En god selvfølelse kommer fra en godt utført jobb

oktober 19, 2019
Er en god selvfølelse medfødt eller er det noe man kan opparbeide seg? Og hva betyr egentlig selvfølelsen for relasjoner og profesjonell fremgang?

Hvis det er noe som overlegent påvirker vår oppførsel, er det vår selvfølelse. Hvordan vi føler oss, basert på det bildet vi har av oss selv, bestemmer målene vi setter for oss selv. Men det påvirker også våre relasjoner til andre og intensiteten til følelsene våre. Ettersom dette er så viktig, er det kanskje ikke så dumt å vite litt mer om hvordan du kan oppnå en god selvfølelse?

En god selvfølelse har ofte sitt utgangspunkt i en godt utført jobb. Det er ikke som et lotteri der vi kanskje har flaks og vinner. Nei, vår selvfølelse er frukten av våre egne anstrengelser. Ønsker vi oss vesentlige resultater må vi derfor forstå at det innebærer en prosess og at den prosessen kan være svært tidkrevende.

Selvfølelse er en av søylene som danner den menneskelige personligheten. I 2009 sa Abraham Maslow at vi trenger den respekten og beundringen som fødes inne i oss selv i form av selvfølelse. Han sa også at vi trenger den av andre, i form av status, anerkjennelse eller sosial suksess.

Når vi mangler selvfølelse så føler vi oss hjelpeløse, motløse og mindre verdt enn andre. Vi stoler ikke på vår egen evne til å håndtere ting. Vi kaster ofte bort våre egne anstrengelser og forsøker hele tiden å sammenligne oss med andre. Vi forsøker å balansere ut vår personlighet ved å fokusere våre tanker og handlinger.

Å skape en egen oppfatning av oss selv

Om vi ser på det som en holdning (Garcia, Cermeno og Fernandez, 1991), er selvfølelse den måten vi kan skape en egen oppfatning av oss selv på. Vi bruker den til å bedømme hvordan vi tenker og føler om oss selv. Det har betydning for måten vi behandler oss selv på og kan ha store konsekvenser for hvordan vi håndterer og evaluerer vår egen identitet.

Men, for å kunne snakke om de kognitive komponentene som inngår i selvfølelsen, må vi skille mellom hva som er forstått som selvfølelse og hva som forstås som et «selvkonsept».

Et selvkonsept defineres som den ideen vi har av oss selv i den kognitive, perseptuelle og affektive dimensjonen. Et selvkonsept bør derfor assosieres med måten en person presenterer seg selv på.

Selvfølelsen forstås derimot som den positive eller negative bedømmingen en person gjør av seg selv og sitt eget selvkonsept. Dette inkluderer følelser de assosierer til seg selv og andre menneskers holdninger til dem.

En rødhåret kvinne holder opp et speil forran sitt eget ansikt samtidig som hun lukker øynene.

En god selvfølelse kommer med tiden

Det å ha drømmer og målsetninger man ønsker å oppnå er veldig nært knyttet til velvære og mental helse. Å sette mål for seg selv på en positiv måte påvirker også andre områder i livet vårt og tillater oss å kontrollere viktige psykologiske aspekter, som selvtillit og motivasjon.

En av hovedårsakene til, og også et viktig symptom på depresjon, er tapet av håp og interesse for ambisjoner og mål. Dr. Ellis sier at problemer knyttet til selvfølelsen oppstår i et visst tankesett. Det kan være irrasjonelt, ulogisk eller selvdestruktivt.

Av og til består vår måte å tenke på av ulogiske fraser som underminerer vår selvfølelse. Noen av disse generiske og irrasjonelle oppfatningene er:

  • Ideen om at vi må være kompetente og effektive på alle områder.
  • Tanken om at alle må like oss og at vi må få en slags godkjennelse fra de viktigste menneskene i vår nærhet.
  • At ting som har skjedd i vår fortid bestemmer måten vi oppfører oss på nå, men også i fremtiden fordi de har en definitiv påvirkning på oss og kan komme til å skje igjen.
  • At det er lettere å unngå problemer og ansvar enn å konfrontere dem.
  • At menneskelig ulykke alltid har eksterne årsaker, som vi har svært liten mulighet til å påvirke, og at vi nærmest ikke har noen måter å unngå eller kontrollere den smerte den påfører oss på.

Å forandre selvfølelsen vår er ikke enkelt. Selvfølelsen er dynamisk og sensitiv i sin natur og å omarbeide den slik at den kommer oss til gode er ingen lett jobb. Det er resultatet av en rekke handlinger, vaner og evner. Det er noe man tilegner seg over tid.

«Selvfølelse er det ryktet vi skaffer oss selv.»

-Nathaniel Branden –

Lykkelig kvinne på åker strekker armene opp i luften

Å ha dårlig selvfølelse er som å kjøre gjennom livet med bremsene på

Vår fortid, det vi har lagt bak oss og det som venter framover, er ikke viktigere enn det vi går rundt og bærer på inne i oss. Det er heller ikke viktigere enn vår egen oppfatning av hva vi bærer med oss eller hvordan vi definerer oss selv. Vår livskvalitet påvirkes av vår selvfølelse og det innebærer også hvordan enhver person ser og verdsetter seg selv, med det resultatet at det kontrollerer vår oppførsel innad i familien og i sosiale sirkler.

Dårlig eller god selvfølelse preger våre forhold til andre og reflekteres i våre sosiale liv samt de egenskapene vi tar i bruk for å håndtere ulike utfordringer i livet.

For å oppsummere kan vi si at det å ha dårlig selvfølelse gjør at vi føler oss inkompetente. Vi havner raskt i en negativ sirkel med selv-destruktive mekanismer som negative følelser, tvangstanker og misoppfatninger. Dette får en negativ påvirkning på hvordan vi forstår og tolker andres tanker og følelser. Det gjør oss mindre funksjonelle og mindre presise i vår interaksjon med andre mennesker.

  • García, N., Cermeño, F., & Fernández, M. T. (1991). La tutoría en las Enseñanzas Medias. Madrid: Publicaciones ICCE.
  • Gracia, J. C. L. (1995). Autoestima.
  • Maslow, A. H., & Răsuceanu, A. (2009). Motivaţie şi personalitate. Editura Trei.