Hvorfor du ikke alltid kan tilgi og glemme
Noen ganger skjer det: du kan verken tilgi eller glemme. Selv om du vet at den ideelle, sunneste og til og med den mest nødvendige handlingen vil være å tilgi og gå videre, klarer du ikke det. Det er fordi det ikke finnes noe magisk triks for å oppnå det, og det er ikke alltid så enkelt. Noen ganger vil du kanskje ikke engang gjøre det.
Vi har alle hatt dårlige erfaringer. Du bærer med deg dine arr av skuffelse og splinter av traumatiske opplevelser. Dessuten har du sikkert allerede tilgitt mange ganger. Noen opplevelser etterlater imidlertid en permanent fordypning i hjertet ditt, og du sitter igjen med restene av stille smerte.
Noen nag varer i flere tiår, og elementer fra fortiden din forblir ofte hos deg, i din nåtid. Likevel er denne typen tilværelse verken behagelig eller sunn. Alt som vedvarer, motsetter seg og visker ut din evne til å stole på livet og mennesker igjen, tar bort følelsene av velvære og lykke.
Finnes det kanskje en nøkkel til å overvinne denne typen situasjoner? La oss ta en titt.
“Å være i stand til å glemme betyr tilregnelighet.”
– Jack London –
Hvorfor kan du ikke tilgi eller glemme?
“Tilgi og glem” er ofte gitt råd. Det er noe du har vokst opp med og som du har integrert i ditt mentale register. Noen østlige land ser faktisk på utøvelse av tilgivelse som en måte å bevare sosial harmoni på.
Men i Vesten bruker vi tilgivelse som en mekanisme for å avlaste en byrde, gjenopprette psykisk balanse og bringe avslutning. Folk vet faktisk at det å tilgi anbefales og er en god øvelse for positiv mental helse. Når det er sagt, kommer problemet når vi verken kan tilgi eller glemme.
Vitenskapen har studert dette fenomenet i ganske lang tid, og psykologien er spesielt interessert i å oppdage de individuelle forskjellene mellom oss. Det er fordi noen av oss er i stand til å tilgi virkelig alvorlige handlinger (bakvaskelse, utroskap, tyveri …), mens andre ikke engang vil tilgi en venn for å ha glemt bursdagen sin.
Hva er årsaken bak disse forskjellene?
Tilgivelse er alltid et personlig valg, en viljestyrt handling som kommer (eller ikke kommer) når vi føler oss klare.
Tilgivelse er ikke et valg, det er en prosess
Når du ikke kan tilgi eller glemme, ligger årsaken i den emosjonelle skaden du har lidd. Jo større vekten er, jo mer tid trenger du for å bearbeide det som skjedde og helbrede denne lidelsen lag for lag. Dessuten er vi alle forskjellige. Derfor gjør ikke alle det i samme hastighet.
Generelt er det å tilgi de som har såret deg en del av epilogen til din følsomme helbredelsesreise. Det er det siste punktet du håper å kunne løsrive deg helt fra forrige etappe med. Noen klarer å gjøre det tidligere ettersom de har behandlet og akseptert opplevelsen raskere.
På den annen side vil andre aldri gjøre det. Enten fordi de ikke vil eller fordi de sitter fast. De er fanget i følelsene av sinne og harme. Å ikke være i stand til å gi slipp på negativt valenserte følelser gjør minnene sterkere og får dem til å fortsette å lide.
Universitetet i München (Tyskland) utførte forskning som hevder at kun når vi er i stand til å gi emosjonell tilgivelse, oppnår vi større mentalt velvære. Men de som tilgir av forpliktelse (hul tilgivelse), oppnår ingen fremgang fordi de fortsatt føler harme.
Det som skjedde var traumatisk og du vil ikke tilgi
Det er klart at tilgivelse er et virkelig personlig valg. Det er også sant at det finnes traumatiske opplevelser der smerten er så enorm at muligheten for tilgivelse rett og slett ikke eksisterer. Nok en gang bør det bemerkes at hver opplevelse er unik og at enhver partikularitet må forstås.
Robert Enright er leder av International Forgiveness Institute og en pioner innen studiet av tilgivelse. Han hevder at vi ofte har feil oppfatning om hva tilgivelse er. Han foreslår at vi bør huske på følgende:
- Å tilgi betyr ikke at du unnskylder det gale som er gjort. Når du tilbyr din tilgivelse, rettferdiggjør du ikke noe, og du forventer heller ikke forsoning.
- Handlingen med å tilgi er ment å avslutte et stadium og redusere harme, sinne og emosjonelt ubehag som kan føre deg til mentale tilstander med høy kronisk slitasje.
Noen ganger forblir forbitrelsen dypt i deg, og endrer måten du forholder deg til andre på. Tilgivelse er en del av emosjonell helbredelse, og det er alltid tilrådelig å ta det siste steget. Om du gjør det eller ikke er selvsagt ditt personlige valg.
Konsekvensene av verken å tilgi eller glemme
Vi har alle våre egne historier, våre “kunne ha vært” og våre “burde ha gjort”. Men jo mer nag du opprettholder, jo dårligere blir livskvaliteten din. Når du ikke kan tilgi eller glemme en tidligere krenkelse, kan her og nå bli uholdbart.
For eksempel kan du miste tilliten til mennesker, være redd, bli offer for angst og posttraumatisk stress, og oppleve den slags minner som gir deg søvnløse netter. Hvis du synes det er vanskelig å ta kontroll over livet ditt, be om eksperthjelp. Om du velger å gi tilgivelse til de som har såret deg eller ikke, er et alternativ du kan vurdere senere. Det du trenger å gjøre nå er å ivareta dine sår og psykgiske ubehag.
Til slutt gjennomførte University of San Andrés (Argentina) forskning som hevder at handlingen med å tilgi reduserer emosjonell lidelse ettersom minnene ikke lenger er så tilstede. Følgelig er det rom igjen for nye muligheter og lykke. Hvorfor ikke prøve det?
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Enright, R.D. & Fitzgibbons, R. (2015). Forgiveness therapy: An empirical guide for resolving anger and restoring hope. Washington, DC: APA Books.
- Smedes, L. (1984). Forgive and forget. San Francisco: Harper & Row.
- Lichtenfeld, S., Buechner, V. L., Maier, M. A., & Fernández-Capo, M. (2015). Forgive and Forget: Differences between Decisional and Emotional Forgiveness. PloS one, 10(5), e0125561. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0125561
