot det sosiale feltet. Lev Vygotski med sin sosiokulturelle teori var en annen. Bandura sa at barn lærer enkelte lekser fort og uten prøving og feiling. Hvis så, var det av en stor grunn: observasjon og sosialt landskap.
Bobo-dukken er et av de best kjente eksperimentene i psykologifeltet. Gjennom 1961 og 1963 søkte Bandura og hans gruppe å demonstrere viktigheten av observasjonslæring hos barn og hvordan imitasjon av en modell – en voksen – er for barn mye mer signifikant enn å simpelthen gi eller ta fra en forsterkning.
Bandura demonstrerte at det er 3 basis former for observasjonslæring.
Den sosiale læringsteorien er ofte beskrevet som en «bro» imellom tradisjonell læringsteori (e.g., behaviorisme) og den kognitive tilnærmingen. Bandura, til forskjell fra Skinner, så alltid mentale (kognitive) faktorer i læring som viktig. han definerte “de som lærer” som å aktivt prosessere informasjon og vurdere forholdet mellom atferd og konsekvenser.
«Å ha tro på seg selv sørger ikke nødvendigvis for suksess, men å ikke ha tro på seg selv vil sannelig føre til feiling.»
– Albert Bandura –
Derfor, bør vi ikke falle for feiltagelsen og tenke at folk imiterer alt de ser, og at absolutt alle barn vil utføre aggressiv atferd bare av å se voldelige scener hjemme eller på fjernsyn. Det er tanker før imitasjon. I tillegg, så er det mediatorer som vil oppmuntre til imitasjon av en alternativ respons.
Her er noen av de mediatorene.
Samfunnet er ikke helt homogent. Heller, så består det av og produserer de mest varierte omgivelser og scenarier. Noen er mer gunstige, og andre er mer undertrykkende.
La oss se på et eksempel. Carlos er 11 år og i år så har han en ny fiolinlærer. I begynnelsen så var han fascinert over instrumentet. Han ville ha et, og ville lære mer. Men, hans far kjapt og ukonstruktivt fikk ideen ut av hodet hans. «Det er tull!» kjeftet han. Siden da, har Carlos sluttet å ha en interesse for fiolinen.
For at oppførsel skal bli imitert så må den fange vår oppmerksomhet, interesser og speilnevroner. Hver dag observerer vi mange atferder, men ikke alle er verdt vår interesse.
Motivasjon er motoren, viljen til å utføre en viss atferd som vi ser i andre.
For å konkludere, teorien om sosial læring var en av de mest interessante kvalitative sprangene i det psykologiske felt. Faktisk, så kan vi si at Albert Bandura, nå 92 år, fremdeles er en av de høyst verdsatte og dekorerte personlighetene i det feltet.
Takket være han så forstår vi bedre hvordan vi tilegner oss kunnskap og genererer visse atferder. Vi ser hvordan det eksterne — det sosiale — er forbundet til våre interne prosesser — det kognitive — og hvordan vi ofte uten å vite det, tjener som modell for andre folk i våre omgivelser.
Det viktigste tegnet på at du boikotter deg selv er at du nesten aldri oppnår det du har tenkt å gjøre. I mange av disse tilfellene er det du som setter opp hindringene som hindrer deg i å bevege deg fremover.
Alle, på et eller annet tidspunkt i livet, har tatt på seg rollen som offeret i en smertefull eller traumatisk situasjon. Vi har følt oss sårbare og ubeskyttet med et behov for å føle oss tatt vare på og beskyttet.…
Når en katastrofe inntreffer, som påvirker et samfunn eller en større folkemengde, blir profesjonelle fra forskjellige spesialiteter involvert. Målet til sosialarbeidere i nødsituasjoner er å holistisk løse problemer gjennom sosial innblanding.
Å bo i utlandet virker lettere nå enn det gjorde før, og verden ser ut til å bli mindre for hver dag som går. Lange avstander har sluttet å være en hindring. Vi danner bånd med mennesker fra andre land…
Enkoprese er en av de to såkalte eliminasjonsforstyrrelsene, sammen med enurese (sængevæting). De innebærer manglende evne til å holde tilbake avføring og urin i en alder hvor et barn skal kunne gjøre det.
Takket være noen av historiens viktige karakterer, har vi et veldig annerledes perspektiv på personlighet enn vi hadde for ti år siden. Sigmund Freud, psykoanalysens far, var en av dem. Hans nye perspektiv på psyken vår hjalp ham med å…
