Lært håpefullhet: et livsendrende konsept
Når tider er vanskelige, trenger du et vindu som er åpent for håp og muligheten for endring og forbedring. Gjennom vinduet ser du et fyrtårn i det fjerne som kan lede deg til velværets strand. Men hvordan slår du på det lyset når du er grepet av frykt og overskygget av tvil og usikkerhet som tærer på deg?
Håp er ikke lett å finne når du er stresset. Dessuten består livet i dag ofte av den ene motgangen etter den andre, knyttet sammen som en perlesnor. Når det er sagt, som Pandora-effekten antyder, er det alltid en blå himmel dypt nede i sjelen din. Når du gjør den til din egen, fungerer den som en kraftig balsam.
Psykologen Martin Seligman hevder at denne psykiske konstruksjonen ikke er en sinnstilstand, men en sinnsvane. Som sådan kan du trene og utvikle den. Den optimerer ditt velvære og fremmer det beste av deg slik at du kan oppnå det du ønsker.
De som utvikler en mer håpefull tankegang er mer resiliente, har større motivasjon og har mindre sannsynlighet for å falle tilbake i depresjon.
Lært hjelpesløshet
Når alt som definerte deg og ga deg mening faller fra hverandre, er håpet det eneste som opprettholder deg. Hvis denne feiler, dukker det opp et rom for depresjon og mentale tilnærminger kommer til overflaten som dytter deg i et mørkt, dystert hull. Dette er lært hjelpeløshet, et konsept laget av Martin Seligman på 1970-tallet.
Lært hjelpeløshet er en mental tilstand der individet ikke er i stand til å reagere på uønskede stimuli. De antar at ingen beslutninger, endringer eller strategier noen gang vil løse noe, og resultatet vil alltid være det samme: mer lidelse.
På 1990-tallet, mens han fortsatt var president i American Psychological Association (APA), endret Seligman kurs. I stedet for å studere mekanismene som orkestrerer patologier og emosjonell smerte, begynte han å ta opp strategiene som fasiliterer for lykke hos mennesker. Sammen med Ed Diener og Mihaly Csíkszentmihályi ble han en pioner innen positiv psykologi.
I en av sine siste bøker, The Hope Circuit: A Psychologist’s Journey from Hopelessness to Optimism (2018), revolusjonerte Seligman konseptet om denne dimensjonen.
Vi er programmert for håp, men noen ganger glemmer vi det
Konseptet med lært håpefullhet definerer evnen til å gjøre denne dimensjonen til en mental vane for å forbedre vår mestringsevne. En forskningsartikkel om Seligmans bok sier at det i hjernen er en struktur i pannelappen hvis funksjon er å dempe tilstander av stress og angst.
Problemet er at faktorer som oppdragelse, å være utsatt for langvarige stressfaktorer eller ha lidd av traumer ofte gjør at denne mekanismen ikke fungerer. Vi er programmert for håp, men våre erfaringer og feilaktige mestringsstrategier svekker det.
Den gode nyheten er at denne dimensjonen ikke er en sinnstilstand. Det er en vane du kan trene ved å utdanne sinnet ditt, fokuset og måten du behandler virkeligheten på.
«Vi trenger håp som vi trenger luft.»
– Brené Brown –
Hvordan utvikle en mer håpefull tankegang
En av de største ekspertene og formidlerne av lært håpefullhet er psykologen Dan Tomasulo. I sin bok, Learned Hopefulness: The Power of Positivity to Overcome Depression, (2020) avslører han at rundt 80 prosent av mennesker som har lidd av depresjon vil få tilbakefall på et tidspunkt i livet.
Så, hva skjer med de 20 prosentene som ikke lenger trenger å navigere gjennom depresjonens grå territorium? Svaret er enkelt: de har utviklet tilært håp. Dessuten har de ikke bare overvunnet denne komplekse kliniske entiteten, men de har utviklet seg og lært kraftige resiliente ferdigheter. I deres sinn er negativitetsbiasen nå deaktivert, og de streber etter å oppnå drømmene sine.
Så hvordan utvikler du en mer håpefull tankegang? Doktor Dan Tomasulo gir retningslinjer i boken sin. De er som følger:
Se muligheter i stedet for begrensninger
Det ufleksible sinnet ser bare problemer i hver løsning, lukkede dører på hver vei og frykt ved hvert skritt. Hvis du ønsker å utvikle innlært håp, må du bygge en mer åpen, fleksibel og tillitsfull mental tilnærming. Ved hvert veiskille du kommer over, vil det være nye strategier å prøve og nye muligheter å vurdere.
Omstrukturer dine negative tanker
Negative tanker forsvinner ikke som vann som renner ned i sluket. Irrasjonelle og ugunstige resonnementer må defuses gjennom gjennomtenkt analyse og deretter transformeres til en sunnere tilnærming.
Ikke tro alt hjernen din forteller deg. Spør deg selv om det den roper til deg er logisk, sant og nyttig.
Aktiver dine styrker og husk formålet ditt
Ikke se på usikkerheten din. Fokuser på det som gjør deg unik og det du er god på. Vi har alle styrker som vi glemmer over tid og som må reaktiveres. Gjennomgå dine tidligere prestasjoner, klargjør dine verdier og viktige betydninger, og husk hva som definerer deg som person. Det vil hjelpe deg å puste.
Oppmuntre til positive følelser i hverdagen
Ikke nøl med å promotere nye opplevelser som får deg til å føle deg bra. Utforsk nye opplevelser gjennom vaner, sosial tilknytning og læring. Det er uendelige måter å frigjøre serotonin og dopamin på. Du må bare bryte monotonien og begynne å engasjere deg i givende opplevelser.
Sett motiverende mål
Lært håp trenger mål for å belyse horisonten din. Disse målene vil tillate deg å stå opp hver dag med større drivkraft, lyst og motivasjon. De vil gi deg grunner til å gjøre en innsats og jobbe med det du ønsker.
Bygg dype og meningsfulle sosiale relasjoner
Elsk og del tiden din med de som får deg til å smile og lærer deg nye ting hver dag. Møt mennesker som får frem det beste i deg og som samtaler er spennende med. Å bygge dype og betydningsfulle bånd gir mening til livet ditt. Dette betyr at du alltid vil ha håp.
«Lært håp dukker opp med et mer resilient sinn, med positive følelser, formål og pleie sosiale relasjoner.»
– Martin Seligman –
Lært håpefullhet er ikke bare en motgift mot depresjon. Det er en livsstil som fungerer som et springbrett til sosialt og emosjonelt velvære. Tross alt, selv om det er sant at vi alle er programmert til å se på verden med håp når ting går galt, er det klart at denne mekanismen noen ganger ikke fungerer.
Prøv å konvertere retningslinjene ovenfor til vaner. Det tar ikke lang tid før du ser resultater.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Seligman, M. (2011). Flourish: A new understanding of happiness and well-being and how to achieve them. Nicholas Brealey.
- Snyder, C. R. (2002). Hope theory: Rainbows in the mind. Psychological Inquiry, 13(4), 249–245.
- Tomasulo, D. (2020). Learned hopefulness: The power of positivity to overcome depression. New Harbinger.
