Hvordan personer som lider av OCD behandler informasjon

De som lider av OCD tolker data fra omgivelsene på en annen måte. Dette kan forklare hvorfor de opplever tvangstanker og tvangshandlinger. I denne artikkelen forklarer vi hvordan de behandler informasjon.

Skrevet og verifisert av psykologen Gorka Jiménez Pajares.

Siste oppdatering: 10 april, 2023

De som lider av OCD opplever ekstra vanskeligheter når de ønsker å handle raskt og effektivt. De kan ende opp med å investere en god del av ressursene sine, i hovedsak tid og energi, i formål som er totalt uproduktive.

Det er faktisk registrert tilfeller av OCD-lidende som dedikerer mer enn åtte timer om dagen til problemer knyttet til sine tvangstanker og ritualer. Dette gir deg en idé om hvilken innflytelse denne typen atferd kan ha i deres daglige liv.

Noen eksperter skiller mellom heltids- og deltids-OCD. De hevder at innblandingen av påtrengende tanker (tvangstanker) og avledede handlinger (tvangshandlinger) er mye mer intense hos førstnevnte.

Tvangslidelse (OCD)

Personer som lider av OCD manifesterer tvangsreaksjoner. Slik avslutter de for øyeblikket angsten forårsaket av tvangstankene sine.

«Hvis jeg ikke ber fem ganger i timen, kommer det til å være et jordskjelv på jernbanestasjonen der mannen min jobber». OCD-lidene kan oppleve denne typen tanker i årevis og til og med tiår. De produserer intens lidelse.

Ved å oppføre seg på denne måten søker OCD-lidende å redusere sannsynligheten for at den negative situasjonen oppstår. Oppførselen deres er imidlertid langt fra realistisk og ofte overdreven.

Tvangstanker kan ta mange former. De kan være tanker, som den vi beskrev ovenfor, men de kan også være bilder. For eksempel, «Hver gang jeg ser onkelen min Peter i tankene mine, må jeg ringe ham så han ikke mister jobben.» Alternativt kan de være impulser. For eksempel, «Idiot. Idiot. Jeg beklager, jeg vet ikke hvorfor, men jeg sier bare dette ordet hver gang jeg begynner å snakke med noen.»

Forverringen produsert av denne lidelsen er ekstremt invalidiserende. De mellommenneskelige, akademiske, arbeids- og familieområdene til den lidende kan bli sterkt påvirket. Dette multipliserer frustrasjonen, angsten og ubehaget de opplever. Det antas at OCD er en depressogen klinisk entitet som betyr at den forårsaker depresjon hos pasienten.

Hvordan pasienter med OCD behandler informasjon

Som en konsekvens av visse pedagogiske stiler da de var unge, kan personer med OCD gjøre feil i informasjonsbehandlingen når de er eldre. Når foreldre er perfeksjonister, er fokusert på å overføre ansvarsverdier, eller lider av OCD selv, vil barna sannsynligvis ende opp med å utvikle lidelsen (Belloch, 2020).

Denne kliniske entiteten er preget av tre typer endringer i informasjonsbehandling. For det første har de som lider problemer med å «sortere klinten fra hveten». Dette betyr at de har vanskelig for å identifisere hva som er viktig i en stor mengde informasjon. For det andre sliter de når det kommer til å kategorisere dataene. For det tredje ønsker de å kontrollere all informasjon, både den relevante og den irrelevante.

Følgelig er det en hyperstrukturering av informasjon. Dette hindrer dem i å kunne gi spådommer om konteksten sin. De besitter så mye informasjon at deres mentale system blir overbelastet. For å kompensere tyr de til ekstremt rigide prosesser, som ritualer (Belloch, 2020). Blant informasjonsbehandlingsfeilene som er funnet, er følgende verdt å nevne:

Overdrevet ansvar

OCD-lidende tror at de er i stand til å forhindre at en katastrofal hendelse inntreffer. De overvurderer sin evne til å påvirke eller kontrollere. De mener at muligheten for at det kan skje avhenger av dem. Dermed føler de seg ansvarlige for om hendelsen inntreffer eller ikke.

De mener også at det er like ille å ikke gjøre noe som å gjøre noe. For eksempel, «Selv om jeg har stoppet meg selv fra å slå Jon hver gang jeg ser ham, er det like ille som om jeg hadde gjort det.» Dette er et eksempel på impulsiv besettelse. Det gir et overdreven ansvar. Følgelig føler personer som lider av OCD seg mer skyldige over unnlatelsesfeil sammenlignet med de uten lidelsen (Belloch, 2020).

Derfor er det situasjoner der en som lider av OCD ville føle seg ekstremt ansvarlig, mens en person uten lidelsen ville føle lite eller intet ansvar.

Overvurdering av tankens betydning

For OCD-syke kan en typisk setning være: «Det er min plikt å forhindre at noe vondt skjer.» De føler ekstremt ubehag på grunn av sine tvangstanker og gjør alt for å redusere det. Men når de prøver å utøve et stramt grep om innholdet som er brutt inn i tankene deres, blir det enda mer påtrengende.

For å illustrere dette tilfellet foreslår vi en øvelse: Ikke tenk på en grønn hund. Hvis du tenker på en grønn hund, blir det et jordskjelv. Det er viktig at du ikke tenker på en grønn hund. Å bli fortalt at du ikke skal tenke på den grønne hunden, har en tendens til å gjøre at den hele tiden dukker opp i tankene dine, og den blir påtrengende. Noe lignende forekommer ved denne lidelsen.

Behovet for å kontrollere tankene sine

OCD-lidende føler at de hele tiden må overvåke og fokusere all oppmerksomheten på tankene sine. Siden det er umulig å hevde en slik grad av kontroll, mister de den ofte. Å miste kontrollen betyr at de ikke er i stand til å underkaste tankestrømmen sin vilje, og de føler seg som en fiasko. Derfor tyr de til tvangshandlinger.

OCD-lidende viser forskjellige feil når de behandler informasjon. For det første har de en tendens til å ønske å overvåke all informasjon i tilfelle de kan gå glipp av noe viktig. Dette overvelder deres behandlingssystem.

I tillegg føler de ekstraordinært ansvar for hva de tenker. De tror at ved å tenke på det, kan det skje; eller at det er like ille å tenke på det som å gjøre det. Dette gjør at de legger enestående vekt på tankene sine.

Takket være forskning har det blitt utviklet psykologiske behandlinger som er effektive og trygge i denne kliniske lidelsen. For eksempel CBT, aksept- og forpliktelsesterapi, eksponering med responsforebygging og metakognitiv terapi. Når det er sagt, er det fortsatt nødvendig med ytterligere forskning.