Hyper-empati-syndromet: For mye av det gode

Det er som om personer med hyper-empati-syndrom har lange antenner som plukker opp alle emosjoner som vibrerer rundt dem.

Men de ender opp med på miste seg selv i andre personers behov og forgifter seg selv med for mye medfølelse, og føler seg til og med skyldige for smerten som andre opplever. Det er smertefullt og utmattende.

Kanskje du er overrasket over at dette er et “syndrom”. Går vi for langt i å merke tilsynelatende “normal” oppførsel som patologisk?

Svaret er nei, og det er en forklaring på det. Dersom DSM-V markerer hyper-empati som en karakteristikk på personlighetsforstyrrelser, så er det en god grunn til det.

Enhver oppførsel som gjør det vanskeligere å forholde seg til andre mennesker, forårsaker lidelse, og hindrer deg i å leve et normalt liv, trenger en diagnose og en eller annen form for behandling.

Personer med for mye empati, eller hyper-empati, som viser et vedvarende mønster av lidelse og manglende evne til å fungere i sine sosiale, personlige og profesjonelle liv, viser tegn på en personlighetsforstyrrelse.

Det er viktig å klargjøre at det er en forskjell mellom å være veldig følsom og å ha hyper-empati-syndrom.

For eksempel, i den interessante boken Women Who Love Psychopaths, snakker psykiater Sandra L. Brown om hvordan mange kvinner ikke bare forstår den psykopatiske oppførselen til partnerne sine, de ender til og med opp med å rettferdiggjøre den.

Med andre ord, forhindrer deres overdrevne empati dem i å se rovdyret foran seg. Faktisk benytter de utrolig sofistikerte, smarte måter for å rettferdiggjøre deres partners voldelige handlinger på. Dette er tydelig bevis på at hyper-empati-syndrom er en tilstand det er verdt å tenke på og snakke om.

Empati og hyper-empati, den fine linjen mellom balanse og patologi

Dersom empati er en positiv, nyttig og ønsket attributt, kan du kanskje tenke at det ikke er noe galt med å ha “for mye” av det. Men som med alt annet i livet, er det best å ha en sunn balanse.

Hyper-empati påvirker dine muligheter til å separere deg fra andre mennesker. Empati er å sette deg selv i andres sko. Men det er viktig å understreke at når du gjør det, slutter du aldri å være deg selv.

Det er også viktig å gjenkjenne de ulike formene for empati du kan oppleve, hvilke som er sunne og hvilke som kan krysse grensen til patologi.

• Affektiv empati: Dette handler om evnen til å føle emosjonene og følelsene som andre opplever og ha medfølelse for dem. Du føler det de føler.
• Kognitiv empati: Dette gir deg mer komplett og nøyaktig kunnskap om innholdet i en annen persons sinn. Du vet og forstår hvordan de føler seg.
• Overdreven empati, eller hyper-empati: Dette involverer både et speil og en svamp. Ikke bare føler du hva den andre personen føler, men du lider på grunn av det. Det er en fysisk smerte som forårsaker angst og utsetter deg for deres behov. Du klarer ikke å se hvor du selv slutter og de begynner.

Hvordan er det å ha hyper-empati-syndrom?

Nedenfor beskriver vi karakteristikkene til personer med hyper-empati-syndrom for å hjelpe deg å skille mellom emosjonell følsomhet og patologisk hyperfølsomhet. I tillegg vil vi vise deg hvordan DSM-V identifiserer disse oppførslene.

• Først opplever personer med hyper-empati et sammenbrudd av sin egen identitet og sosiale evner.
• Det er vanlig for dem å utvikle forstyrrelser med tvangshandlinger og psykoser.
• De har en tendens til å ha humørsvingninger, og går fra dype depresjoner til euforisk glede.
• De er tålmodige og avhengige. De ønsker å løse alles problemer for å stryke bildet de ønsker å projisere av seg selv, som verdifull og nødvendig. De trenger konstant samhandling og validerer seg selv gjennom å gjøre tjenester. Dersom noen prøver å sette grenser for dem, føler de seg såret og avvist.
• De er også ofte overbeskyttende og underminerer andre personers selvstendighet.
• Den overdrevne empatien gir dem alvorlige problemer med å være produktive på jobben. De føler det som om ingen forstå altruismen deres, behovet deres for å støtte og hjelpe andre.
• Sist men ikke minst, ser du ofte at de beveger seg fra overdreven empati til harme. De har opplevd så mye skuffelse at de ender opp med å isolere seg selv, neddykket i raseri og motløshet.

Hva kan du gjøre dersom du har for mye empati?

Nå lurer de fleste av dere sikkert på hva som gjør at noen lider så mye av å ta på seg andre personers følelser. Vel, det har vært mange framskritt innen emnet de senere årene. Faktisk, oppdager forskerne den genetiske og nevrokjemiske basisen til hyper-empati.

Forskerne lærer mye av såkalte empatispektrumsforstyrrelser, som Aspergers syndrom, hyper-empati-syndrom og borderline personlighetsforstyrrelse. Det er et interessant tema som vil gi betydelige svar og bedre behandlingstilnærminger de neste årene.

For nå er svaret enkelt dersom du lider av for mye empati: oppsøk profesjonell hjelp.

Enten du er i det mest patologisk ekstreme spektrumet av empati, eller du bare er hypersensitiv eller overfølsom, er det alltid lurt å lære teknikker som kan hjelpe deg å sette grenser, ha mer kontroll over tankene dine, ta bedre vare på dine egne behov og definere din egen identitet og selvtillit mer nøyaktig.

Ikke glem at overdreven empati ikke bare gjør deg oppskaket. Det separerer deg også fra resten av verden.

Det er ikke verdt å holde fast på en verden med vedvarende tomhet og lidelse. Ta det første skrittet.