Intrapersonlig kommunikasjon: å kommunisere med deg selv
Kommunikasjon lar deg få kontakt med andre. Det sies mye om denne typen kommunikasjon: hvordan du relaterer deg, kommuniserer og lytter … Det sies imidlertid lite om intrapersonlig kommunikasjon, en type kommunikasjon rettet mot deg selv.
Intrapersonlig kommunikasjon er snakkingen du retter til deg selv, uavhengig av om du sier det høyt. Din såkalte indre dialog eller selvsnakk har et stort antall funksjoner, som vi vil forklare i denne artikkelen. Blant dem er selvrefleksjon eller introspeksjon, to grunnleggende psykiske prosesser for å bli kjent med deg selv.
«Den største visdommen er å bli kjent med seg selv.»
– Galileo Galilei –
Intrapersonlig kommunikasjon
Intrapersonlig kommunikasjon er den typen du engasjerer deg med deg selv. Derfor er du både avsender og mottaker av meldingen.
Det omfatter vanligvis den typen analyser du gjør privat, både i forhold til deg selv og andre forhold. Som regel refererer det til indre dialog og inkluderer alt du lytter til, leser eller gjentar for deg selv.
Kjennetegn på intrapersonlig kommunikasjon
For å bedre forstå intrapersonlig kommunikasjon, her er hovedkarakteristikkene:
- Den er ensidig. Det er kommunikasjon du utvikler med deg selv. Du er både leverandør og mottaker av meldingen.
- Den er uunngåelig og spontant. Den oppstår uten planlegging, manifesterer seg selvstendig, og er ofte ikke spesielt lett å håndtere. For eksempel er tankespinn et eksempel på intrapersonlig kommunikasjon som kan unnslippe din kontroll hvis du ikke vet hvordan du skal håndtere det effektivt.
- Den fungerer som et filter. Intrapersonlig kommunikasjon kan hjelpe deg med å oppføre deg på en sosialt akseptert måte. Takket være den, kan du selvsensurere visse gester, kommentarer eller atferd som andre ville bli misfornøyd med.
- Den er ikke nødvendigvis bokstavelig. Mange ganger må du tolke eller reflektere over budskapene du gir deg selv.
- Den bruker ikke bare førsteperson. Mens førsteperson er mest vanlig i intrapersonlig kommunikasjon, kan du også bruke den i tredjeperson. Du gjør dette når du snakker til deg selv som om du var en annen person. For eksempel når du kaller deg selv ved ditt eget navn for å fortelle deg selv noe sånt som: «Jon, du har gjort en feil.»
Formålet med intrapersonlig kommunikasjon
Positiv intrapersonlig kommunikasjon lar deg få kontakt med deg selv og bli kjent med de dypeste lagene i ditt vesen. Med andre ord, det er en form for kommunikasjon som lar deg reflektere over dine emosjonelle tilstander, lytte til deg selv, gi deg selv oppmuntring og være en trøst for deg selv i smertefulle øyeblikk. Det hjelper deg også med å analysere deg selv.
Nå skal vi snakke om hovedfunksjonene til positiv intrapersonlig kommunikasjon.
Det lar deg reflektere selv
Intrapersonlig kommunikasjon lar deg reflektere over miljøet ditt og deg selv. Det er en samtale du har med deg selv som kan lede deg til å utforske områder av livet ditt som kanskje ikke går så bra eller identifisere personlige aspekter som du kanskje ikke har vært helt klar over.
For eksempel vil en form for selvrefleksjon være å spørre deg selv hvorfor du har følt deg ukomfortabel på jobb eller i forholdet ditt. I dette tilfellet er det sannsynlig at din hektiske daglige rutine ikke lar deg fordype deg i følelsene dine før de virkelig begynner å få deg til å lide.
Intrapersonlig kommunikasjon er når du stopper opp for å reflektere over årsakene til følelsene dine og leter etter svar i deg selv.
Det forbinder deg med din essens
I en verden hvor du bruker mye energi og tid på andre mennesker og andre ting, kan det å finne et øyeblikk å snakke med deg selv hjelpe deg med å gjenopprette kontakten med din egen essens.
Disse øyeblikkene er ideelle for å identifisere hva som virkelig definerer deg. Det danner grunnlaget for din personlige vekst.
Med intrapersonlig kommunikasjon kobler du deg til din følelsesverden, minner og opplevelser. På en måte innebærer det å komme nærmere dem og ‘slå av’ støyen fra omverdenen.
