Din selvfølelse og depresjon – hva er sammenhengen?

august 23, 2019
Grubling, negativ dialog og en følelse av tomhet og uverdighet, kan virkelig bryte ned selvtilliten din og skape et perfekt grunnlag for depresjon.

Din selvfølelse og depresjon er nært relatert til hverandre. Å lide av depresjon eller andre psykiske lidelser fragmenterer bildet du har av deg selv, noe som kan lede til lav selvtillit. Tankene dine slutter aldri å bruke tid og energi på ditt eget selvkonsept, noe som svekker det enda mer med konstant bekymring og negativ indre dialog.

Få kliniske lidelser er så komplekse som depresjon. Ingen pasienter opplever depresjon på samme måte. Det er uten tvil en multifaktorisk, uheldig og mangesidig lidelse. Men det finnes flere vanlige faktorer som manifesterer seg i de fleste kliniske tilfeller og gjør det mulig å gjenkjenne depresjon. Det er en velkjent fiende som bruker tankene dine og mental atferd mot seg selv.

En nylig studie publisert for kun noen måneder siden, viser at selvfølelsen er en nøkkelkomponent i denne typen psykiske lidelser. Måten du oppfatter deg selv, snakker til deg selv, og behandler deg selv på, endrer etter hvert arkitekturen av hjernen din.

Ett eksempel: MR-skanninger viser at mennesker med lav selvtillit faktisk har mindre grå substans i forskjellige områder av hjernen. Ikke bare det, men om du ikke klarer å forbedre selvtilliten eller selvfølelsen din, kan depresjonen din bli mer motstandsdyktig og vare i flere år. La oss dykke dypere inn i denne problematikken. 

«Det finnes sår som aldri vises på kroppen, som er dypere og mer sårende enn noe som blør.»

– Laurell K. Hamilton –

Selvfølelse og depresjon er nært tilknyttet.

Selvfølelse og depresjon: Å bygge ditt fengsel av lidelse

Når noen er deprimert, lever de ikke i samme virkelighet som de rundt dem. Det er fordi depresjon er, fremfor alt, en isolerende kraft. Det frakobler mennesker fra sine omgivelser og dytter dem sakte, men sikkert innover. De ender opp med å sitte fast inne i sine hoder, utmattede og sårede.

Dette er den første viktige tingen å være oppmerksom på. Når du er deprimert, er visse deler av hjernen relatert til selvbevissthet, refleksjon og selvtillit, hyperaktive. Din selvfølelse og depresjon er nært tilknyttet grunnet tankemønstrene som angriper identiteten din. Din egen selvkritikk gjør deg svak. Du tvinger deg selv til å fokusere på fortiden: feil du har gjort, smerter og tap, lidelse, osv.

Stress er porten til depresjon og negativt selvbilde

Universitetet i Calgary i Canada publiserte nylig en studie av Dr. Dencel Kopala. Hans forskning belyser hvordan negativt selvsnakk bidrar til tilløpet av depresjon. På samme måte er det viktig å vite at din selvfølelse har en tendens til å slites ned, spesielt under perioder med mer stress. 

Dersom du ikke tar hånd om disse spenningene og problemene, blir sinnet ditt vant med å fôre et negativitetsmønster. Dermed blir det vanskeligere og vanskeligere å føle seg optimistisk, håpefull og bra med seg selv. Kanskje det mest interessante med alt dette, er at det fører til fysiske endringer i visse områder av hjernen.

Dårlig selvfølelse og depresjon fører til negative tankemønstre i hjernen.

Selvfølelse og depresjon: Dårlig selvtillit og grå substans i hjernen

En studie fra 2014 av Dr. Johannes Klakl fra Universitetet i Salzburg viser noen fascinerende konklusjoner om selvbilde og hjernen. Undersøkelsen viser at mennesker med dårlig selvtillit faktisk har mindre grå substans. Det betyr at de er mer sårbare for å få depresjon.

Disse pasientene hadde altså større vanskeligheter med å takle følelsene sine. Det var også vanskelig for dem å planlegge og ta kreative og solide valg for å komme over depresjonen og lidelsen.

Viktigheten av selvsnakk

Din selvfølelse og depresjon kan fôre hverandre, så mye at din lave selvtillit og en stressende situasjon kan direkte lede til en depresjonslidelse. Dette kan føre deg inn i en ond sirkel, fordi depresjonen i seg selv pleier å angripe ditt allerede fragmenterte selvbilde.

På den andre siden er de fleste terapeuter enige om at måten du snakker med deg selv på, er nøkkelen til bedring. Det vil si at måten du snakker til, beskriver og oppfatter deg selv, enten styrker eller svekker din psykiske helse. 

Du fortjener å føle deg bra med deg selv og føle deg verdig. Dermed er det avgjørende å kunne være bevisst på ditt selvsnakk for å styrke din selvfølelse og forebygge depresjon.

En sunn (og spennende) tilknytning til omgivelsene dine

Kom deg ut av hodet ditt og koble deg til ‘her og nå’-et. Ideen er å bryte ut av syklusen av negativt tankemønster. En måte å gjøre dette på er å knytte deg igjen til det rundt deg. Se etter nye opplevelser og følelser som stimulerer nysgjerrigheten og spenningen din. Tilby noe annet til hjernen din i stedet for angst og negativitet.

Bryt ut av et negativt tankemønster.

Selvfølelse og depresjon: En medfølende indre dialog

Din selvfølelse og depresjon er tilknyttet, ettersom ditt selvsnakk svekker selvtilliten din. Det kan åpne et sort hull av depresjon. Du må lære deg hvordan du kan snakke med deg selv på en respektfull måte. Din indre dialog burde alltid være snill, medfølende og givende.

Dersom du ikke behandler deg selv slik du fortjener å bli behandlet, vil ingen det. Egenkjærlighet og en sunn selvtillit er det beste forsvaret mot de fleste humørlidelser. Jobb med dette, og nøl aldri med å oppsøke profesjonell hjelp dersom du trenger det.

  • Fennell, M. J. V. (2004). Depression, low self-esteem and mindfulness. Behaviour Research and Therapy42(9), 1053–1067. https://doi.org/10.1016/j.brat.2004.03.002
  • Sowislo, J. F., & Orth, U. (2013). Does low self-esteem predict depression and anxiety? A meta-analysis of longitudinal studies. Psychological Bulletin139(1), 213–240. https://doi.org/10.1037/a0028931
  • Orth, U., & Robins, RW (2013). Entendiendo el vínculo entre la baja autoestima y la depresión. Direcciones actuales en la ciencia psicológica , 22(6), 455–460. https://doi.org/10.1177/0963721413492763
  • Kopala-Sibley DC, Zuroff DC (2019) The self and depression: Four psychological theories and their potential neural correlates. 23(9) 33-230 DOI https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30661243