Effektene av misunnelse i livene våre
Menneskeslektens historie bekrefter at vi er sosiale vesener. Fra opprinnelsen til de første hominidene til utviklingen av ulike arter, har menn og kvinner kommet sammen, levd med hverandre og dannet samfunn. Vi utviklet følelser og emosjoner og begynte å leve i sosiale grupper. Disse emosjonene kan i visse tilfeller være veldig skadelige. I denne artikkelen vil vi snakke om effektene av misunnelse i livene våre.
Oppdagelsen av ild lot oss ikke bare se bedre gjennom mørke netter, beskytte oss mot kulde eller tilberede mat. Det skapte også muligheten til å møtes rundt bålet og ha sosial kontakt med hverandre, nærhet og la til rette for de første stegene mot en primitiv dialog.
Sårbarhet og resiliens, evnen til å møte motgang med rett rygg, er viktige aspekter. Sammen med andre emosjoner får de oss til å gå fra stabilitet til ustabilitet. De vil selvfølgelig også drive oss til å gjøre nødvendige endringer i livene våre. De hjelper mennesker med å reagere i henhold til de ulike betydningene de tilskriver hendelser som oppstår i det daglige livet deres.
Kommunikasjonsspill og effektene av misunnelse
I denne kjeden av hendelser, utvikles ulike “kommunikasjonsspill”. De vil avhenge av personlighetstypene og egenskapene til hver av deltagerne. I tillegg vil formen for verbalt uttrykk, paraverbal eller nonverbal kommunikasjon, konteksten dialogen er satt i, og innholdet i selve samtalen også bli tatt i betraktning.
Innenfor denne unike menneskelige kommunikasjonen er det således rom for både positive og meget giftige “spill”.
Når to mennesker forsøker å kommunisere med hverandre, utvikler det seg visse kommunikasjonsregler etter hvert som dialogen utfolder seg. Imidlertid vil kompleksiteten av disse reglene øke når antallet deltagere øker. Det er da det kan oppstå misforståelser.
Blant disse “spillene” er det den triangulære typen (dialog mellom tre personer) som vanligvis skaper flest problemer. To av deltagerne inngår ofte en allianse mot den tredje: det berømte “to mot en”-scenarioet. Her må den tredje personen ofte utholde isolasjon og avvisning fra de to andre deltagerne. Det kan komme i form av irettesettelser, mishandling, fornærmelser, manipulasjoner, ironier og provokasjoner, blant annet. Denne typen er uten tvil en meget giftig form for kommunikasjonsspill.
Et vanlig aspekt ved disse triangulære, to mot en-situasjonene, er misunnelse og sjalusi. Et forhold mellom to personer, blir “invadert” av en ekte eller tenkt tredjepart. Dette vil ofte føre til at en av partene føler seg nedprioritert, fordi de mener at den andre personen blir for nær tredjeparten. Dette “spillet” genererer angst, aggresjon, skyld, sinne og fortvilelse, blant andre giftige følelser.
Effektene av misunnelse, en dødelig synd
Et av de mest giftige elementene i disse forholdene er å føle sjalusi eller misunnelse. Det er godt kjent at katolisismen anser misunnelse for å være en av syv dødelige synder mennesker kan begå. De andre syndene er hovmod, vrede, latskap, gjerrighet, fråtseri og utukt. Misunnelse har mange effekter.
Denne negative følelsen utløses når prestasjonene og suksessen til noen som er nær vennen din, manifesterer din (tilsynelatende) manglende evne på disse områdene.
Det som vanligvis skjer er at den misunnelige personen setter i gang et prosjekt for å forsøke å undergrave den personen de misunner, i et forsøk på å ødelegge karakteren deres. De føler seg så ubetydelige i møtet med andre personers suksess at de har et behov for å rive dem ned for å føle seg overlegne.
Å føle seg misunnelig er ikke bare å begjære noe andre mennesker har. Ekte misunnelse er det samme begjæret, i tillegg til at de mener personen som har det ikke er verdig, eller ikke fortjener den suksessen de har opplevd.
Her blir det tydelig at misunnelse er moren til misnøye og ergrelse. En følelse som gjør at du aldri ønsker at andre mennesker skal gjøre det bra, men heller at de skal ha det vanskelig og mislykkes.
En misunnelig person blir som en satellitt for den personen de misunner, og bærer smerten inne i seg. Dersom de skulle komme til å vise den smerten utad, ville de erklært seg selv som mindreverdig.
Et tveegget sverd
Misunnelse er den følelsen av misnøye du har når noen andre har noe du ikke har, i tillegg til ønsket om å eie den tingen i så stor grad at man er villig til å ta den fra noen andre.
I noen tilfeller vet ikke den som misunnes om den misunnelige personens følelser. Det er sjelden at folk villig sier “Jeg misunner deg!”. Den misunnelige personen vil oftest prøve å skjule følelsene sine, og foretrekker å bruke sarkasme og avskrive en annen persons suksess. Å manifestere eller gjøre misunnelsen sin tydelig ville vært verre for helsen deres.
I et arbeidsmiljø, når en sjef misunner de som arbeider under dem (overordnede overfor underordnede), skaper misunnelsen mer komplekse og uvanlige atferdsmønstre. Dette blir enda kraftigere dersom den andre personen er attraktiv og intelligent. Alle disse dydene vil forsterkes i øynene til den misunnelige personen.