Det fremmer selvlytting
Å lytte til deg selv innebærer å blokkere utsiden og være oppmerksom på det som ligger i deg selv.
Med andre ord involverer intrapersonlig kommunikasjon innad i tenkning. Det er fra innsiden du snakker til deg selv. Husk at denne typen kommunikasjon ikke bare inkluderer utsendelse og mottak av en melding muntlig (snakking), men også gjennom tankene dine (tenkning).
Det tillater introspeksjon
Knyttet til alt det ovennevnte er introspeksjon en annen av funksjonene eller mulighetene som intrapersonlig kommunikasjon tillater. Introspeksjon er definert som observasjonen du gjør av din egen bevissthet eller din sinnstilstand, for å reflektere over dem.
Dette er relatert til andre elementer som allerede er nevnt. For eksempel lytting, selvrefleksjon og til og med egenomsorg. I psykologi er introspeksjon et nøkkelelement som lar folk stoppe opp og fokusere på seg selv. Det hjelper deg med å løse konflikter, og forstå og integrere dine erfaringer.
Eksempler på intrapersonlig kommunikasjon
Det er forskjellige måter å utøve denne typen kommunikasjon på. Her er de viktigste typene:
Å snakke høyt
Dette er det som kalles «snakke til deg selv». Det inkluderer også handlingen med å lese noe høyt for deg selv.
Det kan være en nyttig praksis for å hjelpe deg å roe deg ned, være oppmerksom på noe spesielt, organisere ideene dine og oppmuntre til konsentrasjon. Du snakker ofte ubevisst høyt til deg selv.
Negative tanker
Negative tanker er ideer som dukker opp, ofte påtrengende, i tankene dine. De genererer angst og kan virkelig påvirke sinnstilstanden din og andre aspekter som selvfølelsen din.
Negative tanker er inkludert i dysfunksjonell eller negativ intrapersonlig kommunikasjon. Du kan bekjempe denne måten å lede deg selv gjennom tankene dine på med terapi.
Mellom kroppsdeler
Dette er en mer spesifikk type kommunikasjon og er ikke så psykisk. Det innebærer at et av organene dine sender en melding til sentralnervesystemet ditt.
Tenk deg for eksempel følelsene av kulde eller varme, kiling eller svie. Dette er også intrapersonlig kommunikasjon, men på et annet nivå.
Siste tanker
Snakker du med deg selv? Bruker du denne typen kommunikasjon gjennom dagen? I så fall, til hvilket formål? Å ta vare på ditt indre språk og alt du sier til deg selv er avgjørende for å nyte god mental helse.
Å snakke med deg selv er en lært oppførsel. Av denne grunn er det viktig å gjennomgå den indre dialogen din og sørge for at den er tilpasningsdyktig, nyttig og en god venn for deg. Hvis du føler at din indre tale gir deg ubehag, lytt til deg selv og be om profesjonell hjelp hvis du føler at du trenger det.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Alderson-Day, B., y Fernyhough, C. (2015). Discurso interno: desarrollo, funciones cognitivas, fenomenología y neurobiología. Boletín psicológico , 141 (5), 931-965. Disponible en: https://doi.org/10.1037/bul0000021
- Kross, E., Bruehlman, E., Park, J., et al. (2014). Self-talk as a regulatory mechanism: how you do it matters. Journal of personality and social psychology, 106(2), 304-324. Disponible en: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24467424/
- Kross, E., Vickers, B. D., Orvell, A., et al. (2017). Third‐person self‐talk reduces Ebola worry and risk perception by enhancing rational thinking. Applied Psychology: Health and Well‐Being, 9(3), 387-409. Disponible en: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29171194/
- Morin, A. (2018). The self-reflective functions of inner speech: thirteen years later. In P. Langland & A. Vicente (Eds.), Inner Speech: New Voices (pp. 276-298). Oxford University Press. Disponible en: https://www.researchgate.net/publication/316994184_The_self-reflective_functions_of_inner_speech_Thirteen_years_later
- Orvell, A., Ayduk, Ö., Moser, J. S., et al. (2019). Linguistic shifts: A relatively effortless route to emotion regulation? Current Directions in Psychological Science, 28(6), 567-573. Disponible en: https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0963721419861411?journalCode=cdpa
- Moser, J. S., Dougherty, A., Mattson, W. I., et al. (2017). Third-person self-talk facilitates emotion regulation without engaging cognitive control: Converging evidence from ERP and fMRI. Scientific reports, 7(1), 1-9.Disponible en: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5495792/