Kaos og narsissister: Slik favoriserer uorden narsissister
Kaos er en narsissists beste venn. Uten en generell tilstand av forstyrrelse, kan ikke en narsissist herske like lett over andre. Hvis det er orden, har de ingen makt i det hele tatt og kan heller ikke spre dramaet de elsker å starte. Det er derfor kaos og narsissister går hånd i hånd.
Vi må huske at eksperter karakteriserer narsissisme som overdreven selvtillit. Det er ikke et tegn på for mye egenkjærlighet, men en overdrivelse av ens egen oppfatning av seg selv. Det er en falsk følelse av storhet man har om seg selv. Narsissisme er et ønske om å skille seg ut blant andre eller enda lenger, å innta en stilling over dem.
“Kaos var naturloven; Orden var menneskets drøm.”
-Henry Adams-
En dose narsissisme er sunt hos voksne. Det hjelper enkeltpersoner å holde seg samlet og stabilisere tilstedeværelsen sin i verden. Likevel, når denne pseudokjærligheten for jeget er overdreven, kan den føre til patologisk narsissisme. I de mest ekstreme tilfellene er ikke narsissister i stand til å verdsette andre enn seg selv. Andre mennesker er ikke annet enn instrumenter i deres søken etter å føle seg overlegne.
Kaos og narsissister
Patologiske narsissister engasjerer seg i et sett av atferder som tar sikte på å tilfredsstille behovet deres for å føle seg overlegne. Det alle disse atferdene har til felles er at de til en viss grad sår frøene av kaos. Narsissister er i bedre stand til å kontrollere andre og “være noen” i tilstander av uorden.
Sjefer eller ledere som alltid bjeffer ordre og de som iverksetter absurde tiltak som gjør ting mer komplisert for andre elsker kaos. Dette er det perfekte miljøet for de som ikke kommuniserer tydelig og forvirrer mennesker. Hvis ting fortsatt viser seg å bli bra til tross for disse problemene, vil de kreve all æren. Hvis de ansatte gjør feil, gir deres uklare kommandoer dem litt spillerom for å legge skylden på andre.
Narsissister fremmer også kaos i mer kjente eller vanlige situasjoner. De er de vennene, familiemedlemmene eller romantiske partnerne som forteller deg en ting og gjør den andre uten noen åpenbar grunn. De forteller deg for eksempel at de vil hjelpe deg, men når du trenger dem er de ikke å finne noe sted. De lover at de vil komme på et bestemt tidspunkt, men gjør det ikke. Disse menneskene leker med forventningene dine og kaster deg ut av balanse. De sår kaos og får litt kontroll over andre mennesker gjennom å gjøre det.
Narsissister og drama
Når det gjelder patologisk narsissisme har kaos en tendens til å bli ledsaget av drama. Sjefen eller lederen vi snakket om tidligere bringer frem uordenen deres med falske uttrykk for indignasjon og bekymring. De vil vise anger eller hysterisk overraskelse når noe skjer. De vil late som om det ikke var dem selv som drev frem usikkerhet.
Som sådan vil de ikke be om unnskyldning når de ikke klarer å oppfylle et ansvar. I stedet kommer de til å lage en dramatisk oppvisning. Faktisk ender de vanligvis opp med å spille offeret. De vil si at de har altfor mye å gjøre og ikke takler presset.
I hjertet av det skaper de situasjoner som lar dem føle at de kontrollerer hele verden. De prøver å posisjonere seg midt i alt, men uten å ta ansvar for sine egne handlinger. De bruker verden som scene for å fremføre en forestilling med intense emosjonelle uttrykk.
Kaos og narsissister: Deres effekt på andre
På en eller annen måte bruker narsissister kaos for å bryte ned andre psykisk. De utformer situasjoner, ofte ubevisst, for å holde andre på kanten. De ønsker å gjøre menneskene rundt seg litt sprø. Hvis de klarer å nå målene sine vil de også oppnå det de virkelig ønsker: Å kontrollere andre, selv om de må ty til triks eller annen ondsinnet oppførsel.
Likevel har denne typen psykologiske virkeligheter alltid to sider. På den ene siden er det narsissisten som sår kaos og manipulerer andre mennesker. På den andre siden er det narsissistene som er ofre for deres egen tilstand.
Det er mer sannsynlig at narsissister føler seg avskrekket og kjeder seg over livet og deres virkelighet. Med andre ord risikerer de depresjon.
Dette er fordi alle handlingene deres er falske. De er på en måte fanget i seg selv. Disse menneskene kan ikke etablere dype eller meningsfulle bånd med menneskene rundt seg, og de er altfor avhengige av andre. Hvis de klarer å manipulere dem, tilfredsstiller de det bildet av seg selv som de lengter etter. Hvis de ikke gjør det, kommer de lett til å føle seg underordnede, føle en mangel på interesse for livet og føle seg frustrerte.
