Hvordan lære deg å bekjempe tvangstanker
1 av 50 mennesker er påvirket av tvangstanker. Dette er en av de psykologiske problemene mennesker har en tendens til å skjule hvis de sliter med det. En tvangstanke er en tanke som du fester deg helt fast ved og ikke klarer å få ut av hodet igjen. Generelt sett er ofte tvangstanker fulle av bekymring på et irrasjonelt eller absurd nivå. Alle disse tankene forårsaker unødvendig lidelse. I denne artikkelen vil vi snakke om hvordan du kan bekjempe tvangstanker.
Vi har alle hatt dårlige dager eller havnet i krangler eller diskusjoner som har ødelagt dagen for oss. Disse situasjonene gjør gjerne at vi bruker resten av dagen på å tenke på dem og analysere hva vi kunne gjort annerledes eller hvordan vi kunne reagert på en bedre måte. Selv om vi kanskje har lyst til å slippe taket og komme oss videre så klarer vi ikke å slutte å tenke på situasjonen. Selv om vi ikke kan forandre på noe så går tankene gjennom det hele igjen og igjen og det blir til en situasjon der man skulle ønske at man kunne stoppe, men man klarer det ikke. Dette er et eksempel på en tvangstanke.
Tvangstanker som et psykisk problem
Vi kan alle oppleve å ha tvangstanker innimellom. Det betyr at noen av disse tankene ikke nødvendigvis varsler om et problem eller en sykdom. For noen er det allikevel et psykisk problem, siden disse tankene markant kan forandre livene deres. I tillegg har de en tendens til å skjule disse tankene. Det er flaut å innrømme at du har noe du opplever som rart og stygt ved deg selv.
For disse menneskene er tvangstankene et tilbakevennende problem. Tvangstankene de har fokuserer gjerne på absurde bekymringer og selv om menneskene gjerne vet at de er absurde kan de ikke unngå å bekymre seg. Et klassisk eksempel på en tvangstanke er: “kunne jeg gjort noe uærlig, ulovlig eller alvorlig kriminelt?”
Årsaker til tvangstanker
Tvangstanker kan oppstå av mange grunner og kanskje heller en kombinasjon av flere faktorer. En av de mest vanlige grunnene henger sammen med fremtiden og behovet noen har for å kunne forutse hva som skal skje. Vi vil vite hva som skal skje for å kunne forberede oss og kanskje mest av alt forsikre oss om at noe tragisk ikke kommer til å skje i livene våre i nærmeste fremtid. Vi vil ha kontroll over noe som ikke lar seg kontrollere, hvilket vi ikke kan få. Uforutsette ting skjer hver eneste dag.
En annen årsak til tvangstanker er vår lave toleranse for angst. Vi lever i en verden der vi stadig vekk har dårlig tid og konstant blir bombardert av forskjellig stimuli og informasjon. Vi tvinges til å alltid være opptatt med noe. Alt dette genererer mye stress og kan føre til angst. Det er en normal ting som kroppene våre er forberedt på, men ikke sinnene våre. Når vi får en tanke som får oss til å bli nervøse vil vi stilne den eller få den til å forsvinne med det samme. Vi pleier ikke å reflektere over den.
Den siste grunnen er noe vi kan kalle “grusomheten”. Grusomheten er overbevisningen om at alle utfordringer er “grusomme”. Vi tror gjerne at vi er universets sentrum og derfor blir alle tilbakeslag gjerne sett på som verdens ende. Denne tendens til å overdrive problemene og det de tar med seg er en av grunnene til at man utvikler tvangstanker. Selv om dette er de tre hovedgrunnene bak tvangstanker finnes det flere, sånn som overtro, en overdreven følelse av skam, frykt for å bli latterliggjort osv.
Hva bør man gjøre for å bekjempe tvangstanker?
Tvangstanker har noen karakteristikker som er lette å definere og som kan hjelpe oss å nøytralisere den negative påvirkningen de har. Denne lidelsen kan 100% kureres eller effekten av den kan reduseres til det punktet at tankene kan ignoreres. Vi kan alle bekjempe tvangstanker uten å måtte ty til medisiner. Allikevel er det helt nødvendig å gå til en form for behandling.
Behandlingen baserer seg gjerne på å lære å tolerere angst. Jo mer angst vi har evnen til å håndtere, jo lengre kan vi holde ut når vi opplever angst. For å oppnå dette må du bli vant til angst eller i hvert fall et visst nivå av angst. Du må også lære deg å leve med usikkerhet. Vi må klare å leve uten å fokusere på de tingene vi ikke kan forutse.
På en annen side må vi også lære oss å slutte å fokusere på uviktige ting. Meste parten av problemene våre er relativt ufarlige, så en av de beste måtene vi kan håndtere dem på er å se dem i sammenheng med de større tingene. For å kunne dette må vi lære å akseptere oss selv. Vi må slette det “perfekte” bildet av hvordan vi burde være, hvilket som regel er veldig urealistisk. Vi må begynne å akseptere oss selv med alle våre skavanker. Dette vil hjelpe oss å oppnå distanse fra generelt ubrukelige tanker og spesielt tvangstanker. Vi må altså få det inn i hodene våre at “ingenting er for grusomt” for å kunne bekjempe tvangstanker.