Kunsten med å føle selvmedfølelse

Å være forståelsesfull med deg selv, vennlig og lede din vekst og ønske det som er best for deg selv er en gunstig holdning. Selvmedfølelse er sunnere enn selvkritikk.

De fleste er veldig kritiske og harde mot seg selv. Dette gjelder spesielt når de tror at de mangler noe eller har en slags feil. Folk mishandler vanligvis seg selv når de har gjort en feil siden de tror at det vil forbedre ting. Når alt kommer til alt, så gjør det ikke ting bedre i det hele tatt, men å føle selvmedfølelse gjør det.

Å føle selvmedfølelse er et alternativ til selvkritikk og mishandling, og det hjelper deg med å vokse. Det består av å behandle deg selv vennlig og erkjenne at du har ting til felles med resten av menneskeheten. Det handler også om å akseptere dine egne begrensinger.

Ifølge den amerikanske psykologen Kristin Neff, en av de beste forskerne innenfor sitt område, har selvmedfølelse tre grunnleggende aspekter:

• Vennlighet mot deg selv.
• Anerkjennelse av din egen menneskelighet.
• Fokusert oppmerksomhet.

Vennlighet mot deg selv

Følelser av vennlighet mot deg selv endrer ikke bare tankene dine, men det endrer også kroppen din.

Når du roer ned smertene dine, appellerer du til festesystemet som alle pattedyr har. En av de viktigste funksjonene i dette systemet er frigjøring av oksytocin, et hormon som øker følelsene dine av tillit. Det får deg også til å føle deg fredelig, trygg, sjenerøs og tilknyttet, og øker din evne til å føle selvtillit og medfølelse.

Vennlighet mot deg selv lar deg behandle deg selv som et verdifullt menneske som fortjener kjærlighet.

Marshall Rosenberg, forfatteren av Nonviolent Communication: A Language of Life, understreker viktigheten av å bruke et empatisk språk som ikke er kritisk når du snakker med deg selv. Det handler om å behandle deg selv godt, ikke dårlig, med en forståelsesfull holdning.

Anerkjenn din felles menneskelighet

Følelsen av medfølelse stiger fra erkjennelsen av at den menneskelige opplevelsen er fullkommen. Medfølelse med deg selv består av å erkjenne at alle mennesker kan mislykkes.

Når du er i kontakt med din felles menneskelighet, må du huske at lidelse er noe som deles. Alle lider og føler smerte på et punkt i livet.

Å føle selvmedfølelse er ikke det samme som å synes synd på seg selv. Selvmedfølelse fører til at du forstår situasjonen bedre og på en snillere måte. Dette fører til at du finner bedre løsninger for din egen forbedring.

Tara Brach sa: “Det å føle at du ikke har noen bragd går hånd i hånd med å føle seg fjernet fra alle andre, fjernet fra livet. Hvis vi er ufullkomne, hvordan kan vi føle oss som en del av et fellesskap? Det ser ut til å være en ondskapsfull syklus; jo mer ubrukelige vi føler oss, jo mer fjernet og sårbare føler vi oss.”

Følelser av tilknytning med andre, som vennlighet, aktiverer tilknytningssystemet ditt i hjernen. Mennesker som føler seg tilknyttet til andre frykter dårlige omstendigheter mindre og responderer med mer fleksibilitet til livets utfordringer.

Å dyrke fokusert oppmerksomhet

Det tredje nøkkelelementet for å praktisere selvmedfølelse er fokusert oppmerksomhet eller mindfulness. Å leve i nuet med aksept og uten dom fører deg til et tydeligere perspektiv på lidelsen din.

Å praktisere mindfulness hjelper deg også med å gjenkjenne hvordan du føler deg og identifiserer tanker og følelser som de er uten å la dem definere deg.

Det handler om å observere hva som skjer i din bevissthet og her og nå. Dette lar deg identifisere tanker om fortiden og fremtiden nøyaktig som de er: tanker.

I tillegg gir mindfulness deg hjelpemidler til å respondere til forskjellige situasjoner fra en tilstand av fred og avslapning. Takket være dette reagerer du ikke for dramatisk og vil unngå konsekvenser som du kanskje angrer på i fremtiden.

Når du virkelig ser på det, er det å føle selvmedfølelse en konstant øvelse i selvgodhet som aldri skal ta slutt. Du bør dyrke det hele livet.