Vitenskapen bak personlig velvære

06 februar, 2020
Positiv psykologi var revolusjonerende når den ble introdusert. I denne artikkelen vil vi snakke om dens opprinnelse og grunnlag.
 

Vitenskapen bak personlig velvære er ganske interessant. I 2000 publiserte Martin Seligman fra Universitetet i Pennsylvania, og Mihaly Csikszentmihalyi fra Universitetet i Clarenot, et spesielt monografisk nummer med tittelen “Lykke, kompetanse, og optimal menneskelig funksjon”, i tidsskriftet American Psychologist.

Publikasjonen deres var dedikert til et nytt område innenfor psykologien, kalt positiv psykologi. Denne publikasjonen er mer eller mindre den formelle introduksjonen, eller “fødselsattesten” for den nye psykologiske bevegelsen (Seligman & Csikszentmihalyi, 2000). Det er også under denne grenen av psykologi at vi kan plassere “personlig velvære”.

Ifølge disse forfatterne, er positiv psykologi en vitenskap som tar for seg subjektive opplevelser. Den studerer prosessene som ligger til grunn for menneskers positive kvaliteter og emosjoner. Denne grenen av psykologi søker å forbedre menneskers generelle livskvalitet (Seligman & Csikszentmihalyi, 2000).

Sosial psykologi

Følgelig har positiv psykologi mye å si når det gjelder vitenskapen bak personlig velvære. Som vitenskap, studerer den prosessene som bidrar til optimal funksjon, enten det gjelder et enkelt individ, grupper av ulike størrelser og på et institusjonelt nivå (Gable & Haidt, 2005).

Som gren er den dedikert til og inspirert av søken etter å fremme den optimale funksjonen av tre hovedpilarer. Subjektive erfaringer (lykke, håp), positive trekk (tilgivelse, visdom) og borgerlige dyder (ansvar, altruisme) (Linley & Joseph, 2004). I tillegg fokuserer den også på å forhindre manifestasjoner av psykopatologier gjennom å utvikle og dyrke positive trekk og kvaliteter.

 
Positiv psykologi dreier seg om vitenskapen bak personlig velvære.

“Det vi ønsker er ikke blind optimisme, men fleksibel optimisme: Optimisme med åpne øyne. Vi må kunne bruke pessimismens sterke virkelighetsfølelse når vi trenger den, men uten å måtte bli værende i dens mørke skygger.”

-Martin Seligman-

Som vi allerede har nevnt, fungerer positiv psykologi innenfor rammen av vitenskapen om personlig velvære. Når det er sagt prøver den å ikke gå utenfor rammene for vitenskapelig metodikk. Husk at mange forskere anser sistnevnte som den beste tilnærmingen til å forstå og forklare ulike fenomener.

Denne rammen definerer en klar måte å handle på. Nettopp ved å prøve å plassere seg innenfor rammen, prøver positiv psykologi å bruke gyldige og pålitelige metodologiske strategier. Dette inkluderer studier og eksperimenter som er kvasi-eksperimentelle og basert på korrelasjon. Vi sier at de prøver, fordi det ikke alltid er mulig å oppnå. Årsaken til dette er at positiv psykologi noen ganger vil måtte jobbe med subjektive målinger som påvirkes av ukontrollerte variabler.

Nøklene til vitenskapen bak personlig velvære

Ifølge vitenskapen er det å være takknemlig, å ikke sammenligne seg for mye med andre og å akseptere omstendigheter som ikke kan endres, nøklene du trenger for å oppnå personlig velvære. Forskere fra Universitetet i Wisconsin analyserte hjerneaktivitet under et 12-årig studie om meditasjon og medfølelse.

 

I denne studien, som brukte fMRI-teknologi, var det mulig for forskerne å se hvordan de ulike områdene i hjernen som assosieres med lykke ble aktivert med mer intensitet og høyere frekvens når forsøkspersonene ikke sammenlignet seg med andre, satte pris på omstendighetene og aksepterte situasjoner de befant seg i. Denne studien undersøkte hjernefunksjoner med ulike teknikker og verktøy, som for eksempel kjernemagnetisk resonans avbildning (NMR).

Resultatene fra denne studien hadde stor innvirkning. National Academy of Sciences og The United States publiserte funnene i 2004, og den regnes som den femte mest konsulterte vitenskapelige referansen igjennom historien.

Aksept og takknemlighet er to aspekter ved vitenskapen bak personlig velvære.

Optimisme før tilbakefall: En pilar for vitenskapen bak personlig velvære

Pessimistiske mennesker deler en felles egenskap. De har en tendens til å tro at dårlige hendelser vil vare lenge, og at de vil føre til tragiske konsekvenser som de ikke kan kontrollere.

Videre er det mange som tror at de kan regne med en direkte tilgang til lykke, glede, komfort og nytelse. I virkeligheten bør de jobbe med disse følelsene ved å praktisere sine personlige dyder og styrker. Sistnevnte er utrolig viktige, og folk overser ofte disse aspektene. Vanligvis blir de glemt til fordel for materialistiske mål.

 

Pessimister vil ofte ignorere at mange av de interne omstendighetene de opplever, faktisk er under deres kontroll. De har evnen til å handle for å oppnå noe. Dette har mye å gjøre med ting som mestringstro, tilpasningsmekanismer og usikkerhetstoleranse (UT).

Når det kommer til helsen vår, kan vi bestemme oss for å handle i fire ulike situasjoner. Å Bestemme seg for å slutte å røyke, forplikte seg til å trene ofte, opprettholde et balansert kosthold og et sunt nivå av optimisme. Tro det eller ei, flere forskere har argumentert for at optimisme er like viktig som de andre variablene i dette eksempelet.

Vi snakker om en data-basert optimisme knyttet til virkelighetsbildet ditt. Evnene og ressursene dine er denne optimismens skjold. Den er inspirert av den tilliten et individ oppnår ved å utøve friheten sin. Dette vil utvide mulighetene dine for kreativitet, og lar intelligensen din flyte sammen med ønsket ditt om selvuttrykk.

“Velvære og trivsel kan ikke kun eksistere i ditt eget hode. Velvære er en kombinasjon av å føle seg bra, så vel som å ha en mening, gode forhold og oppnåelser.”

-Martin Seligman-

 
  • Gable, S. L., & Haidt, J. (2005). What (and why) is positive psychology?. Review of general psychology9(2), 103-110.
  • Linley, PA, y Joseph, S. (2004). Cambio positivo después del trauma y la adversidad: una revisión. Journal of Traumatic Stress: publicación oficial de la Sociedad Internacional de Estudios de Estrés Traumático, 17 (1), 11-21.
  • Seligman, ME y Csikszentmihalyi, M. (2000). Psicología positiva: una introducción (Vol. 55, No. 1, p. 5). Asociación Americana de Psicología.
  • Vázquez, C., & Hervás, G. (2009). La ciencia del bienestar. Alianza.
  • Vázquez, C., Hervás, G., Rahona, J. J., & Gómez, D. (2009). Bienestar psicológico y salud: Aportaciones desde la Psicología Positiva. Anuario de Psicología Clínica y de la Salud5(1), 15-28.