Masing, klaging og grubling: Tre lignende perspektiver

Det finnes mennesker som gjør masing, klaging eller grubling til en livsstil. Hvorfor gjør de dette? Hva ligger bak denne typen atferd? Psykolog Marcelo Ceberio forteller oss mer om disse perspektivene.

Det er ganske vanlig at folk finner det enklere å klage over og dømme andre personers handlinger, mens de ser gjennom fingrene med sine egne. Så, hva klager de på? Hva eller hvem er det de dømmer? Hvorfor liker de å kritisere andre så mye? Og la oss stille det viktigste spørsmålet, hva er poenget med masing, klaging og grubling?

Vanligvis er tendensen til å kritisere og klage en del av en meget strukturert treghet som igjen er en del av en livsstil. Vi kan skille mellom tre ulike varianter:

• Masing. De som maser er ganske unike og individuelle. De peker systematisk på hva andre, og også de selv, mangler og gjør feil.
• Klaging. Klagere kan vi kalle søskenbarnet til de som maser. Generelt sett vil disse to kunne styrke hverandre.
• Grubling. Til slutt har vi grublerne, de som igjen og igjen faller tilbake i de samme tankemønstrene. Disse personene kan ikke la være å tenke, og tenke om igjen, på de samme ideene eller forestillingene. Noen av disse tankene er klager de velger å dele, mens andre forblir i tankene deres.

Generelt oppstår disse holdningene ut av det blå. De som er vant til å fungere på denne måten, er ikke alltid klar over det en gang. De er så vant til dette systemet at det når et punkt der de ikke lenger er klar over tankemønstrene sine.

Faktisk kommer en del av denne tenkemåten fra det vi kaller selvoppfyllende profetier . Med dette refererer vi til situasjoner som oppstår på grunn av den negative holdningen disse personene har til omgivelsene sine, så vel som seg selv. Når alt kommer til alt, vil de situasjonene som støtter deres negative ideer, kun være et produkt av de tankespillene de selv spiller.

Masing, klaging og grubling: Profetisk negativitet

La oss reflektere over et hypotetisk scenario. Se for deg at du kontinuerlig tenker at et jobbintervju vil gå dårlig. Du er sikker på at du kommer til å dumme deg ut, og at intervjueren ikke synes du er god nok for jobben. Med den tankegangen kommer du selvfølgelig til å møte opp på intervjuet ekstremt nervøs, stresset og engstelig. Som en konsekvens er det mer enn sannsynlig at du ikke ender opp med å få jobben. Det verste av alt, er at du mest sannsynlig vil tenke at du ikke hadde noe med det å gjøre, at dette var utenfor din kontroll.

Det er enda verre dersom noen med denne profilen (masing, klaging og grubling) også har en annen lidelse. Dette vil som oftest ende i alvorlige problemer, da det individuelle ubehaget vil være stort.

Det har ikke noe å si om det er en enkel eller kompleks lidelse. Du kan ha en hodepine, føle panikk, ha en spiseforstyrrelse eller kramper i magen eller tarmen. Det spiller ingen rolle. Å klage vil garantert kun øke ubehaget.

Å lage et “klagemanus” i hodet ditt

Oftere enn ikke, vil masing, klaging og grubling følge et mentalt manus. Med andre ord, finnes det en prototype av situasjoner som forårsaker et visst nivå av ubehag. Hele poenget med disse negative scenariene er å sette seg i en situasjon der de kan klage eller kritisere (enten seg selv eller andre).

Faktisk har mange av personene som har disse tre holdningene vanskeligheter med å oppløse de mentale manusene sine. Årsaken til dette er at de går tom for tekst for å utvikle dem. Som et resultat vil de motstå å endre problematiske situasjoner. Hva ville de egentlig gjort dersom de ikke kunne kritisere eller klage, når det er alt de er kjent med? Det de gjør er å forevige problemene sine, slik at de kan opprettholde den negative holdningen sin.

Imidlertid er ikke masing, klaging og grubling det samme. Det er en rekke ulikheter mellom dem som det er verdt å reflektere over:

• De som maser og klager uttrykker tankene sine på en meget eksplisitt måte. På den andre siden er grubling rent mentalt. Hver gang grubling blir uttrykt eksplisitt, blir det ofte en klage eller kritikk.
• Klager er mer upersonlige. Klagere vil oftere snakke dårlig om seg selv, og holde fokus på sine egne mangler. I motsetning er masing mer interaktivt, ofte målrettet mot andre, selv om noe av det også kan rettes mot en selv (selvkritikk). Til tross for disse ulikhetene, vil alle tre holdningene fokusere på negative aspekter.

Som du kan se, er masing, klaging og grubling fokusert mot å identifisere feil og mangler i alt som blir gjort. De merker alle detaljer, uansett hvor små de måtte være. Det er som om det å beholde roen gjør dem ukomfortable. Merkelig nok vil de alltid finne en måte å se ned på andre på.

Masing, klaging og grubling: En pessimistisk trekløver

Her vil vi nevne en viktig detalj. De som maser har også en tendens til å være misunnelige. Misunnelse er en mørk og diskvalifiserende følelse som opererer via kritikk. Tro det eller ei, den er så kraftig at den er i stand til å forringe samtalepartneren fra enhver fremgang eller prestasjon. Disse menneskene kan vende ryggen til en venn bare fordi de har noe de selv mangler.