Devaluering av den andre personen
En ting den misunnelige personen gjør er å devaluere den andres prestasjoner. De kan si ting som at personen de er misunnelige på kun har kommet dit de er gjennom politiske forbindelser eller fordi de er sammen med noen i en høyere posisjon. De kan også antyde at bak personens intelligens ligger et mørkt familiedrama. En misunnelig fotballspiller vil for eksempel aldri gå glipp av en mulighet til å devaluere spilleren de er misunnelige på, eller gi dem et “uheldig” spark når de kan.
Misunnelse innebærer å ikke respektere hverken avstand eller emosjonell nærhet. Dessuten vil effektene av misunnelse mellom venner eller søsken gjøre de mørke følelsene dobbelt så ille.
Å føle misunnelse betyr at du vil vinne pokalen, alltid spille bedre enn laget ditt, få en forfremmelse på andres bekostning eller å gjøre det bedre på prøver og eksamener.
Misunnelse er ofte ganske forrædersk. Den misunnelige personen vil late som om de er glade på den andre personens veiene, for deres suksess og prestasjoner. Imidlertid vil de i all hemmelighet håpe på at personen mislykkes. Bak de tomme gratulasjonene ligger et dypt ønske om å ødelegge for dem.
Ondsinnet glede
Misunnelse er assosiert med en ondsinnet, uærlig og umoralsk holdning, følelser som kommer sammen som strategier for å beseire den personen de misunner. Den misunnelige personen forsøker å overbevise seg selv om at suksessen til den andre personen ikke er slik den fremstår. De undervurderer og devaluerer både personen, og personens suksess.
De kan si ting som “Det er bare flaks, ikke evne”, “De er ikke så intelligente som de vil du skal tro”, “Suksessen deres vil garantert ikke vare veldig lenge..” eller “Det er bare for show, ikke stol på dem”.
Dersom den misunnelige personen klarer å overbevise seg selv om at det de sier om den andre personen er sant, vil de kun lure seg selv. De vil sannsynligvis føle seg bedre som en konsekvens, men det er langt ifra ekte velvære og trivsel.
En misunnelig persons ondsinnede glede vil imidlertid komme tydelig frem i noen av de følgende situasjonene:
- Når den personen de misunner mislykkes.
- Når prosjektene til personen de misunner mislykkes.
- Når folk aviser personen de misunner.
- Når personen de misunner opplever depresjon.
- Når noe personen de misunner har skrevet/jobbet på blir avvist
- Når en arbeidskollega av den personen de misunner får en forfremmelse på bekostning av dem.
Effektene av misunnelse: Selvbedrag
Dette er når den misunnelige personens tause ønsker blir virkelighet. Dette er når de kan plassere seg selv over den personen de misunner. Som et resultat av alt dette, føler de seg overlegne og vil kunne gjenopprette den dårlige selvfølelsen sin. Dette er imidlertid en falsk selvfølelse og vil ikke virkelig gjøre dem hele. Denne perioden med skadefryd og glede over den andre personens fiasko, er det vi kan kalle ondsinnet glede.
En av de mest manipulerende effektene av misunnelse er når den misunnelige personens “fiende” føler seg trist eller deprimert over alt som har skjedd. Det som utfolder seg i disse situasjonene vil perfekt oppsummere hvor falsk den misunnelige personen egentlig er. De vil henvende seg til personen, utrolig tilfreds med seg selv, med et falskt vennskap. De kan vise sympati med uttrykk som “Så synd det ikke gikk bra..” eller, “Utrolig leit, jeg forstår virkelig hvordan du har det.”
Misunnelse fyller en person med alle slags forferdelige og ukontrollerbare følelser. De snakker stygt om den andre personen, og forsøker å skade dem på mange ulike måter ved å:
- Nekte dem ting.
- Marginalisere dem.
- Baksnakke dem.
- Krenke dem.
- Mishandle dem psykologisk eller fysisk.
- Opptre sarkastisk.
- Håne dem.
- Bruke ironi eller doble betydninger.
Å bytte ut misunnelse med beundring
Hvis du ikke er en kronisk sjalu person, har du sikkert opplevd denne følelsen på et eller annet tidspunkt i livet ditt. Det er også en følelse som er dypt forankret i menneskelig natur.
Bak hver person som opplever misunnelse, er det en person med en lav selvfølelse som i stedet for å forsøke å verdsette seg selv, velger å forakte andre de misunner for å balansere selvfølelsen sin. Imidlertid fører denne skjøre formen for verdsettelse ingen steder når det kommer til ekte og genuin selvfølelse; det fører bare til at du tenker mindre og mindre om deg selv.
Det som er sikkert er at dersom en sjalu person innså hva som faktisk foregikk, ville de sannsynligvis slutte å føle sjalusi og misunnelse. Det er utrolig at en så komplisert følelse som misunnelse kan være kraftigere enn beundring for andre mennesker.
Beundring er en edel og ren følelse. Det er en måte å verdsette og fremheve prestasjonene til en venn, partner eller familie på, og handler om å uttrykke det og la dem få vite det. Det er en enkel og relativt ukomplisert følelse. For å virkelig føle beundring, må du imidlertid være en balansert person. Du må se deg selv positivt, og som et resultat, være villig til å komplimentere andre personers prestasjoner.
Beundring lar oss spørre den andre personen hva de gjorde for å oppnå de prestasjonene, og dermed også få innsikt i formelen for suksess.