Ideologisk ekstremisme og metakognisjon
Nåværende politiske og sosiale konflikter har tvunget forskere til å ikke bare flytte oppmerksomheten sin til det som skjer, men også til hvordan hjernen til ekstremister fungerer. Frem til nå, visste vi ikke om de som er for ideologisk ekstremisme gjør det bare når det kommer til ideer og spesifikke emner, eller om det er noe bredere og mer komplekst.
Nylige studier viser at det er sannsynlig at de ikke gjør det på spesifikke emner. Ekstremister kan være radikaler i nesten hvert aspekt av livet ditt, noe som gjør at enda flere spørsmål dukker opp. Er det et personlighetstrekk koblet til denne typen atferd? Og hva er det ideologisk ekstremisme egentlig gjemmer?
Studiet vi snakker om i dag fokuserte på mennesker som er enige i en slags ideologisk ekstremisme og forholdet det har med metakognisjon. Men først, hva er metakognisjon? Det er en prosess hvis folk lærer å resonnere gjennom. Den krever konstant refleksjon og er kunnskapen man har om kunnskapen selv, om hva man vet og ikke vet.
Eksperimentet på ideologisk ekstremisme
Nevroforskeren Steve Fleming og teamet hans ved University College London utførte en studie for å måle en prøvegruppes evne til å identifisere en feil.
Målet var å se om individene som hadde radikale politiske syn på ting hadde utviklet dogmatiske meninger fordi de var trygge på sine meninger, eller om troen deres, på den annen side, var produktet av metakognisjonsproblemer (tankene deres om deres egen måte å tenke på).
Deltagerne svarte på spørreundersøkelser som målte deres tro og politiske ideologier når det gjaldt alternative syn på verden. Fra resultatene på spørreundersøkelsen, identifiserte forskerne de hvis synspunkt absolutt var radikalt.
Å måle metakognisjon
Så snart de hadde blitt klassifisert, ble deltakerne bedt om å observere to bilder med små prikker og finne ut hvilket som hadde flere prikker.
Etterpå ble de bedt om å sette en pris på hvor sikre de var på svarene sine. Faktisk betalte forskerne dem kontant for å incentivere veldig presise svar.
Deretter fortalte de pasientene hvilket bilde som hadde flest prikker. De mest radikale individene hadde problemer med å innrømme at de tok feil, selv når de fikk bevis som motsa dem.
“Vi fant at mennesker som har radikal politisk tro har verre metakognisjon enn de med mer moderate synspunkter.”
-Dr. Steve Fleming-
Redusert evne til å godta nye bevis
Resultatene av forskningen til Dr. Fleming viste at radikale mennesker har en redusert evne til å stille spørsmål til ideene de virker sikre på.
De som støtter sterk ideologisk ekstremisme viser stor motstand mot å endre troen sin i møte med bevis som motsier dem. Dermed er evnen til å reflektere over deg selv og det du mener direkte relatert til evnen til å legge til nye bevis til tidligere fastsatt tro for å ta mer nøyaktige avgjørelser.
“De har ofte en feilplassert sikkerhet når de faktisk tar feil om noe, og viser motstand mot å endre troen sin i møte med bevis som beviser at de tar feil.”
-Dr. Steve Fleming-
Ideologisk ekstremisme: Den tunge byrden av et rigid sinn
Resultatene fra denne studien er veldig interessante. Å ta beslutninger basert på prikker er ikke så veldig overbevisende: Folk føler ikke at dette er “personlig”. Likevel forsvarte de mest radikale individene de feilaktige svarene sine, og ignorerte beviset fullstendig.
Dette inviterer oss alle til å reflektere. Denne typen dårlig metakognisjon er en kognitiv byrde som strekker seg til felter utover politikk. Andre studier på samme emne ser ut til å fastslå at de som har kognitive vanskeligheter når de tilpasser seg til endringer, har større sannsynlighet for å være autoritære og nasjonalistiske. Det virker som at dette oversettes til en følelse av overlegenhet av deres egen ideologi.
José Manuel Sabucedo, professor innen sosialpsykologi ved University of Santiago de Compostela, dedikerte mange år av sitt akademiske liv til å studere autoritærisme. Han sier at autoritære holdninger er direkte knyttet til konseptet kalt naiv realisme: Når folk blindt tror at virkeligheten er akkurat slik de oppfatter den.
“Forståelsen, som øyet, selv om den lar oss se og oppfatte alle andre ting, oppfatter ikke seg selv; og det krever kunst og smerte å sette den på avstand og gjøre den til sin egen gjenstand.”
-John Locke-