Som alle andre, vil de som gir etter for masing, klaging og grubling vanligvis ha muligheten til å se et glass som enten halvtomt, eller halvfullt. De spesialiserer seg selvfølgelig i å se glasset som halvtomt. Selv om de har muligheten til å se den positive siden av ting, velger de å ikke gjøre det. De finner ly under holdninger av kritikk og klaging, og tar sikte på å fremheve de tingene som kunne ha blitt gjort, fremfor det som faktisk ble gjort.

Dette handler imidlertid ikke om å ikke ta hensyn til de negative aspektene ved ting, eller å overse hva som mangler. Kun ved å ta hensyn til ditt indre “jeg” vil du kunne forbedre deg selv, rette opp feil og forbedre resultatene dine. I dette tilfellet refererer vi spesielt til å påpeke det negative via en dominans av klage og kritikk, som dermed vil gjøre endring umulig å oppnå.

Hvordan masing, klaging og grubling hindrer handling

Klaging er en mekanisme som hindrer muligheter til å endre handlingsmønstre og å forbedre situasjoner. De som velger å klage og kritisere vil ofte rives med når det gjelder ethvert problem. Dette, som en konsekvens, gjør dem frustrerte og ender opp med å føre dem lenger og lenger vekk fra gode løsninger.

Videre er det også noe annet som øker frustrasjonen deres. Vi refererer til det ønsket de har om å hele tiden kartlegge og påpeke det som mangler. Det er som om ingenting er godt nok. Uansett hva de gjør, kunne det alltid blitt gjort litt bedre.

I tillegg er det en annen viktig faktor til stede i klaging: passivitet. De som klager kritiserer vanligvis seg selv, men gjør så ingenting for å endre holdningene eller atferden sin. All energien deres går til å klage og dømme seg selv eller det som er rundt dem. Ved å unngå konkrete tiltak som kan oversettes til gode løsninger, er det dermed plassert en enorm blokade som favoriserer klaging. På denne måten danner de en tilsynelatende uendelig syklus av negativitet.

Som du kan se, er kritikk og klaging utrolig skadelig for et individs selvfølelse. Det er bare et spørsmål om tid før folk vil unngå dem. Helt ærlig er det ingen som liker å omgi seg med mennesker som konstant påpeker alt som ikke ble gjort, hva som mangler eller alt som er feil.

Konstruktiv kritikk

På den andre siden er det også sant at det er vanskelig å gi konstruktiv kritikk. Tross alt brukes kritikk til å peke ut mangler og feil. Imidlertid er det ikke innholdet i kritikken som er viktig, men også hvordan den blir formulert. Tonen, hvor trykket legges, ansiktsuttrykk, håndbevegelser og det generelle kroppsspråket er like avgjørende for dette aspektet.

Det virker som om de som klager har ett mål: å sørge for å bli avvist fra så mange som mulig. Det er således mange klagere som bruker kritikk til å diskvalifisere andre, og å sette seg selv i en posisjon av overlegenhet. Dette går hånd i hånd med den lave selvfølelsen deres. De føler at de må gjøre dette da de selv føler seg underlegne.

Gjør kritikk om til en oppfordring

Mange kritikker, særlig de som oppstår i forhold (enten det gjelder par, foreldre osv.) skjuler ofte oppfordringer eller anmodninger. I utgangspunktet, ligger det en anmodning under en persons kritikk, et ønske de vil ha oppfylt.

La oss se på et eksempel. Forestill deg en tenåringssønn som roper til foreldrene sine: “Dere bruker aldri tid sammen med meg, dere setter alltid andre ting først. Dere hører aldri på meg!” Det høres ut som en klage, ikke sant? I virkeligheten sier han egentlig: “Jeg elsker dere. Jeg vil at dere skal tilbringe mer tid sammen med meg.” La oss analysere et annet eksempel. Se for deg at en ektemann sier til kona si: “Du går alltid så tidlig til sengs. Du tilbringer aldri tid med meg om kvelden!” Denne kritikken kan lett oversettes til “Jeg ville elsket det om du holdt deg våken litt lenger, sånn at vi kan snakke mer sammen.”

Det er en ting det er viktig å ha i bakhodet når man kommer med slike forespørsler. Man må ta hensyn til den andre personens muligheter og ressurser. Dersom du ikke gjør dette, vil det føre til en umiddelbart avslått anmodning. Alles muligheter er forskjellige. Husk at selv om du har mulighet og anledning til å gjøre noe, betyr ikke det at den andre personen har de samme ressursene. Vurder hvor gjennomførbar anmodningen din er, før du legger den frem.

Ulike posisjoner, ulike resultater

Til slutt, når de kritiserer, plasserer de som maser og klager seg selv i en høyere posisjon enn den andre. Husk at kritikk ofte kommer fra en posisjon av perfeksjonisme. En posisjon der folk tror de har rett til å dømme så mye de vil. Dette vil selvsagt få enhver samtalepartner til å bli sint eller frustrert.

Å formulerer en anmodning er annerledes. Når du ber om noe, er det ingen posisjon som er høyere eller lavere. Anmodninger har eksklusivt å gjøre med verdi. Når du ber om noe, viser du samtidig personen at du verdsetter dem, noe som igjen får den andre personen til å føle seg viktig. På den andre siden handler kritikk om ugildhet.