Kan du dra nytte av stress-inokulasjonstrening?

Alle kan bruke stress-inokulasjonstrening for å utvikle mestringsstrategier. Les mer her!

Vurdert og godkjent av psykologen Gema Sánchez Cuevas.

Skrevet av Francisco Pérez

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Donald Meichenbaum utviklet stress-inokulasjonstrening som en kognitiv atferdsmessig prosedyre for å redusere stress. Stress-inokulering ble opprinnelig utformet for å behandle angst. I disse dager anbefaler helsepersonell stress-inokulasjonstrening for en rekke angstrelaterte sykdommer.

Stress-inokulasjonstrening (SIT) er ikke en isolert teknikk, men en generisk betegnelse som refererer til en bestemt type behandling. Behandlingen består av en treningsplan med konkrete metoder.

Behandlingsplanen kombinerer følgende elementer: didaktisk undervisning, sokratisk diskusjon, kognitiv restrukturering, problemløsing, omskoling, atferdsrolleøvelser, selvregistrering, selvopplæring og selvforsterkning.

Alle kan bruke stress-inokulasjonstrening for å utvikle håndteringsstrategier for nåværende problemer samt fremtidige utfordringer.

Stress-inokulasjonstrening er som medisinsk inokulasjon mot visse sykdommer

Stress-inokulasjonstrening gir folk aktive strategier de kan bruke til å forsvare seg under stressende situasjoner. På noen måter er det analogt med medisinsk inokulering av visse biologiske sykdommer.

På samme måte som medisinsk inokulasjon, prøver SIT å skape “psykologiske antistoffer”. Disse antistoffene er individets håndteringsevne.

Så, hva SIT gjør er å forsøke å styrke motstanden din gjennom eksponering for stimuli som er sterk nok til å aktivere forsvarsmekanismer, men ikke kraftig nok til å overvinne dem. På den måten utvikler pasienten en følelse av “lærte ressurser” takket være deres erfaring.

I hvilke situasjoner kan SIT være nyttig?

Ifølge Meichenbaum (2009) er SIT nyttig for å håndtere de fire typene av stressorer kategorisert av Eliot og Eisdorfer (1982). De er:

• Akutt tidsbegrenset stressor. Dette er stressende hendelser som skjer en gang og ikke varer lenge (for eksempel kjøreprøver eller medisinske tester).
• Stressfulle hendelsessekvenser. Disse refererer til stressende, konkrete og viktige livshendelser (dvs. seksuelt misbruk, tap av en jobb, å miste en elsket, osv.).
• Kronisk-periodiske stressorer: Gjentatt eksponering for stressende situasjoner. Noen eksempler er gjentatte medisinske tester, militærkamp, ​​osv.
• Kroniske kontinuerlige stressorer. Disse inkluderer å takle langsiktige medisinske eller psykiatriske problemer eller langsiktige emosjonelle problemer.

Spesielt er SIT best for å:

• Undervise pasientene i naturen av stress og hvordan man skal håndtere det.
• Trene pasienter til å kontrollere sine tanker, bilder, følelser og oppførsel. Målet er å hjelpe dem med å tolke ting på en realistisk og godt justert måte.
• Lære pasienter til problemløsning.
• Modellering og reprodusering av reell oppførsel, følelsesmessig kontroll og selvkontrollerende strategier for håndtering.
• Undervise pasienter i hvordan man bruker feiljusterte svar som signaler som varsler dem om å sette sine håndteringsstrategier i bruk.
• Tilby rollespilløkter for å bygge pasienters tillit til å bruke deres håndteringsstrategier.
• Hjelpe pasienter med å skaffe seg nok kunnskap til å kunne håndtere uventede og stressende situasjoner.

Mål for stress-inokulasjonstrening

Målene for SIT fokuserer på tre hovedområder:

• Å fremme skikkelig selvregulerende aktivitet. Dette betyr å redusere eller undertrykke intensiteten til selvverbaliseringer, bilder eller forstyrrende følelser. På samme måte søker SIT å øke veljustert oppførsel.
• Endring av feiljustert oppførsel og økning eller etablering av veljustert oppførsel.
• Revisjon og modifikasjon av kognitive strukturer som fremmer en negativ oppfatning av seg selv og verden.

Faser av stress-inokulasjonstrening

SIT kan deles inn i tre forskjellige faser: 1) Konseptualiseringsfase, 2) Ferdighetsanskaffelse og øvelsesfase, og 3) Innføring og gjennomføringsfase.

Konseptualiseringsfase

Målet med denne fasen er å identifisere og definere det problemet personen har. Målet er også å hjelpe dem å forstå problemets natur og dets effekter på deres følelser og atferd. Pasienten bør også definere sine terapimål i denne fasen.

Denne fasen er veldig viktig. Vi kan også kalle det den pedagogiske fasen fordi dette er når pasienten forstår sitt problem og hvordan man nærmer seg det.

Ferdighetsanskaffelse og øvelsesfase

I denne andre fasen, vurderer, lærer og praktiserer pasienten (med hjelp av terapeuten) håndteringsstrategier. Disse strategiene tillater dem å håndtere de stressfulle situasjonene som kom opp i konseptualiseringsfasen.

Under denne fasen lærer pasienten å oppsøke, utnytte og opprettholde sosial støtte på en effektiv måte. De bruker også rollespill til å praktisere håndteringsstrategier. De diskuterer og gir tilbakemelding om hvordan de gjør det med sine nye strategier.

Innføring og gjennomføringsfase

Målene er varierte i denne fasen. En av dem er å sette de nye strategiene i praksis i virkeligheten. Pasienten bør teste nytten av deres nye ferdigheter og rette opp problemer som kommer opp under eksponeringsprosessen. Denne fasen er helt tilknyttet den forrige fasen. For å skaffe seg en ferdighet, må man øve på den, først under økter med en terapeut og deretter i virkelige situasjoner.

Som du kan se, er stress-inokulasjonstrening et komplekst sett med teknikker og prosedyrer som kan hjelpe folk med å takle stress. Det består av tre faser, og det kan hjelpe folk med å håndtere stressende situasjoner både i nåtid og fremtid.